by:Larm 2007: Årets artister, 1-D
8-10 februar møtes musikkliv og bransje i Trondheim, til by:Larms tiende avvikling. I forkant av festivalen vil Ballade bringe videre by:Larms egen artistoversikt. Her finner vi helt ferske demoband, etablerte navn i forbindelse med by:Larms 10-årsjubileum og en del nordiske artister som markerer årets fokus på vår region. I denne første delen kan du gjøre deg kjent med artister og band fra 120 Days til Dúné.

120 Days (N)
10 år med by:Larm

120 Days, Bergen 2004 og Stavanger 2005 120 Days, eller The Beautiful People som de het da, hadde sin første øving i hjembyen Kristiansund høsten 2001. Det gikk ikke lenge før de fire barndomskameratene relokaliserte seg til Oslo og den etter hvert smått legendariske campingvogna i Gamlebyen. Med hovedstaden som base skjedde ting ganske raskt. I 2004 kom to ep-er, seier i Zoom-finalen og deres første opptreden på by:Larm. Året etter sto de på scenen i Stavanger og begeistret bl.a. amerikanske Vice Records. I 2006 kom endelig debutalbumet som sopte inn femmere og seksere på anmeldernes terninger. Deres særegne brygg med ingredienser som tidlige tyske synthklanger, melankolsk engelsk åttitallspop og frisk indierock, har truffet en nerve hos publikum som ingen andre band finner akkurat nå.

200 (FÆR)

Lenge leve republikken! Den færøyske trioen 200 byr på hurtig rock i punklandskapet, med overraskende breaks og beats til satiriske tekster om bl.a. uavhengighet fra Danmark og homofobi – sunget på færøysk med Elvis-vokal! Trioen fant sammen i 1996 for å bevise at man kunne synge rock på færøysk, noe kun få gjorde dengang. Siden har det blitt til tre kritikerroste album.

A-Laget (N)

Vågard, Pete'n, Girson og Dj Boge er gutta som utgjør A-laget - et unorsk hiphopkollektiv fra Bergen. Selv sier de at de absolutt ikke er redde for å virke amerikanske, og at de gir en god F i andre rappere som lager kjønnsløs musikk helt uten interesse for andre enn snut, journalister og 40 år gamle sosialdemokrater. Vel, sannheten er at disse fire vet å gjøre vestkystrap på sin egen velkjente rappkjefta bergensdialekt. Og etter at spetakkelet roet seg ned i Bergen, sier ryktene på Torgallmenningen at dette laget har det som skal til for endelig å hente gullet til Bergen.

A-Lee (N)

Den talentfulle A-Lee er en ung og fremadstormende rapper fra Oslo som har bygd seg opp stort i hiphopmiljøet i Tigerstaden de siste åra. Han har gjort nærmere 200 konserter, en god del av disse sammen med sin tidligere makker Cam, (da under navnet Cam'n' A-Lee), som imponerte gamlegutta med slibrig produksjon og tette rim på by:Larm i Stavanger 2005. Nå har A-Lee blitt signet på evigunge Tee Productions og debutalbum ventes i løpet av 2007. A-Lee har tidligere varmet opp for storheter som Fat Joe, Snoop Dogg og Slick Rick.

Alexandria Quartet (N)

Våren 2005 kunne Odd Martin Skålnes signert kontrakt med Sony Music. I stedet bestemte han seg for å gå på folkehøyskole i Trondheim. Det ble ingen suksess. Etter tre uker ga han opp og satte seg på første fly til Bergen. Der skrev han låter og spilte inn demoer som plateselskapet Your Favourite Music slukte rått. Snart fikk han med seg noen flere bergensere, og vips! - var Alexandria Quartet et faktum.

Bandnavnet er visstnok stjålet fra en novellesamling av Lawrence Durrell. Men selv påstår de at musikken de lager definitivt ikke er stjålet, heller litt lånt - fra Jeff Buckley, Coldplay og Radiohead. The Alexandria Quartet har foreløpig kun utgitt en ep, men et album ventes i løpet av 2007.

