Warner Music: - Norsk musikk trenger tid
Edel Records har gått til det drastiske skrittet å sparke alle sine norske artister, og dårlige salgstall er plateselskapet slettes ikke alene om. Norske, profilerte artister som Vibeke Saugestad, Kaada, Anne Grete Preus og Anita Skorgan gjør seg knapt bemerket på salgslistene, og nye gullkalver som Vincens er ikke en gang i nærheten av å snuse på salgstallene som selskapet Warner Music har forventet seg. Samtidig skaper Røyksopp og Kings of Convenience store overskrifter i internasjonal presse, og underskogen av nye, norske artister har aldri vært bredere og mer vital. - Vi taper penger på de norske utgivelsene med den internasjonale ledelsens velsignelse, sier Warner Musics Terje Pedersen og maner til is i magen og langsiktig tenkning i platebransjen.

Til Dagbladet uttrykte Pedersens sin skuffelse over de lave salgstallene til Warner Musics norske artister, og lovet kutt i de norske utgivelsene til neste år. Men til Ballade sier han tvert imot at bildet slettes ikke er så mørkt som man skulle tro, og at Warners norsksatsing også har en lys framtid.

- Det er riktig at Warner nok kommer til å gi ut færre norske album i år, men da må man huske på at vi i år har gitt ut hele tretten album, noe som er langt over det normale for oss. Neste år kommer vi sikkert til å legge oss på ti norske album, noe som er bra med tanke på at vi har kuttet drastisk ned på utgivelsene av norske trance-samlere, et marked som vi tidligere har vært sterkt inne på men som nå er nesten dødt.

Warner-artister som Vincens, Tweeterfriendly Music og Anne Grete Preus har forholdsvis lave salgstall å vise til hittil i år, men i følge Pedersen er tallene langt fra så urovekkende som enkelte kritiske røster vil ha det til.

- Artister som Vidar Busk har vært en stor salgssuksess, og det at Anne Grete Preus sitt album ikke har solgt like mye som hennes tidligere album var vi på en måte klar over på forhånd. Skiva er rett og slett mindre tilgjengelig enn hennes tidligere utgivelser. Vincens har hittil solgt 8000, noe som slettes ikke er så verst, det er bare det at vi tidlig gikk ut i media og skrek om våre høye forventinger til salget. Vi har skyhøye mål for Vincens, vi vil jo ha hele 25 000 solgt, noe som er svært i norsk målestokk. De foreløpige salgstallene er slettes ikke så dystre, og vi kommer til å fortsette å satse videre på ham, understreker Pedersen som også trekker fram Jaga Jazzist som et norsk Warner-band med salgssuksess.

- Jaga har solgt 6000, noe som allerede har overskredet vårt mål med 1000. Selv om dette ikke topper salgsbarometrene er dette langt mer enn de noen gang har solgt før. Både gruppa og vi er veldig godt fornøyde, og de trekker fulle hus hele tiden på sin pågående Norgesturné. Jaga er bare ett av de bandene som media urettmessig har trukket fram som mislykkede. Vi må ikke glemme at det i de siste årene har kommet ut veldig mange norske plater og veldig mange av dem har holdt et høyt nivå. Det er ikke kvaliteten det er noe feil med.

Men hva er så grunnen til at de bra, norske platene ikke selger mer?

- Norge er et lite land uten tradisjoner. Norsk musikk kommer generelt lite fram i media, og radiospillings-prosenten ligger et sted rundt 20 prosent. Da er det jo ikke så rart at plateselskapene heller ikke kan ha en norskprosent som overskrider 20 prosent. For å selge mer må markedet bygges sakte opp. Nå er det slik at platebutikkene styrer hele markedet. Hvis platebutikkene, og da særlig Platekompaniet - de er jo de eneste som satser litt norsk - lager en kampanje for en artist, selger den artisten mye. Hvis ikke havner artsten helt utenfor. For selv om troen på norsk musikk er blitt bedret gjennom artister som Lene Marlin, Røyksopp og Kings of Convenience må man fortsatt kjempe for å nå ut til platekjøperne.

Norsksatsingen til Warner vil altså ikke svekkes nevneverdig med det første?

- Nei, vi satser fortsatt på norsk musikk, det er bare at årets norskprosent har vært eksepsjonelt høy. Vi taper penger på våre norske satsinger, men vi gjør det med den internasjonale ledelsens velsignelse. Dette må til for å bygge opp et marked på lang sikt. Poenget er at vi allerede nå begynner å se at norsk musikk gjør det bedre. Vi får ofte henvendelser fra våre kontorer i utlandet med forespørsler rundt norske produsenter og artister, og den generelle interessen peker bare en vei. Man må bare ha tid til å vente og bygge opp et marked først. Det er derfor ekstra synd at Edel må legge ned hele sin norsksatsing nå. For egentlig er ikke de norske salgstallene så dystre som man vil ha det til. Skal man finregne på det er det egentlig de internasjonale utgivelsene som har gått mest tilbake. Salgsprosenten på norske utgivelser vil jo ligge på omtrent 20 prosent i år også, så når platesalget går tilbake ti prosent er det altså de internasjonale utgivelsene som går mest tilbake.