Bachelor i pop
Med låtskriverkurs, bransjefag og bachelorgrad skal “kredspøkelset” i norsk musikkliv fordrives.

-Rocken har rot i en veldig romantisk forestilling om artisten, der betydningen av godt håndverk fort blir underkommunisert.

Det sier Audun Molde, fagsjef for Populærmusikkstudiet ved på Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS). Han fortsetter:

- Men har du gode faglige kunnskaper kan du kan lære å utnytte talentet ditt langt bedre og på flere måter.


Les også: Fredrik Saroea i Datarock med "Ti sannheter om musikkbransjen"


Bachelor i pop/rock
NISS tilbyr nå et eget høyskolestuduim i populærmusikk. Fagsjef Molde og rektor Jørgen Gjerdrum, mener det er gode grunner til å tilby et eget studieprogram i populærmusikk.

- I tradisjonen til konservatoriene og de rytmisk orienterte jazzlinjene som har vokst fram etter hvert er hovedfokuset i stor grad på spilleferdigheter. Det er viktig her også, men vi fokuserer like mye på å sette studentene i stand til å skape sin egen arbeidsplass etter studiene, sier Molde.

Han trekker frem bransjekunnskap, entreprenørskap, og tilrettelegging for nettverksbygging som viktige elementer i studiet i populærmusikk skolen tilbyr.

NISS’ studieprogram i populærmusikk er godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), og gir mulighet for bachelorgrad gjennom ett tredje år på universitetet i Wolverhampton. Både rektor og fagleder sier de ikke anser tilbudet sitt som en konkurrent til de tradisjonelle, etablerte institusjonene, men et supplement.

-Men er arbeidsmarkedet for utdannede popmusikere noe å snakke om?

Rektor Gjerdrum mener det.

- Vi opplever at folk går inn i utdanningen vår med åpne øyne. Etter studiene venter tilværelsen som freelancer, og det vet de. Vi setter dem i stand til å håndtere den.


Trøndersk junior-modell
De siste par årene har tidligere seksjonssjef i Trondheim Kommunale musikkskole (TKMK), Sten-Frode Solvang, vært pådriver for et prosjekt i samme ånd. Programmet, som er i regi av kulturskolen, har fått navnet Ung Låt, og er for dem som ikke er i høyskolealder riktig enda.

Gjennom ett ettårig kurs tas en gruppe elever gjennom en full produksjonsprosess – fra workshops med låtskriving, innspilling, kontraktskriving med TONO og turné i regi av Rikskonsertene.

- De kommunale musikkskolene har sørget for en fantastisk kvalitetsheving i alle deler av norsk musikkliv de siste tiårene – den har ganske enkelt produsert skikkelig flinke musikere. Men den kan nok også formidle kunnskap på en måte der det ene er feil og det andre er fasit. Det prøver vi å gjøre noe med i Ung Låt.

- Det var er to ting som er viktige. For det første skal elevene tas gjennom hele prosessen. Deres idéer skal stå i sentrum, og de skal jobbe med proffe folk som tar dem på alvor. For det andre skal de lære at det ikke er noe hokus pokus. To prosent av alle skrevne låter oppstår ved et trylleslag. Vi vil formidle at det er viktig å jobbe mye, og at låtskriving er et håndtverk.


Les også: Bandet som gikk på alle seminarene under by:Larm


Gitarpop og Gloria Gaynor
En som har mener å ha hatt stort utbytte av Ung Låt-programmet er Nora Mihle Asklund, nåværende musikkstudent og primus motor i prosjektet Nora Mihle-band. Ved siden av mer bransjefaglige ting som TONO-kontrakt, studio og booking trekker hun frem det rent musikktekniske.

- Ingen snakker om hvordan de skriver låter, det skal liksom bare vært noe man gjør. Så ender det med at folk går rundt og holder på å rive av seg håret fordi de ikke føler seg kreative nok. Vi lærte en hel masse triks for hvordan man overkommer sånne barrierer.

- Som hva?

- Øv på å skrive ting helt ferdig. Skift toneart. Prøv på tenke låta di som powerballade, bluegrasslåt og atonalt samtidsstykke. Oppsøk forskjellig musikk hele tiden. Ha for guds skyld med deg notatblokk og opptaksutstyr – alltid. Og kast aldri noe du har skrevet!

Asklund understreker spesielt viktigheten av ærlig tilbakemelding.

- Hvis den som lytter til låta di ikke skjønner hva som er vers og hva som er refreng, er ikke det noe man bør ta seg nær av, men ta på alvor. Du er ikke låta, du skriver den.

- Jeg husker spesielt godt en episode hvor en instruktør foreslo en akkordvending som fikk gitarpopen min til å høres ut som Gloria Gaynor. Jeg ville selvfølgelig ikke være med på den løsningen, men forslaget brakte prosessen videre. Uten å tenke sånn ender man med å skrive den samme låta om og om igjen.


Les også: Knut Schreiner om hva som skal til for å bli "stor i utlandet"


- Pop kan læres
Instruktør Solvang understreker viktigheten av å formidletil elevene at popbransjen at popbransjen er noe kommersielt, med spilleregler som er forskjellige fra klassisk og jazz. Han mener at jo før unge utøvere skjønner dette, jo lettere blir det å satse, og jo bedre er resultatet.

Han kjenner ikke NISS’ tilbud godt, men mener det må være utelukkende positivt å utdanne popmusikere.

– I Sverige er populærmusikk den vekselvis andre og tredje største eksportartikkelen. Hvordan har de klart det? Jo, de har satset! Det er like viktig å ha kompetente folk i popbransjen som alle andre deler av arbeidslivet.

På NISS er rektor Gjerdrum og fagsjef Molde enige i Solvangs utsagn.

- Mange sektorer innen kunst- og kulturfeltet har fremdeles et behov for profesjonalisering. Popbransjen inkludert, sier Gjerdrum.

Audun Molde mener en kan ikke lære å bli kunstner, men at utdanning vil kunne gi et solid fundament å finne balansen mellom å være kunstner, håndverker og næringsdrivende på samme tid

- Om vi kan bidra litt til å ta livet av det gamle “kredspøkelset” i norsk pop og rock er det bra. I dagens musikkbransje er det viktigere enn noen gang å kunne mye og kjenne mange. Motsetningen mellom fagkunnskap og troverdighet er en myte for lengst utgått på dato.