Angu (Grønland)

Det er ikke hver gang by:Larm kan presentere en artist som har solgt til gull på Grønland! Angu er som musiker og låtskriver et tidstypisk uttrykk for den moderne globaliseringen. Angu ble født i Julianehåb på Grønland, bor og arbeider med sin musikk i København, og skriver sine tekster og synger på engelsk. Gjennom oppveksten ble den storslåtte grønlandske naturen akkompagnert av politisk bevisst 70-tallsmusikk og et bredt utvalg pop og rock. Allerede tidlig i tenårene begynte Angu å skrive låter, og helt fra starten ble de skrevet på engelsk. Etter noen sinte år med langt hår, heavy og grunge, ble oppmerksomheten rettet mot mer klassisk singer/songwriter-tradisjon. Etter en periode i hovedstaden Nuuks kompakte musikkmiljø flyttet Angu til København der han nå har hovedbase. Copenhagen Records plukket opp talentet, og resultatet er å høre på debutalbumet som ganske enkelt har fått navnet "Angu".

Anna Ternheim (S)

Man kan spørre seg om når Anna Ternheim kan ha funnet tid til å skrive og spille inn oppfølgeren til den imponerende 2004-debuten ”Somebody Outside”. Førsteskiva besto av en samling låter skrevet gjennom et halvt liv (tittellåta skrev Anna allerede som 15-åring), og innspilt under et langt opphold på Gotland. Oppfølgeren ”Separation Road” ble skrevet og innspilt under helt andre forhold, mellom turneer, intervjuer og reiser. Det er imidlertid nok å lytte til åpningssporet og førstesingel ”Girl Laying Down” for å kunne konstatere at Anna Ternheim har lykkes med å unngå fellene og lage en sterk oppfølger. Det er atmosfærisk, mørkt, spennende og midt i det hele: Annas umiskjennelige stemme som binder det hele sammen.

På mange måter drives Anna Ternheim av å være "kjerringa mot strømmen". Mens andre artister velger vakre nærbilder av seg selv på coveret, viste debutens omslag et bilde der man ikke ser mer enn skygge og konturer. Til oppfølgeren fikk Anna en idé om et felt med smågutter foran noen vindkraftverk. Fotografen Jonas Linell ble koblet inn, og sammen skapte de et bildespråk som nærmest kan sammenlignes med Pink Floyd-formgiveren Storm Thorgersons.

Anna har vært ute på en lang høstturné rundt om i Sverige, og på nyåret slippes den nye skiva i Europa.

Arve Henriksen (N)

Arve studerte ved Jazzlinja i Trondheim, og har siden 1989 jobbet som frilansmusiker. Han har jobbet med et bredt utvalg musikere, som Jon Balke, Anders Jormin, Edward Vesala, Jon Christensen, Marilyn Mazur, Marilyn Crispell, Nils Petter Molvær, Misha Alperin, Arkady Shilkloper, Marc Ducret, Ketil Bjørnstad, Tore Brunborg, The Cikada String Quartet, Supersilent og Motorpsycho.

Band Ane (DK)

Den 23-årige Ane Østergaard er et strålende talent og et tiltrengt feminint pust på den ellers nerdete og mannsdominerte elektronikascenen. Hun leverer melodiøs og velkomponert musikk spekket med stemninger, og hennes tilnærming til musikk er nærmest anarkistisk, helt uten regler for hva man kan og ikke kan gjøre.

Band Ane bruker gjerne hele fargespekteret, og blander elementer fra sjangere som elektronika, pop, barnemusikk, drum'n'bass og glad hardcore på en livlig og naiv, men elegant måte. Musikken er humoristisk lekende og til tider nærmest barnslig. Samtidig overrasker hun innimellom med dystre støyelementer og brå stemningsskifter. Band Ane live omfatter også hr. Laptop, masse elektronisk utstyr, en bassist, trommeslager og vokal.

Etter en kritikerrost konsert på Roskildefestivalen 2006 og et år med mer omtale enn et uutgitt band kan drømme om, slapp Band Ane endelig sin debutplate ”Anish music” 2. oktober. Dansk presse har vært samstemte i sin dom, med oppsiktsvekkende gode anmeldelser.

