FaroJournalen om fagjuryen og Spellemannprisen
Ballade bringer her et større utdrag av kommentarartikkelen til Asbjørn Slettemark, som åpenbart falt Spellemannkomiteen tungt for brystet. "Alt vi vet er at fagjuryen har nominert sine tre kandidater slik de fikk beskjed om, og i ettertid har platebransjen og NRK sine egne representanter lagt til en artist som fagjuryen mente ikke var kvalifisert", skrev FaroJournalen-redaktøren blant annet.

I sin kommentarartikkel i FaroJournalen uke 5/2002 skrev Asbjørn Slettemark blant annet følgende: ”Reglementet til Spellemannprisen er ikke hemmelig, og det er heller ikke nytt. Faktisk blir det sendt ut til de fleste nominerte, og offentligheten kan også lese det på nettet. På spellemann.no kan man lese retningslinjene for hvordan nomineringene blir gjort, og hvem som står bak dem. Likevel kom det som en overraskelse på mange da vi i forrige uke i Faro Journalen skrev at Spellemannkomitéen, som på ingen som helst måte må forveksles med fagjuryene, har anledning til ikke bare å utvide kategoriene, men også å legge til sine egne kandidater.”

Slettemark kommenterer videre: ”Spellemannkomitéen består av representanter for Gramart, Ifpi, Fono og NRK, og representerer således et bredt utvalg av mektige organisasjoner i musikk-Norge. Komitéen representerer enorme kommersielle interesser, enten det er NRK som trenger seertall på Spellemannshowet, Gramart som representerer de fleste artister i Norge, eller Ifpi og Fono som representerer plateselskaper med knallharde profittkrav. Vi mistenker på ingen som helst måte medlemmene i Spellemannkomitéen for å benytte posisjonene sine til å fremme egne interesser, men det er klart at når det blir opplyst at man i hiphop-kategorien har overkjørt fagjuryen og lagt til en ekstra nominert, blir det interessant å spørre hvorfor dette har skjedd. Problemet blir når man ikke får noen forklaring. Spellemannkomitéen vil ikke ut med hvem som har blitt lagt til, og enda viktigere: de vil heller ikke si hvorfor platen har blitt lagt til. Dette åpner umiddelbart for spekulasjoner.”

Redaktøren viser deretter et eksempel på nettopp slike spekulasjoner: ”Er det Professor Anarad, som er på Spellemannkomitémedlem Andreas Gilhuus sitt plateselskap dBut, eller er det kritikerroste Opaque, som de fleste kritikere roste i skyene og som er selvskreven til en nominasjon? Eller kanskje fagjuryen har utelatt Klovner i Kamp, og Spellemannkomitéen har lagt til deres ”Bjølsen Hospital” fordi man innser at man må ha med den eneste av de nominerte artistene som har en omfattende kommersiell appell? ”

Slettemark avslutter kommentaren sin som følger: ”Vi vet ikke hvilken artist som har blitt lagt til, og vi vet heller ikke hvorfor dette har skjedd. Alt vi vet er at fagjuryen har nominert sine tre kandidater slik de fikk instruks om, og i ettertid har platebransjen og NRK sine egne representanter lagt til en artist som fagjuryen mente ikke var kvalifisert til å motta den bronseforgylte munnharpen som Spellemannvinnerne får. Hva er da poenget med en fagjury? At dette kanskje ikke skjer så ofte har ikke noe med saken å gjøre. Problemet er at Spellemannkomitéen, med alle kommersielle og politiske interesser som ligger der, i det hele tatt har anledning til å gripe inn i nominasjonene til Spellemannprisen.”

Det samme nummeret av FaroJoyutnalen inneholder også en artikkel der redaktøren hevder at 11 av årets 59 Spellemannnominasjoner i praksis er gjort av Spellemannkomiteen, etter at fagjuryene har gjort sitt arbeid. Her skriver Slettemark blant annet: "I noen kategorier har Spellemannkomiteen også lagt til sine egne favoritter. I følge reglementet gjør Spellemannkomiteen ingenting galt."

Det er utsagn som dette som får Sæmund Fiskvik & co. til å skrive at Slettemark ”ikke holder journalistisk mål”, samtidig som man ”beklager at et bransjeblad drives på denne måten.” Det blir i orienteringen, som Fiskvik omtaler som ”et internskriv til platebransjen”, videre langt på vei antydet at Slettemark med dette har angrepet hele den hjemlige musikkindustrien – bl.a. i form av formuleringer som ”Redaktør Slettemark kontra platebransjen”.