Politisk engasjement for moderne musikkdramatikk
INTERVJU: I høve gårsdagens framføring av ”Instant – en pulveropera” var representantar for NKF, NOPA og Dramatikerforbundet invitert til Stortingets kantine. Der leverte dei sitt krav om at det må opprettast ein handlingsplan for ny norsk musikkdramatikk. Kulturpolitisk talsmann i Høgre, Olemic Thommesen, tok initiativ til besøket. - Vi ser at det har vært relativt lite nyskaping på dette området, og at få komponister og librettister har hatt mulighet til å jobbe kontinuerlig, seier han om bakgrunnen for invitasjonen. Også Venstres nestleiar, Trine Skei Grande, har engasjert seg i saka. – Jeg tror det må et departementalt engasjement til for å få dette i gang. seier ho til Ballade i dag.

Av Ida Habbestad

Den Norske Folkeopera og Ballett presenterte i går si første framsyning, til stor jubel frå publikummet som fann vegen til Peppes Pizza i går. Med ironi og store fakter leverte dei to songarane, Helga Botn og Sigve Bøe, sine imponerande godt innstuderte tolkingar i rolla som Opera og Operasjefen.

Men før dette hadde ensemblet, som òg omfatta Rolf-Erik Nystrøm (saxofon), Tanja Orning (cello), Hans-Kristian Kjos Sørensen (slagverk) og Christian Eggen (dirigent), urframført verket i Stortingets kantine.

Her la Norsk Komponistforening, Norsk forening for komponister og tekstforfattere og Dramatikerforbundet fram krav om at regjeringa må ta initiativ til ein handlingsplan for utviklinga av ny norsk musikkdramatikk, og at det vert etablert eit fond der aktørane kan søkja midlar. Fondet ser dei for seg som eit spleiselag mellom komponistforeninga og staten, der førstnemnde skyt inn 50 % av midla gjennom rettighetsorganisasjonen TONO, forutsett at staten tek resten.

Staten bør ta i mot

- Jeg synes dette er en viktig sak, og at det er et raust forslag komponistforeningen kommer med. Det er en invitasjon staten bør ta i mot. Vi ser at det har vært relativt lite nyskaping på dette området, og at få komponister og librettister har hatt mulighet til å jobbe kontinuerlig. Det handler om å skape mulighet for å få komponert flere verk, å få hyppigere produksjoner; og det nye operabygget inviterer til å ta opp en sånn sak. Her har man kapasitet til å arbeide for dette, ut over hva man har hatt tidligere, seier Olemic Thommesen til Ballade i dag.

Høgres kulturpolitiske talsmann understrekar at behovet for utvikling av musikkdramatikk gjeld for heile landet. Fondet og handlingsplanen må òg komma teatre og lokale operaselskap til gode, meiner han.

- Men jeg tror Den Norske Opera & Ballett vil være en viktig aktør. De bør gis et sentralt ansvar, siden operaen sitter på en stor del av ressursene i forhold til kapasitet og personer. Etableringen av fondet og igangsettingen av handlingsplanen, mener jeg derimot er departementets ansvar, seier Thommesen.

Gode signal frå operaen

Påtroppande Operadirektør, Tom Remlov, lovar no ei øyremerking til moderne musikkdramatikk. Er dette nok, eller bør departementet, som enkelte foreslår, gå inn for ei eiga øyremerking?

- Jeg synes øremerkingen er fin i den forstand at det er et godt signal fra operaen. Samtidig høres det for meg litt kunstig ut at man skal øremerke; jeg mener det burde være en selvfølgelig oppgave for operaen å ha en kontinuitet rundt nyskaping.

- Men jeg har ikke tro på at departementet skal kreve det ene eller andre. Man kan heller sette i gang en handlingsplan hvor man inkludere alle sider av bordet. Jeg håper at man vil se at man egentlig er ganske enige, og jeg er sikker på at Den Norske Opera vil gå inn i dette arbeidet på en ordentlig måte. Spørsmålet er mer å få et system rundt det, gi det økt oppmerksomhet og midler i bunnen, svarer Thommesen.

Departementalt engasjement må til

Heller ikkje nestleiar i Venstre, Trine Skei Grande meiner at midlar bør øyremerkast til formålet frå statleg hald.

- Jeg tror det må et departementalt engasjement til for å få dette i gang. Men vi skal ikke diktere hva som skal settes opp på norske scener. Vi kan heller uttrykke forventninger i tildelingsbrev og legge til rette for støtteordninger. For vi vil gjerne legge til rette for at komponistene blir tatt på alvor, at det kan bli en større bredde i oppsetningene, seier Skei Grande.

I ein interpellasjon til kulturminister Trond Giske skriv ho denne veka at det i tillegg til ei breid semje om satsinga på nytt operabygg i Bjørvika òg har vore eit sterkt medvit kring at det nye bygget skal innebera ei forsterka satsing på ny operakunst. Både norsk og internasjonal.

”På hvilken måte vil statsråden bidra til en slik satsing, og sikre at operabygget i Bjørvika fylles med ny og nyskapende opera?” spør ho i interpellasjonen.

- Venstre har vært opptatt av dette lenge – vi drøftet blant annet problemstillingen når operasaken ble behandlet sist. Vi må ikke bare være stolte over å ha fått et nytt bygg; vi må også ha et bevisst ønske om innholdet, seier Skei Grande.

Ho understrekar at når operaen har fått ei lita scene, burde det opna for fleire nykomponerte verk.

- Jeg har absolutt en forventning til operaen om at den lille scenen kan åpne for nye og moderne komposisjoner, seier ho.

Inga talgrense

Kva vil vera ei anstendig satsing på moderne operakunst?

- Jeg synes ikke det skal være noen tallgrense på det. Men operaprogrammet må ha en slik bredde at folk vil synes det er gøy å gå i operaen. Det bør være både lett og vanskelig tilgjengelig repertoar, nytt og gammelt.

Kva meiner du om at styreleiaren i operaen, Ellen Horn, seier at det er umusikalsk av norske komponistar å syta?

- Man skal ikke kunne mye musikkhistorie for å vite at turbulensen vi har nå er ganske liten, svarer Skei Grande.