Band Battle winner (N)

Band battle er en talentkonkurranse by:Larm gjennomfører i trøndelag i samarbeid med Sparebank1. Band fra ulike steder i distriktet inviteres til å spille på lokale finaler. Vinnerne går videre til en distriktsfinale som avholdes på Storås utested 2. februar kl. 19.00. Vinneren av finalen går inn i by:Larms vanlige program.

Bellman (N)

Bellman vant terreng i 2005/ 2006 med nominasjon til årets Urørt og festivaljobber i Stavern og på Slottsfjell, samt som oppvarmer for blant annet Madrugada, Briskeby og Snow Patrol. Han fikk også med en låt på soundtracket til filmen "Fritt Vilt", som hadde premiere i oktober 2006. Musikalsk representerer Bellmann høysang, andektighet og sterk egenhet. Det er også popmusikk, shoegaze og dronerock. Musikken er suggererende og har et svevende lydbilde som har blitt sammenlignet med band som Sigur Rós, Mercury Rev og Stina Nordenstam.

På scenen har Bellman med seg fire eminente musikere som er med på å gjøre konsertopplevelsen komplett.

Bigbang (N)
10 år med by:Larm

Bigbang, Stavanger 1999 Det er ikke ofte man kan peke på en bestemt situasjon i en artists karriere og fastslå at dette var selve øyeblikket der det tok av, øyeblikket der mye hardt arbeid ble vekslet inn i varig suksess. I Bigbangs tilfelle er det enkelt, det skjedde på by:Larm i Stavanger 1999. Bigbang har i ettertid blitt et så stort og solid navn at det er vanskelig å huske dem som et ungt og sultent band på by:Larm - de er uten tvil den største og mest varige suksessen som har brukt by:Larm som springbrett. De er forøvrig fortsatt sultne, og tiden mellom turnéer og plateutgivelser her hjemme brukes ofte til å tråle små klubber i USA eller Europa. Bigbang er invitert til by:Larm på nytt i anledning 10-års jubileet, men de ankommer Trondheim med et ferskt album i bagasjen, klart for slipp noen få uker senere. Alt ligger med andre ord tilrette for en snikpremiere på nye godbiter fra Øystein Greni & Co.

Binärpilot (N)

Binärpilot er en gutt som vokste opp med en fascinasjon for å lage mye av ingenting. Han satte seg et mål om å lage musikk tilgjengelig for et bredt publikum uten å være motivert av annet enn skaperglede. Med en forkjærlighet for de enkle lydene han hørte mens han spilte Nintendo og en skjerpet sans for bass og rytme ble låtene til. Resultatet er fantastisk fengende musikk som har fått de mest hardbarkede anti-dansere til å røre seg på dansegulvet. Noe som er enkelt når det står en lykkelig Binärpilot på scenen og deler sine egne (forferdelige) dansetrinn med publikum.

Bladed (N)

Bladed består av Anita Kaasbøll på vokal og elektronikk og Stian Westerhus på baritongitar og elektronikk. Sammen skaper de et helt eget direkte og gripende uttrykk som gjør noe med deg. De går rett i strupen på lytteren med sine blytunge riff og villmanns-improvisasjon. Bladed er alternativ og kompromissløs støyrock- PJ Harvey's intensitet, Sonic Youth's råhet og Tom Waits´ skakkhet ispedd en real dose japansk noise. Debutplate er rett rundt hjørnet.

Blind Stereo (N)

Fra den dypeste undergrunnen i Bergen kommer Blind Stereo som består av Jan Tore Smith, Nils Jakob Farestvedt og Trygve Hjermann Berg. Med mye synth, høy Commodore 64-faktor og frekke beats lager Blind Stereo en grøt av mørk synthpop, electroclash og krautinspirert elektronika som kan sammenlignes som en sær mix av The Knife og Underworld.

