- Knutepunktordningen bør revurderes
Knutepunktfestivaler bruker midler til å konkurrere med andre festivaler på bookingfeltet. Det er konkurransevridende og bør føre til at knutepunktordningen revurderes. Det mener Svein Bjørge, gründer i musikkbransjen, leder av Steinkjerfestivalen og nylig hedret som ”Årets Bylarmer”.

Av Carl Kristian Johansen

Under festivaldebatten på by:Larm uttrykte Svein Bjørge seg kritisk til knutepunktordningen, som garanterer offentlig pengestøtte til utvalgte festivaler (forutsatt at lokale myndigheter yter sin del).

Bjørge er daglig leder av Steinkjerfestivalen som er nabo til knutepunktfestivalen Olavsfestdagene i Trondheim. Olavsfestdagene gikk nesten syv millioner kroner i underskudd i 2008.

Olavsfestdagenes knutepunktstatus, og underskudd, har gitt flere negative ringvirkninger regionalt, mener Bjørge.

- Det ene poenget er at knutepunktstatusen er konkurransevridende. Det er snakk om at én eller to festivaler i en sjanger får betydelig mer penger av staten enn andre. Vi vet jo at en del av knutepunktfestivalene har brukt midler til å konkurrere med andre festivaler på booking, sier Bjørge, og viser til en budrunde mellom Olavsfestdagene og Steinkjerfestivalen om Madrugada i 2008.

- Jeg hadde et bra bud inne på Madrugada og Olavsfestdagene gikk inn og bød over. Jeg tapte penger. Hadde jeg hatt Madrugada ville festivalen gått i overskudd. Samtidig var Madrugada visstnok det eneste arrangementet Olavsfestdagene tjente penger på.

- Det at en kirkemusikkfestival eller en jazzfestival kjøper et rockeband er ødeleggende for oss som har en typisk rockefestival. Det er problematisk å gå inn i samme marked og ta artister fordi de trekker publikum og dermed finansierer festivalene. Er ikke jazz- og kirkemusikkfestivalene sterke nok i seg selv til å trekke sitt publikum, bør det kanskje sees på om festivalene drives feil? Disse artistene er nødvendige å ha på rockefestivaler, hevder Bjørge.

Et annet poeng Bjørge er kritisk til er modellen knutepunktpengene fordeles etter.

- Blir det tildelt et visst beløp fra staten så må kommune og fylkeskommunene følge opp tilsvarende. Eksempelvis fikk Olavsfestdagene en økning i 2009 noe som betyr at kommunen og fylkeskommunen automatisk må øke sin støtte. Men fylkeskommunen og kommunen øker ikke nødvendigvis sin pott til festivaler generelt, noe som betyr at det blir mindre til alle andre festivaler.

Men knutepunktstøtten blir til i en dialog mellom departement og regionale myndigheter. Det er neppe snakk om tvang fra departementet her?

- Kulturløftet til den rød-grønne regjeringen, og at departementet øker støtten til kulturlivet, er fantastisk. Det er ikke poenget. Men knutepunktordningen binder midlene lokalt fordi Kulturløftet må følges opp av lokale myndigheter. Dette spiser støtten fra fylkeskommunene og kommunene, noe som betyr at det blir mindre til alle de andre. Den debatten er ikke tatt og den er svært viktig, sier Bjørge.

Den daglige lederen i Steinkjefestivalen mener at Olavsfestdagenes store underskudd fra 2008 påvirker andre festivalaktører i Trøndelagsområdet på en negativ måte.

- Olavsfestdagenes underskudd har ringvirkninger fordi det påvirker direkte likviditeten til alle andre festivaler. I Trøndelag får du nå knapt kjøpt en brusflaske uten å ha betalt på forhånd. Man skulle i hvert fall tro at Olavsfestdagene, som har ca. 16 millioner kroner i støtte fra stat og kommune, hadde økonomisk kontroll i forhold til de som driver på dugnadsbasis. I slike tilfeller burde knutepunktstatusen revurderes, mener Bjørge.

Det er signalisert fra Kulturdepartementet og statsråd Trond Giske at knutepunktfestivalene skal evalueres, og at det ikke er gitt at en knutepunktfestival beholder statusen til evig tid. Er ikke det nok?

- Det er et veldig bra punkt Giske har fått inn. Jeg mener at Giske har gjort veldig mange gode grep, men jeg mener at man bør gå en runde til for å revurdere hele knutepunktordningen, sier Bjørge til Ballade.