Festspilldirektør Dahl: - Festspillene skal utfordre kunstnere til å være nyskapende
Ballade-skribent Magnus Andersson har satt seg ned med konstituert Festspill-direktør Erling Dahl jr., for å høre hans synspunkter på Festspillene i Bergen, som avsluttes kommende helg. Festspill-direktøren medgir at de internasjonale og eksotiske innslagene ikke er like sterkt betont som under Bergjlot Jonsdottirs tid som direktør, og sier: - Vi ønsker å ta inn det internasjonale, og så la det møte det beste vi har av nasjonale krefter. På en slik måte blir vi "glokale", sier Dahl. Nettopp spørsmålet om Festspillenes profil er "nasjonalt navlebeskuende eller internasjonalt nyskapende" vil bli gjenstand for et åpent debattmøte på Festspillenes avslutningsdag.

Av Magnus Andersson


Erling Dahl jr. er konstituert festspilldirektør frem til Per Boye Hansen overtar 1. august. For tiden har Dahl permisjon fra sitt arbeid som direktør for Troldhaugen.

Med andre ord er det i hjemmelige miljøer jeg møter ham, når vi ses i Troldhaugens café. Selv om tiden før han ble konstituert direktør er triste greier, er det vanskelig å gjennomføre et intervju med ham uten å ta opp turbulensen rundt Bergljot Jonsdottir, som førte til hennes avgang.

- Måten Bergljot ble tvunget til å gå av på var ytterst kjedelig. Det var hinsides alle rimelige proporsjoner, og konflikten som sådan var jo ikke større enn hva man finner på en vanlig arbeidsplass.

Vil du gå så langt som til å si at det var media som felte Jonsdottir?

Den ellers så taletrengte Dahl gir intervjuets korteste svar.
- Ja.

- En myk overgang

Vi velger likevel å legge fortiden bak oss, for å konsentrere oss på årets Festspill.

Føler du at du fått ledelsens tillit?

- Ja. Jeg har jo vært involvert i Festspillene i lang tid. Helt siden 1992 har jeg vært rådgiver, og jeg har arbeidet tett sammen med Bergljot om å skape programmene. Vi har selvfølgelig ikke vært enig om alt. Det har vært mange fighter, men vi har hatt et meget godt samarbeidsklima. Jeg har altså kjent både Bergljots ideer og styrets tanker om programmet vel, og overgangen til meg som direktør ble dermed ikke særlig brå.

Har du hatt fullstendig kunstnerisk frihet innfor årets Festspill?

- Ja, dette Festspillet er helt og holdent mitt hva gjelder programmering.

En unik nærhet til historien

Da jeg kom til intervjuet hadde vi knapt tatt hverandre i hånden, før vi begynte å snakke om våre fantastiske konsertopplevelser fra særlig Griegs villa. Undertegnede fortalte at mine beste opplevelser fra Festspillene kommer nettopp derfra, og Dahl kunne ikke vært mer enig.

- Men det er ikke bare villaen som er spesiell. Det er kunstnerhjemmene overhodet, og hvor konsentrert de ligger i nærheten av Bergen. Hvor ellers i verden finner du noe slikt som Bergen har å tilby? Det er autentisk. Du kommer inn på kunstnerne, inn i deres hjem, så nært du kan komme. Alt ser ut som det alltid gjort. Man sitter i Griegs møbler og hvor det gis konsert på hans flygel fra 1892. Her er det ingen sikringssystemer som hindrer nærheten.

Dahl trekker også frem hvordan den Bergenske naturen bidrar til å skape en vakker innramming for festivalen, og hvordan byen ellers er liten og kompakt nok til at man kan promenere til alle konserter, foruten de som finner sted i kunstnerhjemmene utenfor sentrum.

Hva er det som særpreger nettopp årets festival?

- Det som er helt nytt for i år er at vår satsing på barn og unge er langt større enn tidligere. Vi har fått med oss den kulturelle skolesekken i vårt program. Dessuten har vi involvert hele landet. Hvert fylke sender sin egen produksjon til Festspillene, og i tilegg har vi egne produksjoner som retter seg mot barn og unge.

