Høyre: Opphavsmannens eiendomsrett står fast
POLITISK RUNDSPØRRING: Er fri fildeling verneverdig? Bør i så fall åndsverkloven endres? Hvor mye overvåkning kan vi tillate på nettet? Ballade har fått de politiske partienes synspunkter på fildeling, regelverk og håndhevelse. I dag er det Høyres kulturpolitiske talsmann Olemic Thommessens tur.

Av Carl Kristian Johansen og Tellef Øgrim

Kulturpolitikk kommer kanskje ikke til å stå øverst på dagsordenen i den kommende valgkampen. Likevel er det sannsynlig at problemstillinger som kan kobles til åndsverkloven og fildeling på Internett vil dukke opp i debatten, ikke minst fordi de i tillegg til kultur berører både politi og personvern.

Den teknologiske utviklingen går raskt, og mange hevder at partiene ikke henger med.

Ballade har foretatt en rundspørring på Stortinget for å lodde dybden i kunnskapen og avdekke holdningene til åndsverk og fildeling. Er fildelingen verneverdig? Bør i så fall åndsverkloven endres? Hvor mye overvåkning kan vi tillate? Debatten på dette feltet har vært preget av skyttergravsmentalitet, spørsmålet er om vi kan håpe på et bedre debattklima der både prinsipper og konkrete tiltak kan vurderes nøkternt.

Åndsverkloven ble sist revidert i 2005, den nye innlemmelsen fikk navnet mp3-loven. Den rød-grønne regjeringen har sagt at den skal ta opp åndsverkloven til revisjon i løpet av 2009. Kanskje kommer saken til Stortinget i høst, men ikke før valget. Det har ikke kommet signaler på hvor omfattende revisjonen vil bli eller om sentrale prinsipper som eksemplarframstillingsretten og retten til tilgjengeliggjøring skal endres.

Partiene har hittil hovedsaklig møtt utfordringen med åpne seminarer og rådslag. Noen få har markert seg konkret. Men hvor går de politiske skillelinjene i fildelingssaken? Mener partiene i bunn og grunn det samme bak fernisset av politisk retorikk? Eller vil holdningene til disse problemstillingene, som skal veie opphavspersonens rettigheter mot fri deling av kultur, avtegnes etter tradisjonelle politiske akser, med fokus på eiendomsretten og kommersielle næringsaspekter til høyre for sentrum, og de kollektive rettene til venstre?

I dag slipper vi til Høyre.

Mener partiet at fri fildeling er en positiv kraft i utviklingen av Internett?

- Fri fildeling er et lite spesifikt begrep. Høyre mener at fildelingsteknologi er et gode, men at ulovlig fildeling, det vil si fildeling i strid med opphavsmannens krav på beskyttelse av sitt åndsverk, er en trussel mot fremtidens åndsverksproduksjon og representerer en uakseptabel inngripen i privat eiendomsrett

(Ballade definerer i denne sammenheng fildeling som brukerstyrt opp- og nedlasting av både rettighetsbelagte og "frie" mediafiler. En artist eller opphavsmanns gratis tilgjengeliggjøring, for eksempel på egen hjemmeside, holdes utenfor.)

Er verdien av fildelingen i så fall så stor at man ikke bør begrense den?

- Fildeling må reguleres i vårt lovverk gjennom beskyttelse av opphavsmannens rettigheter i Åndsverksloven.

Mener dere at man kan regulere fildelingen, i så fall på hvilken måte?

- Ulovlig fildeling er regulert i Åndsverksloven. Det er mulig å bruke ressurser på å finne ansvarshavende personer bak de ulovlige fildelingsnettverkene eller de som bidrar til at ulovlig fildeling finner sted. Dette kan skje gjennom en styrking av politiet. Vi registrer at man i EU har innført såkalt IPRED-lovgivning, men er betenkt til flere sider av denne saken. Vi mener et inngrep for å få tilgang til informasjon som kan avdekke kriminelle handlinger kun skal skje av politimyndighet etter en kjennelse for å ivareta rettssikkerhet og personvern.

Flere undersøkelser, blant annet de foretatt av det svenske STIM (TONO i Sverige) og Handelshøyskolen BI tyder på at det er betalingsvilje der ute, også blant fildelerne. Hvordan vil partiet stimulere til videre innovasjon av betalingstjenester som kan overflødiggjøre den ulovlige delingen av opphavsbeskyttet materiale?

- Partiet har ikke meislet ut konkret politikk på dette området, men mener det er mulig å lage forretningskonsepter rundt distribusjon på nett med betalingstjenester. Spotify er et eksempel på det.

Kan man/bør man kunne etablere et system for kompensasjon/avregning av musikkfiler som brukerne selv velger å distribuere i nettverk?

– Høyre har ikke drøftet dette konkret, men ser betenkeligheter med at alle skal betale en avgift inn for tjenester som benyttes av noen i større eller mindre grad. Det er også komplisert å lage et fordelingssystem for inntektene av denne avgiften ut igjen til opphavsmannen.

Hva med en kollektiv kompensasjonsordning finansiert over skatteseddelen, med en størrelse som er fastsatt av Stortinget, på samme måte som kopiering til privat bruk kompenseres i dag?

- Høyre er mot å gjøre alle skapende kunstnere om til statspensjonister. Vi snakker også her om svært store beløp, vi må huske på at dette ikke bare dreier seg om musikk – dette dreier seg om alle skapende mennesker som bidrar gjennom digitale plattformer inn i kunnskapsøkonomien. Musikk, film, bilder, reklame, nyheter … og så videre, alle er de avhengige av opphavsrettslig beskyttelse.