Trioen har holdt på siden 2004. De har nå signet på plateselskapet Solid Ground Sound (SGS), og kommer med en ep der om kort tid. Blind Stereo har spilt konserter i det ganske land og gjort festivaler som NuMusic og Phonofestivalen. Tidligere har de bl.a. bidratt på en samleplate i regi av plateselskapet Healthy Boy.

Blokk 5 (N)

Smektende trompetfanfarer, sølete grisejazz og spinnville trommebrekk. Enhver som hevder å kjenne sin sjanger, det være seg korpsentusiaster, jazzmadrasser eller folk med hull i buksa, har til gode å overvære en konsert med Blokk 5. Et knippe mennesker har nevnt band som Nine Inch Nails, Tortoise, Sonic Youth og Broken Social Scene i samme setning som Blokk 5. Et litt mindre knippe har også nevnt Sirkus Merano og Josh Groban.

I omkring seks år har de fem gutta fra Tønsberg og han ene fra Oslo (er de ikke fem ’a?) gledet liten og stor rundt om i det ganske land, samt noen steder til, og våren 2007 kommer endelig deres debutalbum ut på dBut Records.

Cables (N)

Inspirert av blant annet punk, country og rockabilly, spiller Cables rett-i-trynet melodisk rock'n'roll, levert med en rå, rufsete vokal og en gitarist som spiller sokkene av de fleste. De fleste lesere av Aftenposten kjenner nok allerede godt til Cables etter at de har fulgt bandet på nært hold i en god stund nå. Bandet ble i sommer booket til Øyafestivalen etter flere overbevisende gode konserter i hovedstaden. Nå kan det hardtarbeidene bandet også krone seg med tittelen ZOOM Urørt-vinner, og blir sammen med Ida Maria å se over hele landet på den påfølgende turneen i vinter.

The Cheaters (N)

Det er ytterst få norske grupper som har spilt for 5000 ekstatiske briter (Asthon Court Festival) uten å utgi noe som helst. Enda færre har blitt booket til 14 festivaler, deriblant Roskilde og Øya igjen uten å ha utgitt noe som helst, legg dette sammen med en 1 ½ måneder lang europaturne (kapasitet: 350 pers) og du får The Cheaters i 2006.

Bandet blander de råe melodiene fra 60 tallets britiske rock med energien fra 70 tallets punk ikledd et lydbilde anno 2006, og leverer ”mindblowing” låter som perler på en snor.

I 2007 vil bandet spille på Eurosonic før by:Larm, og i løpet av april kommer det etterlengtede debutalbumet.

Chris Lee (N)

Chris Lee er en rap-artist som mange mener er den mest spennende nye innen sjangeren. Spilte på mange festivaler i sommer (bl.a. Roskilde og Øya-festivalen), to sanger B- og C-listet på NRK P3. Musikkvideoen til første nettsingel, ”Nightlife”, er i skrivende stund i hyppig rotasjon på TV-kanaler som NRK, ZTV og The Voice TV. Musikken er hiphop med avansert rap kombinert med melodier og harmonier i et organisk lydbilde, med sjarmerende skittenhet i bunnen. Chris Lee synger og spiller mange av instrumentene selv. Produksjonene er både sample-baserte og organisk bygget opp med live instrumenter. Jon Marius Aareskjold (a-ha, Stargate, med mer) vil fungere som lydtekniker ved første utgivelse, som spiles inn i løpet av 2007. Chris Lee spiller også på South By South West i Austin, Texas i mars.

Christel Alsos (N)

Tilsynelatende fra intet kommer en stemme som vil løfte standarden og sende et sukk gjennom landet. Stemmen tilhører Christel Alsos, og kommer slettes ikke fra intet, men fra Fauske, en time reise fra Bodø. Musikken har fulgt Christel siden hun var liten. En talentkonkurranse i hjembyen ble imidlertid startskuddet for hva som senere skulle bli en dragkamp mellom de store norske plateselskapene. Etter en stund flyttet Christel til Oslo og endte opp i studio sammen med produsent Arvid Solvang (Maria Mena).

