GramArt: - Viktig å skille reklame og faglige vurderinger
I onsdagens Ballade ble det bekreftet fra bransjehold at Platekompaniets Topp 15-liste er noe man blir tilbudt plass på, og deretter må betale for å komme seg inn på. Daglig leder for Gramofonartistenes forening, Terje Klausen, uttaler i den forbindelse: - Hvis man utgir informasjon for å være en ting, og det faktisk er noe helt annet, er det ikke bra i det hele tatt. Vi må få avklart forholdene rundt denne typen praksis, hvis den eksisterer. I så måte er det positivt at Forbrukerombudet ønsker å se på saken, sier Klausen. IFPI-sjef Sæmund Fiskvik ser ingen etiske betenkeligheter med måten Platekompaniet annonserer på, men medgir at platekjedene i dagens klima har makt over leverandøren.

Av Knut Steen

Terje Klausen gjorde intervjuet med Ballade før orienteringen fra Platekompaniet kom på trykk sent torsdag ettermiddag. GramArt-lederen ønsket da også å ta forbehold om at de mye omtalte liste-innsalgene virkelig er måten Platekompaniet jobber på, fordi han ikke kunne se at de har erkjent denne praksisen noe sted.

- Men om dette viser seg å være sant, synes jeg det er en uholdbar praksis utifra etiske vurderinger. Det er en vesentlig forskjell på annonsebudskap og faglige vurderinger. Hvis man utgir informasjon for å være en ting, og det faktisk er noe helt annet, er ikke det bra i det hele tatt. Det er egne etiske regler for reklame, som er nedført i lov. Disse er det en selvfølge at alle forholder seg til. Med forbehold om at denne praksisen er reell, vil jeg definitivt si at den skurrer.

GramArt-sjefen synes - i likhet med Platekompaniets gründere Dahl og Presthus - at det er positivt at Forbrukerombudet nå går inn for å vurdere saken:

- Vi må få avklart forholdene rundt denne typen praksis, hvis den eksisterer. I så fall er det vel ingen grunn til å tro at Platekompaniet står i noen særstilling. Hva som blir praktisert av anbefalinger og annonser vet man lite om i dag, så det kan bli nyttig med en gjennomgang, sier Klausen.

Synes du en slik praksis er urettferdig overfor de artistene som ikke har mulighet til å kjøpe et kvalitetsstempel fra store kjeder?

- Hvis dette stemmer, kan det være en side ved saken som skaper et annet marked for mer ressurssterke artister og selskaper, men det viktigste forholdet er etisk, nemlig i skillet mellom faglige råd og annonser. Det er fullt legitimt å løfte frem en artist igjennom annonsering, men da må det framstå klart som reklame, og ikke noe annet, mener Klausen.

Med store avslag i innsalgspriser, kampanjestøtte, penger for "anbefaler"-annonser og penger for å komme inn på det bransjen selv kaller en sterkt salgsfremmende liste - blir det riktig som VGs Stein Østbø nylig konkludererte; at artisten selv må betale for at platebutikkene skal gjøre jobben sin?

- Jeg leste kommentaren til Østbø, og synes han har et poeng der. Det er en kjensgjerning at man tjener mindre i bransjen om dagen, og at flere er på jakt etter å finne muligheter til å bedre sin del. Kreativitet er positivt, men denne må utspille seg innenfor etiske kjøreregler, sier Klausen.

Ballade snakket torsdag formiddag også med IFPI-sjef Sæmund Fiskvik:

- Dette er mer en sak for de enkelte plateselskapene enn for IFPI og FONO – og mitt inntrykk er at Platekompaniet lager sin anbefalte liste ut ifra hva de selv tror på. At de lager annonser i spleiselag med plateselskapene, og at Platekompaniet ikke betaler for disse, er allment kjent. Det kan jo være slik at de både anbefaler, og samtidig tar seg betalt for annonseringen. Jeg ser ikke dette som et "enten eller", sier Fiskvik.

Men det har jo kommet frem at både platekjøpere og deler av bransjen mener at "Platekompaniet anbefaler"- annonsene kan forstås som kvalitetsmessige vurderinger - og "Topp 15"-listen som en mer ren salgsliste. Blir ikke da en slik markedsføring problematisk i forhold til IFPI og FONOs "Etiske regler for platebransjen"? Der står det jo blant annet at man skal "avstå fra manipulering og juks med salgslister", og "unngå all ueriøs og villedende markedsføring"?

- Ingen har påstått at dette er salgslister. At noen plateselskaper spleiser med Platekompaniet på annonser er lite problematisk, og hva Platekompaniet ellers gjør angår ikke våre retningslinjer, som de ikke er underlagt. Når det er sagt, tror jeg ikke forbrukerne ser på Platekompaniets markedsføring som en kvalitetsmessig vurdering. Jeg tror forbrukerne ser på disse som en vurdering av plater som er aktuelle for salg. Forbrukerne er ikke dumme – dette er en sjokkselger, og det er de vant til med for både plater, sjokolade og andre varer. Dette koker ned til at vi lever i et samfunn sterkt preget av handel og vandel. Det kan man like eller ikke like, men sånn er det i alle bransjer, mener IFPI-sjefen.

Fiskvik skulle likevel ønske at kronefordelingen på hvem som betaler for markedsføringen av salgsaktuelle plater var annerledes.

- Sett fra platebransjens syn hadde det vært fint om alle butikkene tok markedsføringskostnadene selv, men den forretningsmessige vikeligheten har presset plateselskapene til å bidra mye til platebutikkenes markedsføring. Dette viser at platekjedene har makt over leverandøren, konkluderer Fiskvik.

I lys av at du ikke ser noen etiske betenkeligheter med måten Platekompaniet annonserer på – stiller du seg dermed også uforstående til Forbrukerombudets gransking av denne saken?

- Nei, Forbrukerombudet må bare granske, så får vi se hva de finner. Til slutt vil jeg si at når så galt først skulle være som dette, er det i det minste godt at man snakker om en platekjede med stor integritet, som har gjort mye for å breake nye artister, avslutter Fiskvik.

Vi gjør som nevnt oppmerksom på at begge disse intervjuene ble gjort før Ballade mottok Platekompaniets tilsvar i saken, og at spørsmål og svar må sees i lys av dette. Stein Østbøs kommentarartikkel kan interesserte lese på denne lenken.