Er Høyre villig til å ta opp enerettene i åndsverkloven, nærmere bestemt eksemplarframstillingsretten og retten til tilgjengeliggjøring, til ny diskusjon, så fremt dette kan bidra til en styrking av balansen mellom rettighetshaverne og internettbrukernes interesser?

- Høyre er meget kritisk til å rokke ved de rettighetene som ligger i Åndsverksloven. Det er likevel slik at Åndsverksloven nok kan ha behov for en modernisering i tråd med de teknologiske utfordringer og muligheter vi har i vår tid.

Det er bred enighet om at opphavsretten også gjelder på Internett. Hvordan bør vi i så fall prioritere håndhevingen av åndsverkloven, og hva må til for å gjøre denne håndhevingen effektiv?

- Man må kunne rettsforfølge de som åpenbart ikke respekterer opphavsrettens bestemmelser. Det er behov for økte ressurser til politiets arbeid på dette området. Det er dessuten selvsagt viktig at det foreligger lovlige alternativer, noe som selvsagt er aktørenes eget ansvar å sørge for.

Hvor langt bør vi være villige til å gå i håndheving av åndsverkloven på Internett i forhold til personvernet?

- Personvernet skal ivaretas. Høyre er derfor skeptiske til at nettoperatørene skal få rollen som angivere. Det er politiet som påtalemyndighet som skal innhente dokumentasjon og som skal etterforske mulige lovbrudd.

I en utredning fra Personvernkommisjonen (NOU 2009: 1 "Individ og integritet") foreslås det en nemd for Internett. Denne nemden skal være forpliktende for nettleverandører, og det skisseres at nemden skal kunne jobbe raskt, effektivt og sørge for tilstrekkelig vern av opphavsmennenes interesser og prinsippet om fri utveksling av kultur på Internett. Hva mener partiet om etableringen av en slik nemd?

- Det kan være en god idè.

Venstre ønsker en offentlig utredning av fildeling og opphavsrett på Internett i form av en NOU for så raskt som mulig å skape et felles kunnskapsgrunnlag, og foreslå politiske løsninger. Hva mener Høyre om en slik utredning, og hvilke problemstillinger (de viktigste) bør i så fall inn i en slik NOU?

- Høyre mener det tar tid å lage en NOU. Politikerne er alltid i etterkant av utviklingen. Hvis det skal gjøres politiske vedtak som har snarlig effekt, må kunnskapsgrunnlaget for vår lovgivning samles inn raskt og man må få handling snarest. Erfaringsmessig er derfor veien om en NOU bortkastet tid på dette området. Høyre vil heller foreslå møterekker med relevante aktørers innspill hvor referatene utgjør kunnskapsgrunnlaget og inviterte gjester er høringsinstanser.

Hva mener partiet om dagens situasjon når det kommer til forvaltningen av opphavsrett i fildelingens tidsalder?

- Forvaltning av opphavsretten kompliseres betydelig i fildelingens tidsalder. Men Høyre mener at vi er i en omstillingsperiode hvor politikerne må stå fast om noen prinsipper, eller en bunnplanke, som skal gjelde som utgangspunkt for den teknologiske utvikling, for innovasjon og for utvikling av nye forretningsmodeller. For oss består denne bunnplanken i at opphavsmannens eiendomsrett over eget åndsverk skal ivaretas. Mulighetene for å tjene penger har vist seg å være en betydelig utfordring i den digitale allmenningen. Det må fortsatt være mulig å tjene penger på å skape musikk eller andre uttrykk, løser vi ikke det undergraver vi det profesjonelle kulturlivet.

Både platebransjen, i Norge representert av IFPI og FONO, samt TONO og NOPA, som forvalter opphavsrettighetene, er entydige på at fildeling ikke autorisert av opphavsmann er årsaken til fallet i omsetning siden 2000. Forbruker/konsumentundersøkelser, for eksempel en fersk BI-rapport, tyder imidlertid på at fildelere er den gruppen som kjøper mest musikk. Det samme gjør en rapport i regi av Universitetet i Uppsala/EU fra 2007, (Musiclesson, som hevder at fildeling stimulerer til mer interesse og mer salg av musikk).

- Vi forholder oss til det materialet som blir gitt oss av ulike instanser, men har ingen egen oppfatning av hvilke undersøkelser som er mest troverdig. Det er imidlertid liten tvil om at fildelingen har svært negativ betydning – en forklaring må det jo være på at salget stuper.

Hvor viktig er det at vi kommer fram til en begrunnet oppfatning av hvor skadelig fildelingen er?

- Fildeling i seg selv er ikke skadelig så lenge den er i tråd med opphavsmennenes rett til å bestemme over eget åndsverk. Når ulovlig fildeling ødelegger for åndsverksproduksjonen, for kunstneres rett til å bestemme over sin produksjon, for retten til å kunne leve av egen skaperkraft, kan vi få en tilstand med enten et offentlig finansiert og subsidiert kulturliv, eller vi kan risikere at åndsverk ikke gjøres tilgjengelig for offentligheten i det hele tatt eller blir produsert. Man kan jo tenke seg hvor mye vekst og utvikling i andre sektorer vi ville hatt hvis alle nyproduksjon og patentberettiget materiale skulle tilgjengeliggjøres for alle som har interesse av det før man selv har kunnet lage et levebrød av egen idé.