Deathprod: - Det må være rom for TONO-debatt
Helge Sten er best kjent under psevdonyment Deathprod, som han har brukt i sitt soloarbeid, gruppen Supersilent og samarbeidsprosjekter med bl.a. Biosphere, Motorpsycho og Food. BBC har utropt ham til ett av de mest betydningsfulle navnene i den norske crossover/støyscenen, der kunstmusikk møter populærmusikk. I dette innelgget oppfordrer Sten Komponistforeningens Synne Skouen til å komme med klare svar: - Jeg savner at det kommer en forklaringsmodell på bordet som klart å tydelig skisserer hvorfor TONO-systemet er som det er, og hvorfor det skal forbli slik. Det må være rom for en slik debatt, mener Sten.
Av Helge Sten aka Deathprod, komponist og musiker
Synne Skouen har i Ballade 22.02.06 valgt i gi et tilsvar til Tore Hansens innlegg om TONO og sjangersjåvinisme.
Betyr mye for mange
Hansen pekte i sitt innlegg på noen meget konkrete forhold i TONO-systemet, som han mener favoriserer komponister innen samtidsmusikkfeltet. Undertegnede oppfattet Hansens innlegg som ryddig og oversiktelig, og hadde forventet et tilsvar som svarte på hans påstander/spørsmål.
Dette er et tema som jeg tror interesserer mange av de ca 13 000 komponistene som er medlem i TONO, meg selv inkludert.
- Gi skikkelige svar
Dessverre må jeg si at jeg oppfatter Synne Skouens svar som meget uklart.
Skouen vil ikke krangle med Hansen og nøyer seg derfor med å konkludere med at TONO ikke er en særnorsk oppfinnelse.
Det er godt mulig at TONO er samkjørte med sine europeiske søsterorganisasjoner, men jeg kan ikke helt skjønne at det ikke skulle muliggjøre en debatt om TONOs forvaltningspolitikk.
At Skouen ikke finner særlig sannhetsgehalt i Tore Hansens innlegg er greit, men da må man kanskje kommentere de punkter han tar opp? Det blir i enkleste laget og hevde at alle bør gå stille i dørene, hvis ikke blir det "ingen kake å fordele". Det har Synne Skouen hørt av noen som "kjenner den internasjonale situasjonen på opphavsrettssiden godt".
Hvorfor er det som det er?
Jeg savner at det kommer en forklaringsmodell på bordet som klart å tydelig skisserer hvorfor TONO-systemet er som det er, og hvorfor det skal forbli slik.
Hvordan fordeles pengene når musikk brukes?
Hvorfor skal komponister av forskjellige stilarter motta forskjellig vederlag når deres musikk brukes?
Hvordan måler man kompleksitet?
Det må være rom for en slik debatt.
Tore Hansens påstander og spørsmål får stå for hans egen regning, men jeg mener at han fortjener et ryddig og ordentlig tilsvar.
Som leder i Norsk Komponistforening og styremedlem i TONO, burde man kunne gi en grundig redegjørelse for denne tematikken, og spesielt hvis det er slik at Tore Hansens påstander er uriktige.