Nils Heldal i NRK: - Musikkfaderi, musikkfadera (og ikke så lite om formatering)
Har musikkformatering gått ut over mangfoldet? Nils Heldal, som er radiosjef i NRK, svarer et soleklart Nei på det spørsmålet. - Jeg mener at musikkformateringen, og hvorledes vi skjøtter den oppgaven, gir et større mangfold enn vi ellers ville hatt, sier Heldal. - Folk hører ikke på radio i 24 timer, og folk legger ikke opp dagen etter vårt sendeskjema. Vi må programmere etter hvordan folk lytter, og være der når folk vil at vi skal være der, argumenterer Heldal, som ellers kan avsløre at Bendik Hofseth faktisk betaler NRK-lisensen.

Av Nils Heldal, radiosjef, Norsk Rikskringkasting

Siden Kalle Lisberg bare leser børsmeldinger, og Jan Erik Pedersen bare ser på TV 2, samt at en kjapp sjekk i lisensarkivet viste at Bendik faktisk betaler NRK-lisensen, svarer jeg med mer enn jeg strengt tatt burde i forhold til såkalte konkurransehensyn.

Vil også med dette takke for at et nettsted som Ballade eksisterer, fordi det muliggjør debatt som går i dybden.

Har musikkformatering gått ut over mangfoldet, er tesen. Svaret er Nei - antall norske låter øker samla på NRK P1 - det er flere artister som blir spilt flere ganger enn noen gang tidligere - og på godt norsk betyr det: norskprosenten øker.

Og nå kan de som ikke tilhører de omlag 53 interesserte personene i Norge slutte å lese - da det som kommer blir sært og for spesielt interesserte.

Og med det er vi over på debatten om musikkformatering er dumt eller bra:

Før var radioen uformatert. Journalistene som hadde programmene bestemte selv musikken. Noen tok ansvaret på alvor, andre ikke - noen delegerte det bort.

For å få et bilde av hvorledes dette fungerte kan vi se for oss nyhetsproduksjonen i en radiokanal. Det fantes ingen vaktsjefer på kanalen. Det var nye programledere for hver nyhetssending. Programlederne bestemte selv hvilke saker de ville ha med i sin sending. Hvorledes ville en slik kanal ha dekket nyhetsbildet? Eller viktigere - hva slags garantier hadde man hatt for at den i det hele tatt ville gjøre det?

Nyhetslignelsen er relevant for musikken og musikkformateringen. I de dager da NRK var uformatert - og det var vi i hovedsak helt fram til 93 - var du heldig hvis du hørte månedens hitlåt. Du hadde flaks hvis du hørte sangen du likte. Det var derfor lyttere flyktet fra NRK til radio Lux, Svensk P3 og nærradioene da de kom.

Hvis folk hørte på radio i 24 timer i strekk, hadde vi sluppet å formatere. Hvis folk brukte Programbladet og la opp radiodagen etter hva og når vi sendte de, hadde vi sluppet å formatere. Folk hører ikke på radio i 24 timer, og folk legger ikke opp dagen etter vårt sendeskjema. Radioen vår må, i likhet med alle andre radiostasjoner, være der når folk vil at den skal være der.

Når er de der? Den gjennomsnittlige lyttetiden for P1 første halvår 2004 var 192 minutter. Dette må vi ta hensyn til. Vi må programmere etter hvorledes folk lytter. Et av våre fremste middel for å nå våre lyttere er musikken. Egentlig er ikke formatering noe mer mystisk enn programsetting. Eller sagt litt sterkere - formateringen er radioens fremste programsettingsverktøy.

Formatering handler om å tilfredstille folks forventinger, samt kanalens mål i løpet av flere intervaller av døgnet. A-lista er radioens liste over de mest spilte låtene. Noen stasjoner gjentar låtene mer enn 50 ganger i døgnet. Petre har en rotasjon på ca 16 i uka, mens P1 er heldige hvis de oppnår 10. Vi har også B-lister, C-lister, DayGold , Gold, Norsk osv.

Når sant skal sies, er vi egentlig ikke formatert nå heller. I motsetning til andre radiokanaler som har en mann eller kvinne som formaterer hele kanalen, har vi ment at intet enkeltmenneske forvalter noen sannhet - og det er ikke heldig å sentralisere så mye makt om én person. Vi har derfor flere musikkformatører.

Vi er vare for hva vi er. Vi er en lisensfinansiert allmennkringkasting. Vår definisjon av denne, når det gjelder musikken, har vi lånt fra Sigbjørn Nedland, - vi skal gi folk det de vil ha (det fortjener kundene våre), det de ikke visste de ville ha (vi har ambisjoner om å introdusere nye artister til våre lyttere), og noe de hater (spiser du loff hver dag blir du lei).

Så tilbake til saken, Bendik:

I 2003 og 2004 har NRK P1 et pågående prosjekt med å øke antall låter som ligger i vår musikkbase. Dette gjelder både norsk og utenlandsk musikk, men vi har et spesielt blikk på den norske musikken, og særlig den norsk-språklige. Når det gjelder musikk som blir spilt ofte, dvs. musikk på A-, B- eller C-lista, har vi økt antall låter på listene, uten at vi har økt rotasjonen. Med ca. 10 spillinger i uka ligger P1 uansett svært lavt - til sammenligning spiller Radio1 sine høyest prioriterte låter mellom 60 og 70 ganger i uka!

I det følgende har vi tatt utgangspunkt i låter - norske og ikke-norske som har blitt spilt 1-4 ganger pr. år, dvs. låter som ikke ligger på NRK P1s A-, B- eller C-liste. Tallene er fra TONO og er de samme som Bendik brukte i sitt innlegg. I diskusjonen om større eller mindre mangfold, vil låter spilt såpass sjelden være en god mangfoldsindikator.




Som grafen viser, hadde vi i 2001 og 2002 en liten nedgang på norske låter som blir spilt sjelden, mens vi har en relativt sett stor økning for 2003 (fra 4953 til 5364 låter, dvs. en 8 % økning). For 2004 vet vi at denne økningen vil fortsette.

For utenlandsk musikk ser vi at antall låter spilt sjelden har økt jevnt og trutt fra 9443 spillinger i 1997 til 14409 låter i 2003 (en økning på over 50 %). Også her vil dette tallet øke i 2004.

Det er også verdt å vite at NRK P1 også har et stort mangfold av sjangre i tillegg til popmusikk i sitt tilbud. Norsk sangtradisjon (Sangtimen), norske salmer (Salmer til alle tider), revymusikk og sketsjer (Nostalgia), melodiøs jazz (Rundt midnatt), blues (Eldorado), danseband (På dansefot), singer/songwriter, country og americana (Cowboy & indianer), uspesifisert norsk-tekstet musikk (Norsk på norsk), rock av forskjellig slag (Thoresen Hværsaagod, P1-scenen, ++) og ikke minst levende musikk (P1-scenen). I 2005 vil vi forøvrig øke andelen levende musikk i P1.

Så jeg er ikke enig med deg, Bendik. Jeg mener at musikkformateringen, og hvorledes vi skjøtter denne oppgaven - gir et større mangfold enn vi ellers ville hatt. Og da har vi ikke snakket om P2, mangfoldskanalen fremfor noen i Norge. Vi har nettopp gjort en analyse av musikkbruk på alle radiokanaler i prime time. Hva snakker radiokanalene om? Hva slags musikk spiller de? Fra hvilket land, hvor lenge, osv. Den er veldig interessant, og viser i klartekst hva jeg hevder her - mangfoldet i NRK radio i primetime er udiskutabelt.


Med vennlig hilsen Nils