Christel stortrives med å skrive låter og leke seg i studio. Der, som på scenen, trakterer hun gitar og piano i tillegg til å synge. Med røtter i jazz, vise, blues og singer/songwriter-tradisjoner, er Christel Alsos en norsk popartist av de både sjeldne og etterlengtede.

Christer Wulff (N)

Christer Wulff (25) er nå bosatt i New York, men har tidligere hatt base i Berlin, hvis navn også er tittelsporet til Wulffs første EP. Han er født og oppvokst i Tromsø – en by kjent blant annet for sitt barske klima og veletablerte rockemiljø. Ishavsbyens neste bidrag til Norges musikkflåte befinner seg imidlertid i roligere farvann, hvor vi finner artister som norske Thom Hell og amerikanske Josh Ritter. Med sin sterke vokal og dype lyrikk rører han en sjelden nerve hos lytteren. Og de i dette landet som har fått med seg en av hans akustiske konserter, kan ikke ha gått tomhendt hjem, for ordet har begynt å spre seg etter Wulffs opptreden på Musikkfest Oslo 06 og Slottsfjellfestivalen.

The Core (N)

Kjetil Møster, tenor- og sopransaksofon / perkusjon Erlend Slettevoll – piano Steinar Raknes – kontrabass Espen Aalberg - trommer The Core henter sin inspirasjon fra sekstitallets afroamerikanske jazz, og rytmer fra de siste tiårs funk og rock. The Core har etter sin tilblivelse ved jazzlinja i Trondheim spilt en rekke vellykkede konserter, og legger i dag ut på rikskonsert-turné, med debutplaten "Vision" under armen.

Creep Colony (N)

De unge gutta i Creep Colony har låttitler som får selv Bjørn Eidsvåg til å blekne; "Presteberg", "Den Fremmede" Men, selv om titlene kan være litt like, så står de med beina godt plantet i den andre siden av sjangerlinja, rettere sagt norsk black metal. Eller "arktisk black metal" som de selv kaller det.

Creep Colony er et band som har holdt det gående siden 2003 og gitt albumet ”Relief of Death”. Men en alder som spenner fra 15 til 17 år, så er jo det i seg selv imponerende. Men, neida at de skulle nå gjennom nåløyet til vår eminente jury er vel en enda større bragd. Fremtiden er veldig, veldig mørk (les:lys) for gutta fra nord.

Datarock (N)

Datarock har i løpet av 2006 satt igang hypemaskineriet for fullt hos store utenlandske medier som bl.a NME, Pitchforkmedia, The Fly og Uncut, bare for å nevne noen. De har alle tatt til seg den fantastiske blandingen av røde joggedresser, Talking Heads, Devo, Happy Mondays og Dirty Dancing.

Fredrik Saroea og Ketil Mosnes danna gruppen allerede i 1997, men det skulle gå noen år før monsteret Datarock kom ut av skapet. I 2003 solgte de ut deres første ep på rekordtid, noe som la grunnlaget for turnering i Canada, Europa og Australia. Med strålende anmeldelser etter deres debutalbum "Datarock, Datarock", har bergenserne gjort stor suksess over hele kloden, og er sammen med Klaxons kanskje de hotteste gruppene innenfor indiedance-sjangeren.

Deadends (N)

Hylende gitarer, knakende trommedriv, klaustrofobisk piskende vokal og herlig tjukk traktorbass Deadends spiller knallhard rock med store doser punk og hardcore som ingredienser. De er ifølge bandet et fjellstøtt og treffsikkert band med fengende melodier, intens nerve og masse energi. Alt et rockeband skal være!

Deadends har holdt på i underkant av et år, og har så langt kun gjort et lite knippe konserter. Etter deres nydelige utblåsning på klubbdagen under Øyafestivalen var HoneyMilk Records blant de helfrelste. Skive kommer 22. Januar 2007.

