Plateåret 2007 - Å tøye strikken
DEBATT: - Det som gjennomsyrer Moslet sitt utgangspunkt er at det som selger mye og treffer folkedypet er bra og dermed fortjener oppmerksomhet. Dette er jo for eksempel Frp´s kulturpolitikk i et nøtteskall og sikreste vei til et lutfattig kulturliv. At han som kulturarbeider har et slik standpunkt er jo en ærlig sak, men også forferdelig trist. Rune Kristoffersen mener Håkon Moslet må komme med eksempler på det han kaller selvgodhet i bransjen.
Av Rune Kristoffersen, Rune Grammofon
Heldigvis er det ikke alle som tenker slik.
Når det gjelder P3 sin håndtering av norsk musikk ønsker jeg å presisere følgende:
Såkalt indie-musikk defineres ikke nødvendigvis som musikk utgitt av små selskaper eller såkalte indies (uavhengige), men heller som en type musikk som ikke sees som mainstream. Dette er elementært.
Når det gjelder navnene Moslet trekker frem for å hevde sin pushing av norsk indie, så må man se litt på hvilken musikk dette faktisk er, ikke hvordan den er utgitt. Inget vondt ord om noen av disse, men dette er jo musikk som føyer seg inn i formatet til P3.
Når skal P3 tørre å ta litt sjanser rent musikalsk? Jeg skjønner utmerket godt at man ikke kan spille hva som helst av eksperimentell musikk på dagtid, men er det søkt å tro at en god del yngre mennesker som liker Turboneger og annen tyngre rock som faktisk spilles på dagtid også hadde tålt en liten dose Shining? Kanskje til og med hadde likt det?
Som musikksjef for P3 i lisens-kringkasteren NRK er det i en viss grad innenfor rimelige grenser fullt mulig å tøye strikken noe. Ja, egentlig bør det vel være pålagt. Øya kan sette Shining på hovedscenen uten å gå på trynet av den grunn. Hva er P3 så redd for?
Jeg har fulgt norsk musikk så lenge jeg kan huske, og på et eller annet vis vært aktivt involvert siden 1980. Det jeg sier om dagens vitale norske indie-scene er selvfølgelig preget av min personlige oppfatning. Men det er et faktum at mye norsk musikk blir omfavnet av utenlandsk media med omtaler i New York Times, engelske dagsaviser, engelsk og annen europisk musikkpresse, lange dyptpløyende omtaler i Pitchfork og andre viktige nettsteder.
Har Moslet noen som helst tanker om hva som får tung, utenlandsk media til gang etter gang å befatte seg med musikk fra små, norske selskaper? Fordi det er ”bra til å være norsk”?
Dette skjer ene og alene på grunn av musikkens kvalitet og i mange tilfeller, originalitet. Det er ingen hype, ingen bestikkelser, dessverre heller ingen muskler bak dette. Og det er selvfølgelig et problem. Den eneste kapitalen et typisk norsk indie-selskap har er musikken.
Så utifra et kapitalistisk ståsted utgjør vi kanskje ingen forskjell. Men definitivt kunstnerisk. Når ikke Moslet har fått med seg dette, er det kanskje fordi han egentlig ikke bryr seg, eller like trolig, at han ikke liker denne musikken?
Det er også en ærlig sak, men da bør han holde seg for god til å fremme ganske drøye påstander det rett og slett ikke finnes dekning for.
Blir vi selvgode av dette? Nei, litt stolte og glade, og hvorfor ikke? Det er jo en fin bekreftelse på at vi gjør noe riktig. Hva som får Moslet til å kalle dette selvgodhet som lukter vondt må han nesten gi noen eksempler på.
Kanskje det er Moslet selv som er selvgod, som synes P3 gjøre en så fantastisk jobb for norsk musikk når store deler av norsk musikkliv er helt uenig?