- Dupermann-anmeldelsen var ufullstendig
- Jeg skylder Jørgen Træen en uforbeholden unnskyldning for hvor meningsløs anmeldelsen av Sir Dupermann-skiva fortonte seg i VG sist tirsdag, skriver VG-journalist Stein Østbø i dette innlegget. Dette dreier seg ikke om dommen over selve platen, men hvor sterkt amputert teksten ble etter at VG-desken hadde slått klørne i den. Nå kan du lese hele den omstridte anmeldelsen i originalform her i Ballade.

Av Stein Østbø, Verdens Gang

Ad Jørgen Træen og Sir Dupermann.

Jeg kunne ha skrevet dette innlegget for å kreve vederlag fra Ballade for å ha trykket en hel VG-anmeldelse in extenso, men det skal jeg ikke, rett og slett fordi det var en ufullstendig anmeldelse. Til og med meningsløs. Det er helt sant, det.

I tabloidaviser blir vi av og til ofre for kapping av stoff, hvilket virker temmelig brutalt også for oss som har skrevet stoffet, ikke minst gjelder dette kritikk og kommentarer. Derfor skylder jeg Jørgen Træen en uforbeholden unnskyldning for hvor meningsløs anmeldelsen av Sir Dupermann-skiva fortonte seg i VG sist tirsdag. Dersom det er en trøst, så kjente jeg ikke igjen min egen anmeldelse. Det er derfor jeg tilbyr dere alle innsikt i hvordan original-anmeldelsen ser ut (se nedenfor). Heldigvis var denne originalversjonen lagret i laptop`en min, slik at den overflødige teksten ikke ble kappet for alltid.

Denne ståheien får meg selvfølgelig ikke til å endre mening verken om Sir Dupermanns plate eller den respekten jeg allerede har for Jørgen Træen som produsent. At jeg oppfattes som arrogant, uvitende og mangler yrkesstolthet, får jeg leve med. Det er ikke første - og neppe siste! - gangen jeg har måttet forholde meg til slike ord.

Et par replikker til slutt likevel. Jeg har aldri skrevet at Sir Dupermanns plate er "søppel" - dette er ord som Marit Karlsen legger i Ballade-journalistens penn.

Marit Karlsen - enten hun her opptrer som musikkjournalist eller plateboss eller begge deler - tilegner meg også utsagnet "dette skjønner jeg ikke noe av" i forbindelse med en anmeldelse av Datarock. Med VGs perfekte elektroniske arkiv har jeg forgjeves søkt etter denne anmeldelsen helt tilbake til 1993. Jeg kan bare ikke finne den. Så hva mener hun?

Jeg er dessuten glad for at Marit Karlsen understreker at hennes utspill ikke er ment som noe personangrep, eller et forsøk på å latterliggjøre meg. Beviset på dette kommer allerede i hennes neste sitatavsnitt...

Så hvis dere har orket å følge med så langt i det som er ment å være en forklaring; Her er min originalanmeldelse av Sir Dupermann.

Med vennlig hilsen
Stein Østbø, VG

-----------------------

Sir Dupermann:
"Sir Dupermann"
(Smalltown Supersound / VME)
(terning 1)

Og hvem er det du lager musikk for da, Jørgen Træen?

Eller skal vi heller si anti-musikk? For dette er et lydflimmer direkte fra helvete. Affektert, tekno(u)logisk kunst-musikk med et trolig samtidsmusikalsk alibi. Men aller mest er det et data-konstruert kaos hvor opphavsmannen tilsynelatende spiller data-krigsspill med sine egne mareritt.

Dersom Sir Dupermann - alias Jørgen Træen, en av landets heteste og beste MUSIKK-produsenter - har lagd denne platen for å skremme vettet av publikum, har han lykkes særdeles godt. Konstruktivt er det ikke, dekonstruktivt er det definitivt. Træen rendyrker det destruktive - all binding av to toner i harmoni med hverandre synes å være hans verste fiende ("Melkemannen" er et hederlig unntak!).

Slik sett briljerer Træen med sin cut'n paste-teknikk, men skaper da også stemninger flate som en data-skjerm. Her har nok den godeste produsent Træen dessverre skrudd på så mange knotter at han har blitt skrudd i knotten selv...

- STEIN ØSTBØ.

(Den opprinnelige - og altså sterkt amputerte - anmeldelsen sto på trykk i VGs musikk-sider tirsdag 3. september. - ASK)