Bergens-Filharmonien sliter
Bergen Filharmoniske Orkester trenger mer penger. - Får vi ikke en realøkning i budsjettet for 2002, frykter vi alvorlig for kvaliteten, sier direktør Lorentz Reitan.

Bergens Filharmoniske Orkester (BFO) er et nasjonalt orkester på linje med Oslo Filharmoniske Orkester, men siden 1996 har den offentlige støtten til BFO stått på stedet hvil sammenlignet med OFO. I dag får OFO tre millioner kroner mer i årlig støtte enn forholdet var mellom de to orkestrene i 1996.

- Vi er ikke ute etter Oslo-Filharmonien, men føler at støtten til oss bør ligge på samme nivå. Slik situasjonen er nå kan vi bare glemme innenlandsturneer, vi får satt opp færre av de større verkene vi skulle ønske og det blir noe som nærmer seg et umenneskelig arbeidspress på mange av musikerne gjennom skjev bemanning i ulike grupper. På sikt frykter jeg alvorlig for kvalitet, nivå, tilbud og utvikling, sier Lorentz Reitan, direktør for BFO.

Antallet musikere i BFO er blitt redusert fra 97 til 91. Nå ønsker orkesteret å komme opp på 96-nivå, og ønsker på sikt å gå opp til 106 musikere. I budsjettsøknaden til Kulturdepartementet for 2002 ønsker orkesteret en økning i støtten på til sammen 6,4 millioner kroner. Ledelsen skriver at en økning i bevilgningene er helt essensiell, blant annet for å “forsvare sin status som internasjonal institusjon gjennom en stabilisering av det kunstneriske nivå.”

- I dag tør vi ikke ansette nye folk når det blir ledige stillinger, for da binder vi oss budsjettmessig. Og siden det ikke finnes et frilansmiljø her i byen som man har i Oslo, er vi nødt til å fly inn gjestemusikere når vi setter opp større verk. Med reise-, hotell- og diettutgifter koster slike gjestemusikere oss tre ganger så mye som det ville gjort i Oslo. Tar man med at honorarkravene til både dirigenter og solister har økt betraktelig i det siste, blir situasjonen anstrengt.

- Vi opplever dette som å slite i motbakke, og situasjonen er en ekstra belastning på orkesteret. Fortsetter utviklingen slik kan vi ikke opprette orkesteret som det er i dag, avslutter Reitan.

Av Øyvind Holen Foto/illustrasjon: