EFN om EUCD og forslaget til ny åndverkslov: Siste del
- Med nye digitale avspillings- og kopisperrer vil åndsverk som ikke lenger er like kommersielt interessante lett bli umulige å få tak i, skriver Elektronisk Forpost Norge. De hevder videre at det de siste årene har vært en kraftig tendens til at de største plateselskapene utgir færre artister med større markedsføring, fordi profittmarginene er større for få produktserier som produseres i stort antall. - Vil høringsutkastet til ny Åndsverklov dermed kunne komme til å gi de største artistene nærmest monopol på å bli distribuert, spør EFN.

2.16 FORSKNINGSFRIHET OG RETTEN TIL PRIVATLIV

I Forprosjektet til Skolelinux (1. mai 2001) betalt av Utdannings- og forskningsdepartementet ble det sjekket med jusprofessor Jon Bing om det nye EU-direktivet for vern av datamaskinprogrammer. Frem til høsten 2001 var det lovlig å byttekopiere programmer.

-- Etter EU-direktivet om vern av datamaskinprogrammer er det helt på det rene at å bytte kopier av programmer ikke er tillatt, programmer tillates ikke kopiert til privat bruk. Det er riktig at jeg har stilt meg sterkt skeptisk til den rettspolitiske begrunnelsen for dette forbudet, men det er likevel utvilsomt en del av europeisk og norsk rett (for Norge, åndsverkloven § 12). Det er også riktig at jeg tror det nylig vedtatte InfoSoc-direktivet går for langt i vern av "Technical Protection Devices".

Bing var sterkt skeptisk til omleggingen fordi det lovfestes en betydelig ubalanse mellom bruker av et verk, og de som eier verket. Dette er spesielt viktig da håndhevelsen av opphavsrettslig vern medfører betydelige innskrenkelser i bruksretten, legitimerer overvåkning og innskrenker retten til privatliv. Bing sier:

- Talsmennene for den industrielle opphavsretten forsøker å presse sine eneretter til åndsverket så langt det går -- da risikerer de at de presser dem så langt at det brekker. En bieffekt av kontrollmekanismene for bruk av programvare er at leverandørene kan bli sittende igjen med informasjon om hva du liker og når du brukte systemene. Hvis du laster ned en låt eller film, vil systemet vite hvilken film og når og hvor ofte du spiller den. Jeg, og mange andre, synes dette er ubehagelig.

Passport, DRM og Palladium (NGSCB) er navn og akronymer på teknologier som sporer og overvåker bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale.

8. august 2002 ble det inngått et forlik mellom Federal Trade Commission og Microsoft grunnet brudd på amerikansk personvernlovgivning. I forliket blir det slått fast at Passport slik systemet er i dag samler inn for mye informasjon. Forliket nevner spesielt barn, som kan føle seg tvunget til å oppgi mer opplysninger om seg selv enn de bør, uten foreldres samtykke. (http://www.ftc.gov/opa/2002/08/microsoft.htm)

Microsoft har også inngått forlik med EU i forhold til Passport. EU følger også med i forhold til fremtidige autentiserings-tjenester fra selskapet. Microsofts tekniske anretning har i det skjulte videreformidlet personopplysninger til ukjent tredjepart. http://www.computing.co.uk/Analysis/1138643;
http://www.computing.co.uk/News/1138435

Systematiske lovbrudd avdekket av både europeiske personvernmyndigheter og amerikanske handlesmyndigheter påfører borgerne betydelige ulemper ved bruk av teknologiske sperrer. Ved at et foretak "selger TV med lenestol på kjøpet" -- hvor ulovlig programvare obligatorisk følger med produktet du kjøper i
butikken, påføres borgerne uttrygghet og betydelige ulemper når man må utbedre feil og mangler i systemene.

"For those who are already using Passport, Microsoft will have to ship a migration tool rather than a patch to put things right," uttalte Longbottom. "All these systems will have been set up already, but if the data is wrong, clients and servers may have to be updated."

Når EUCD ønsker å beskytte kopi- og avspillingssperrer og leverandøren knytter dette sammen i intrikate systemer for personovervåkning, står forbrukere hjelpeløse i det praktiske liv. Som legmann vil utbedring av manglene bety store endringer i systemene, som for praktiske formål er alt for kompliserte å rette opp i. Uten at ny opphavsrettslov tilby gode løsninger for personvern, og mulighet for å fikse planlagte og innebygde feil, når leverandøren selv har brutt loven, ser vi en vedvarende svekkelse av grunnleggende personvernrettigheter.

Selv med bruk av alle kjente teknikker for å forhindre det, vil det aldri være mulig å eliminere kopiering, selv om det gjentatte ganger er blitt gitt uttrykk for at en mulig løsning for å få slutt på all uautorisert kopiering av åndsverk ville være å utvikle så effektive tekniske sperrer at ulovlig kopiering fullstendig kunne elimineres.