Festspillene: En "glokal" begivenhet

Dahl trekker også frem samarbeidet med Det Akademiske Kvarter, som er studentersamfunnet i Bergen, og hvordan de i år bl.a. skal la barokk og rock møtes i en og samme konsert. Han nevner også festspillmusiker Fröst og hundreårsmarkeringen som særpreg i årets festival. Hva som likevel forbauser meg er hvordan han primært trekker frem det norske og det nordiske i programmeringen.

Hva med det internasjonale, Dahl?

- Festspillene skal ikke bare kjøpe produksjoner. Vi skal utfordre kunstnere til å skape nyskapende produksjoner, og ikke bare ta inn hva som allerede er fikst og ferdig. Dette betyr at de internasjonale og eksotiske innslagene ikke er like sterkt betont som under Jonsdottirs tid som direktør. Imidlertid betyr det ikke at vi ikke ønsker det internasjonale. Vi ønsker å ta inn det internasjonale, og så la det møte det beste vi har av nasjonale krefter. På en slik måte blir vi glokale.

Hrm, tenker jeg. Låter jo politisk korrekt. "Glokal" er et moteord som betegner møtet mellom distriktet og den internasjonale arena. Men er det særlig lurt at dette er Festspillenes hovedanliggende? En glokal profil er en god måte å søke støtte på, men etter mitt syn vil Festspillenes betydning reduseres hvis man ikke gjenopptar sin satsning på det internasjonale.

Det nasjonale i all ære, men det er neppe nok til å få publikum å reise år etter år til Bergen.

Da jeg deretter ba Dahl å være konkret om årets internasjonale innslag på Festspillene, begynte han å snakke om fire danseforestillinger: to internasjonale og to norske, mens han unnlot å nevne musikken.

Vil den norske og nordiske profilen bli for dominerende?

Faktisk hadde jeg forventet at han skulle forsvare at årets internasjonale innslag jammen var like omfattende som tidligere år. At han ikke en gang gjorde et forsøk på å forsvare seg og festivalen på det punktet, at den norske og nordiske profilen er viktigere enn de internasjonale produksjonene - det er i undertegnedes øyne foruroligende for Festspillenes fremtid.

Hvilke forventninger har du til Festspillene når Per Boye Hansen tar over, og hvordan tror du programprofilen vil bli endret under hans ledelse?

- Han har jo en veldig bred internasjonal erfaring og et omfattende kontaktnett, noe jeg regner med at han vil utnytte til fulle.

I mitt stille sinn sier jeg et lite hurra, med så fortsetter Dahl å snakke om hvordan han tror at også Boye Hansen vil følge opp den norsk-nordiske profilen.

Sist av alt, Dahl, er det noe mer du har å si til Ballades lesere?

- Det er i så fall å uttrykke et ønske om at langt flere utenfor Bergen og Norge får opp øynene for det unike Festspillene i Bergen representerer.

Ja, Festspillene er enn så lenge Norges desidert viktigste musikk- og kulturfestival, så vi er nok mange som kan skrive under på Dahls ønske. Men om festivalen skal beholde sin fremragende posisjon må det til en spenstigere programmering til neste år.

Post scriptum:

Etter at intervjuet ble gjennomført er det kommet pressemeldinger om rekordstort billettsalg til årets Festspill, så undertegnedes synpunkter i intervjuet er stridbare. Samtidig vil - og bør - det nok foregå en debatt rundt dette temaet, så lenge Festspillene er en festival som ikke bare er et anliggende for Bergen, men for hele landet.

Førstkommende søndag, kl. 15, arrangerer Norsk Kritikerlag og Festspillene debatt på temaet: 'Norsk musikk på Festspillene 2005: nasjonalt navlebeskuende eller internasjonalt nyskapende?'. Debatten er offentlig. Se Festspillenes hjemmesider for mer informasjon.

Påtroppende Festspilldirektør Per Boye Hansen kommer, så forhåpentligvis vil Festspillenes fremtid stå klarere frem etter møtet.