Deleted Waveform Gatherings (N)

Da Øyvind Holm pakket sammen med Dipsomoniacs, gikk det ikke lang tid før han var i gang med et soloprosjekt. Men, en tilværelse som soloartist ble fort kjedelig, og ut av dette oppstod Deleted Waveform Gatherings. Med Holms eminente teft for gode låter har dette bandet allerede rukket å spille inn og gi ut et album på Big Dipper Records. Holm har med Deleted Waveform Gatherings gått tilbake til de enkle prinsippene om reinspikka pop'n'roll, og hvis de vil, ja, så kan de slå gjennom stort.

Desperado (N)

Noen band har det i kjeften. Andre drar på turné. Selv om Desperado både er storkjefta musikalsk og gode på høy drinkføring, kan ingen beskylde bandet for å leve på fløyel. Desperado er et av Norges mest hardtarbeidende undergrunnsband og gjør det meste rundt musikken selv, via sitt eget plateselskap Dead Letter Records.

Desperado gjestet by:larm i Tromsø i 2006 som demoband. Mens de fleste band spilte foran en samlet presse og bransje, spilte Desperado for to fulle konsertlokaler med entusiastisk nordnorsk ungdom. Britiske Stunted Records, som en av få representanter fra denne mye omtalte bransjen, ble imponert over hvordan et lite undergrunnsband kunne ha så mange blodfans i en by så langt borte. Siden sist har Desperado gjestet de fleste store festivaler i Norge, deriblant middelalderparken på Øyafestivalen og Slottsfjellfestivalen, samt å ha spilt en politiovervåket konsert på Trænafestivalen. I september slapp bandet sitt andre album ”Thugs” her hjemme i Norge, etterfulgt av deres til nå mest intensive turne, ni land og 40 konserter på under to måneder. I oktober slapp Stunted Records ”Beauty is the first Victim”, en samling av Desperados tidligere utgivelser i Storbritannia, til strålende kritikker og omtaler i blader som Kerrang! og Rocksound.

Desperado er hakket skitnere enn sine likemenn. Mens andre band tar fram pussekluten for å polere lydbildet mer og mer for hver utgivelse, så tar Desperado fram sandpapiret. Desperado er slik The Stooges ville hørtes ut hvis de var et hardcoreband.

I mars 2007 slippes Thugs i Storbritannia, etterfulgt av en planlagt europalansering og nye turneer.

DJ Gaffa Teamsters (N)

DJ crew fra Trondheim med fete hip hop beats i platebagen.

Indierave (S)

Indierave er et klubbkonsept fra Sverige som utgjøres av Terry Ericsson, Teet Sirotkin, Niklas Jonsson, Kalle Josephson og Sverrir Gudnason. Indierave mixer det beste av ny og gammel indiepop og elektro sammen med et lys- og lasershow du ikke har sett maken til siden ravemusikkens storhetstid på 90-tallet. Indierave er et av Stockholms hotteste klubbkonsepter, og har bl.a blitt kåret til Sveriges beste klubbkonsept av Nöjesguiden. Indierave kommer til å treffe en nostalgisk note hos gamle ravere, gi unge musikere en ny opplevelse av deres tidløse favorittlåter, og løfte betongtaket av Dora!

Dog & Sky (N)

Dog & Sky er lokalbandet fra Trondheim, men fremstår som et lite stykke Amerika i miniatyr. De kommer alle fra vidt forskjellige musikkmiljøer, og sammen skaper de deilig rock med fokus på gode tekster. Flere av bandmedlemmene har lang fartstid i Trondhjems punkmiljø, og har også samarbeidet med byens store sønner Motorpsycho og Death Prod på forskjellige samlealbum.

Dog & Skys musikk spenner fra beatpoetene på 50-tallet, til Joy Division og Motorpsycho...

Dúné (DK)

Dúné er et ungt band fra Danmark inspirert av søttitallspunk, åttitallspop og nittitallets rock. Alt mikses sammen til en velsmakende rett de kaller indielectrock. Utstrakt turnering i Danmark og stadige besøk til Sverige, Norge og Tyskland har gitt dem solid liveerfaring. På konsert med Dúné kan man forvente et show ladet med eleganse, stil og energi.

For mer info og lyttermuligheter: bylarm.no.