Slowburn: Melankolsk lavfildelitetsstøyblomst
Blå bød for en uke siden på en alt for sjelden mulighet til å oppleve den finstemte eksperimentelle lavfidelitets- melankoliduoen Slowburn sammen med andre sentrale norske artister som Dipsomaniacs og Groan Alone. - Slowburn spiller når det passer seg slik, og det er dessverre ikke så ofte. Det går sjelden når vi må, det er bedre når det bare skjer, forklarer Per Gisle Galåsen til Ballade.

I all fokusen på alle fremadstormende støyorkestre og elektronikaimprovisatører fra feinschmecker-lablene Rune Grammofon og Smalltown Supersound har norske medier glemt en annen vektig bidragsyter til denne scenen; Apartment Records. Forrige helg holdt Apartment Records egen festival i Oslo med gjester fra inn- og utland. Likevel er det ingen grunn til å glemme kjernen i Apartments musikalske skattekiste, som er en av de mest kunstnerisk interessante og inspirerende duoene innenfor den alternative frimproviserte rocken på Blå. Prosjektet består av label-grunderene Per Gisle Galåen og Fredrik Sevendal Ness som begge også figurerer innenfor flere andre ledende konstellasjoner innen norsk samtismusikk, firimprovisert støy og alternativ rock.

Slowburn skiller seg likevel i stor grad fra mange av de andre aktørene som fortiden høster stor anerkjennelse og mye presse i musikkbibelen The Wire og andre spesialtidsskrifter for musikk i spenningsfeltene mellom frimprovisasjon, jazz, samtidsmusikk, gitar-rock og elektronika. De har en vennligere mer innbydende og harmonisk ansikt enn mange av sine venner og kolleger. Til å skape det egensindige og fascinerende uttrykket som er Slowburn, benytter de gitarer, orgel, vokal, klokkespill, perkusjon, synth, effekter, ukulele og det som eller måtte ligge for hånden. Begge spiller på alt.

- I motsetning til de mer rocka og bråkete prosjektene våre er Slowburns filosofi å ha bena på bordet. Vi vil skape en stemning. Den trenger nødvendigvis ikke å være god, men en ektefølt stemning skal det være. Den skal være myk, men gjerne litt forstyrrende og ute. Jeg tror vi kan si at vi er også ute etter stemninger i våre andre prosjekter/band som Marmont og DEL. Men ett av mine andre band (Ranheim) er ikke ute etter å formidle noen stemning. Vi liker bare tøffe riff og koole hooks, forklarer Per Gisle Galåen - også en viktig konsertarrangør i Oslos undergrunnsmiljø, og tidligere i Trondheim.

Fredrik Sevendal Ness gav også ut en solosingle for en tid siden, og Galåen var med i The Magnetic Tapes. Sammen har de også Del i samarbeid med folk som Kjell Runar "Killer"Jensen (ex-Motorpsycho) og Lasse Marhaug. John Birger Wormdahl (Salvatore, The White Birch, mflere) har også medvirket her. Slowburn debuterte med titommeren Tepid i 1996. Deretter kom det to sjutommere (en splitt med Echo Troopers), en kassett på nederlandske Studio Muscle, låter på samlekassetter i England og USA og samleplater i Norge. Deres første ble sluppet i 1999 til kritikerenes jubel.

- Siden den gang har vi spilt noen fåkonserter, spilt inn noen få låter og drevet med andre prosjekter. Nå veldig nylig kom det en ny 7" på New Zealandske 'Monorail! Monorail'. En singel utgitt i 42 eks. Vi fikk 10 av dem og gjør oss upopulære siden alle er vekk! Vi har derfor planer om å ta med disse låtene, samt masse eldre materiale vi ikke har rukket å gi ut på vår Cd-debut. Det skjer til høsten.

Vi lot Galåen filosofere rundt noen nøkkelord for musikken han spiller og fikk disse svarene:

Støy: Støy er som oliven. Litt godt og litt vondt. Mest godt.

Eksperiment: Eksperimenter kan gå galt, men er alltid spennende. men ikke nødvendigvis for andre enn man selv.

Harmoni/melodi: Harmonier og melodier kan sammenlignes med krem. Det er veldig godt, men man må ikke la det bli for mye!