TRSO-konflikten: Ballade og de syv skrønene
- Den 5. februar serverte Ballade et oppslag med syv skrøner om Tromsø Symfoniorkester. Det er ikke godt å vite om Ballade hadde vært med på et skrøneverksted, eller om de var blitt lurt og utnyttet av noen skrønemakere, skriver noen av musikerne i turbulente Tromsø Symfoniorkester i dette innlegget, som Ballade etter oppmodning har valgt å publisere anonymt. - Vi fortjener ikke å bli skrønet om, og Ballades lesere fortjener ikke å bli skrønet for, heter det videre.

Av noen musikere i Tromsø Symfoniorkester

Ballades lesere fortjener ikke å bli skrønet for. Og heller ikke vi - musikere fra orkesteret - fortjener å bli skrønet om. Derfor vil vi rette opp syv skrøner som ble fremsatt.

Skrøne 1
Ballade fremholdt at kunstnerisk leder Bjarte Engeset selv valgte å forlate Tromsø symfoniorkester angivelig for det kaos som rådet. Faktum i saken er vel at han fikk nokså klare signaler om at han ikke lengre var aktuell for orkesteret. Vår kommentar er at Engeset hadde hatt 12 år på seg til å få sving på sakene. Det er vanskelig å komme forbi at han etterlot seg et orkester i en svært vanskelig situasjon. Dette må han som mangeårig kunstnerisk leder bære et medansvar for.

Skrøne 2
Ballade fremholdt at konflikten ikke skal ha gått ut over det kunstneriske nivået. Faktum er at både styret og de ansatte siden 2003 har brukt en stor del av sin kapasitet på å håndtere usunne tilstander. Vår kommentar er at hvis man år etter år sprer rykter, usannheter og halvsannheter blant orkestermusikere i hele landet, må man nesten regne med at dette vil skade orkesterets renommé, og dermed kunstneriske nivå. Rekrutteringen er blitt skadelidende, og vi har i mange år mistet påfallende mange dyktige musikere.

Skrøne 3
Ballade går langt i å fremstille det som om 4 sykemeldte musikere i orkesteret har valgt å gå ut med saken offentlig. Faktum er at de ikke har gjort det. Vår kommentar er at man ikke kan velge å bli eller ikke bli omtalt i media. Like lite som man kan velge å bli skrønet om eller ikke skrønet om - enn si velge om man i en årrekke skal bli utsatt for så intens mobbing at man til sist ikke ser andre utveier enn sykemelding.

Skrøne 4
Ballade fremholdt at mye av problemene startet da det kom opp et krav om stillingsutvidelser. Faktum er at de aktuelle stillingene hadde vært oppgradert i størrelse allerede ett års tid i forvegen. Da kom det ingen særskilte reaksjoner, verken fra kunstnerisk leder eller musikere.

Orkesterets problemer startet mer enn ti år tidligere, men utartet seg i 2002 i forkant av et valg til styret og Faglig Råd.

Helt siden amatørtiden på åttitallet hadde en og samme person sittet uavbrutt i orkesterets tilgjengelige maktposisjoner. Kretsen rundt han og Engeset hadde gode dager, mens andre musikere opplevde at uheldige maktmetoder rådet. Da nye krefter utfordret de gamle ved å kreve forskriftsmessige valg, ble de møtt med en isfront. Valgseieren førte umiddelbart til systematisk trakassering og utfrysing av de nyvalgte og de som hadde stemt på dem. Dette oppstod flere måneder før utvidelsessaken kom opp på nytt, og har vedvart - noe mobbeundersøkelsen dokumenterer. Utvidelsessakene ble slik et påskudd til å intensivere mobbingen.

Vår kommentar er at stillingsutvidelsene var en naturlig konsekvens av en økt produksjonestakt i orkesteret, og dermed merbruk av de aktuelle musikerne.

Skrøne 5
Ballade fremholdt at musikerne som fikk stillingsutvidelser ikke hadde prøvespilt. Faktum er at alle fire hadde godkjente prøvespill. Dette er protokollert. Ved utvidelsen av stillingene ett år tidligere ble det dessuten understreket i møtereferatet at orkesteret var tilfreds med musikernes innsats gjennom mange år. Det hadde aldri vært framsatt klager. Vår kommentar er at det å uriktig bli beskyldt for å komme til stillinger uten å ha prøvespilt kan være ødeleggende for en orkestermusiker i et lite land. Et bransjetidsskrift burde vurdere sine kilder nøye hvis slike temaer skal settes på trykk.

Vi har spurt oss grunnene til at en gruppe kolleger har vært så uforsonlig og til tider også selvdestruktiv i krigføringen om kontrollen over orkesteret. Det er heldigvis sjelden forholdene blir så ille som tilfellet er i Tromsø Symfoniorkester. Men det er ikke første gang i historien at karismatiske lederskikkelser blir sittende alt for lenge i sine posisjoner fordi de utvikler et usunt eierforhold til organisasjonen de skal lede.

Skrøne 6
Ballade fremholdt at en intervjuundersøkelse om mobbing sier at 20 av 22 ansatte ikke har et godt forhold til direktøren. Faktum er at direktøren ikke er nevnt i undersøkelsen. Direktør Steffensen har i sitt innlegg den 8. februar allerede imøtegått denne skrønen. Vår kommentar er at en direktør som ser at det begås såpass alvorlig presseetiske overtramp mot de ansatte, nok burde ha imøtegått disse skrønene også – ikke bare de som rammet han personlig.

Skrøne 7
Ballade fremholdt at denne arbeidsmiljøundersøkelsen er gjort av Arbeidstilsynet. Faktum er at kartleggingen er utført av Bedrifthelsetjenesten. Direktør Steffensen har også kommentert denne skrønen i sitt innlegg. Men vi noterer oss at den lokale representanten for MFO - Heidi Bilsbak gir inntrykk av at hun ikke var orientert om resultatene av mobbeundersøkelsen. Hun kommenterer de usannferdige tallene slik: ”Hvis dette stemmer, bør direktøren vurdere sin stilling”

Vår kommentar er at rapporten forelå skriftlig til alle musikere fem dager før den famøse artikkelen kom på trykk i Ballade.


Redaksjonell kommentar: Ballade publiserer normalt ikke anonyme leserbrev. I lys av den spesielle situasjonen som synes å herske rundt Tromsø Symfoniorkester om dagen, har vi valgt å gjøre et unntak, for å synliggjøre også disse synspunktene.

Dette innlegget er noe endret siden det først ble publisert på Ballade, med nye tillegg under pkt. 4 og pkt. 5.