NRF: Kalde fakta om klubbdød, byråkrati, røykelov og syting
- I kjølevannet av at jazzklubben Blå har sendt ut permitteringsvarsel til sine ansatte kommer diskusjonen om klubbdød opp igjen - heldigvis! Debatten om norske arrangørers trange kår er en viktig debatt som Norsk Rockforbund gjerne tar om og om igjen. Men for å ikke gjøre alt her i verden helt svart/hvitt, så er det på tide å nyansere litt, derfor serverer vi herved litt fakta - for å drepe noen myter, og ikke minst for å utfordre politikerne til å forstå norske konsertarrangørers utfordringer, skriver NRF-leder Monica Larsson i dette innlegget.

Av Monica Larsson, Daglig leder i Norsk Rockforbund

Norsk Rockforbund representerer norske konsertarrangører; både festivaler og rock- og bluesklubber. Selv om festivalene endelig har hatt en god økning i tilskuddene de siste årene, en tre dobling de siste 10 år i følge Musikknytt, så er det faktisk på langt nær nok i støtte til festivalene enda.

Klubbdød vs festival

Ingen av rock- og pop festivalene har i dag status som knutepunktfestival, og av alle 50 festivalmillionene, er det ca 5 millioner som går til pop, blues og rock.

Festival er risikosport og med dårlig vær er tapene enorme. Økonomisk forutsigbarhet for festivalene - altså en stadig utvidelse av festivalstøtteordningen - er derfor et must, om antallet kvalitetsfestivaler skal opprettholdes over hele landet. Norsk Rockforbund kjemper derfor for en dobling av festivalstøtten til pop og rock i 2005!

Klubbdød vs unødig byråkrati og tvang om todeling av drift

Som et trist eksempel på hvor stivbeint byråkratiet kan være ser vi eksempel på konsertstedet Blå i høst, og husker saken om nå nedlagte So What i fjor høst.
I en tid da Kulturdepartementet jobber med en stortingsmelding om kultur og næring, ’Innovasjon Norge’ skal redde landet fra oljekrisa, og kulturbasert næringsutvikling får masse oppmerksomhet - er det underlig å jobbe med konsertformidling. Konsertdrift, både på klubb og festivalnivå, kan nemlig være kulturnæring på sitt beste, og her ligger det uante muligheter i fremtiden.

Men, i motsetning til andre bransjer, eks fiskeri, jordbruk etc, kan ikke kultur (her: konsertdrift) få subsidier (her: offentlige støttepenger, eks underskuddgaranti) for å skape utvikling og etter hvert overskudd, arbeidsplasser etc. Fordi; driver man med konsertvirksomhet (altså kultur) og samtidig næring (altså selger øl og vin i baren) samtidig er man ikke støtteberettiget, altså kan man ikke søke penger fra Staten (Kulturrådet, kommunen etc). Men hvis man derimot skiller driften i en del kultur og en del næring - så kan kulturdelen få offentlige støttepenger. Dette betyr at mange spillesteder blir utsatt for en tvungen todelingen av driften, som fører med seg masse dobbeltarbeid: to styrer, to regnskapsførere, to regnskap, to "seksjoner" ansatte, etc.

Norsk Rockforbund tror bestemt at offentlige tilskudd - altså investeringer i arrangører, for eksempel innenfor Kulturrådet og kommunens støtteordninger, vil være markedsstimulerende og føre til kvalitetsmessige gode konserter for flinke arrangører dersom alle fikk muligheten til å søke støtte, - uten å måtte dele driften i en serveringsdel og en konsertdel. Og på lengre sikt vil en slik investering, på samme måte som investeringer i alle andre bransjer, forhåpentligvis sørge for stabil drift, faste arbeidsplasser, store konsertopplevelser, og ikke minst en mulighet for klubbene til å drive forutsigbart, uten å måtte leve fra hånd til munn og vente på neste bevilgning fra myndighetene.

Klubbdød pga røykeloven

De klubbene som pr. i dag ikke mottar offentlige støttekroner, av årsaker beskrevet ovenfor, subsidierer sin konsertdrift med overskuddet fra servering. Dersom det er noe overskudd da... Etter røykeloven ser mange konsertscener, her er det viktig å presiserer at dette ikke gjelder alle, at omsetningen går ned, rett og slett fordi folk går mindre ut. Når omstetningen går dårlig, og konsertdriften er et underskuddsforetak- ender bunnlinja dessverre med røde tall...

For arrangører som stort sett balanserer helt på kanten av hva som går rundt blir da røykeloven den velkjente tunga på vektskåla og kroken på døra...

Løsningen her er, som Norsk Rockforbund har jobbet for i flere år, flere støtteordninger som skaper økonomisk forutsigbarhet hos arrangørene. For eksempel ved en dobling av TARP-ordningen i Norsk Kulturråd.

Klubbdød vs syting

Norsk Rockforbund ønsker ikke å være en sytete organisasjon. Syting og klaging blir etter hvert bare oppfattet som negativt mas, noe verken publikum, sponsorer, politikere eller vi arrangører oppfatter som noe konstruktivt.

Men, det må være på sin plass og gi beskjed, fordi vi år etter år i høringer på Stortinget, i forbindelse med behandlingen av Kulturmeldingen i våres, på nytt i høstens budsjettforhandlinger, i media, etc påpeker de harde kår for konsertarrangører og hvilke enkle og billige løsinger som kreves, og blir likevel ikke hørt i form av økninger i kroner og ører. Heller ikke i samstemte krav med folkemusikken og jazzen blir vi hørt sånn at det monner for våre medlemmer. Og til sist kommuniserer vi alltid at det ikke hjelper med plaster på såret, og en redning i siste liten når nedleggelse truer, når det vi ønsker oss en forutsigbarhet slik at vi kan utvikle klubben eller festivalen vår, arrangere enda bedre konserter, for enda flere publikummere i hele landet.