Disse synspunktene ble fremført særlig tydelig av WIPO-representanter under konferansen om "Opphavsrett i Norden" på Hotel Bristol i Oslo 29.05-30.05 2002, der også EFN var tilstede. Den massive viljen til å med alle
midler søke å stoppe kopiering må nærmest lovmessig lede til en eskalering av både hva lovverkets forbud omfatter og etter hvert også straffereaksjonene. I tillegg kan vi forvente at privatliv og personvern vil bli alvorlig skadelidende dersom vår elektroniske hverdag skal overvåkes i detalj for å kartlegge om den enkelte borger har utført en illegal handling, og da illegal etter en stadig videre definisjon av begrepet. I denne forbindelse kan det ikke være tvilsomt at ønsket om sterkere kontroll med spredningen av åndsverk i samfunnet utgjør en stor del av motivasjonen bak planene om å utsette befolkningen for en storstilt elektronisk overvåkning med krav om sporbarhet i ettertid av alt fra e-post via telefonsamtaler til hvilke Internett-sider man har besøkt og hva man evt. har lastet ned derfra.

2.17 FJERNING AV RETTIGHETSINFORMASJON

EFN stiller seg i utgangspunktet positiv til forslaget om å forby fjerning av elektronisk rettighetsinformasjon. Forslaget bidrar til å tydeliggjøre skillet mellom forbrukernes og opphavsrettsinnehaverens rettigheter, noe vi ser på som en fordel for alle parter.

Tilgjengelig rettighetsinformasjon er en fordel, også for brukeren. Det gjør det lettere å holde seg innenfor lovens rammer og lettere å forstå opphavspersonens intensjoner med verket. Vi mener også at rettighetsinformasjon som informerer om opphavspersonens identitet vil bli desto mer sentral dersom nye og
mer direkte distribusjonskanaler tar over for de store innholdsleverandørene. Da er det avgjørende for skaperens muligheter at hun eller han blir kjent og kan skaffe seg nye oppdrag på det grunnlaget. Vi er også åpne for at annen metainformasjon -- informasjon om verket -- som opphavsrettsinnehaver har lagt inn, bør ha tilsvarende lovbeskyttelse.

Vi ser imidlertid at det finnes tilfeller der rettighetsinformasjon bør kunne fjernes eller utelates. Det er i visse tilfeller nødvendig å produsere eksemplarer på andre format enn det opprinnelige for å kunne nyttiggjøre seg verket på selvvalgt avspillingsutstyr. Hvis dette formatet ikke har rom for rettighetsinformasjon må denne kunne utelates. Rettighetsinformasjon kan sammen med tekniske sperrer misbrukes til å kontrollere brukernes utstyrsvalg, for eksempel ved at en CD-spiller nekter å overføre musikk av en spesiell opphavsperson til utstyr fra en uavhengig produsent. Også i slike tilfeller må det være mulig å sette rettighetsinformasjonen midlertidig ut av spill for egen, privat bruk.

Rettighetsinformasjon i form av produkt-identifikatorer kan misbrukes i markedsføringsøyemed og være i strid med personvernet. En intelligent avspillingsmekanisme med nett-tilgang kan bruke produktidentifikator til å kartlegge brukerens forbruksvaner for siden å ta dette i bruk til aggressiv markedsføring. I slike tilfeller bør brukeren kunne fjerne rettighetsinformasjon for å kunne nyttiggjøre seg produktet på en rimelig måte som ikke
krenker brukerens personvern.

Rettighetsinformasjonen kan også tenkes å fungere som en "trojansk hest" som inneholder programmer som overvåker brukerens utstyr, åpner det for innbrudd og i verste fall skader både maskin og data. Det kan hevdes at dette ville være et produkt med en så alvorlig feil at det ikke har noe på markedet å gjøre. Det hindrer likevel ikke at forbruker kan ha kjøpt produktet og at den mest hensiktsmessige måten å gjøre seg bruk av det vil være ved å fjerne rettighetsinformasjonen.

Hvorvidt det er akseptabelt å fjerne rettighetsinformasjonen avhenger altså av hva denne inneholder og hvordan den fungerer sammen med verket og det aktuelle avspillingsutstyret. EFN foreslår at loven åpner for å fjerne rettighetsinformasjon i private kopier og midlertidige eller flyktige eksemplarer innenfor privatsfæren. Slike eksemplarer kan ikke omsettes eller gjøres tilgjengelige for allmennheten.

2.18 SPREDNING VS. BRUK

På side 63 i utkastet står det at: "Rettighetshaver bestemmer over spredningen av sitt verk, også i
måten spredningen skjer, og i hvilke formater han ønsker å tilby."

EFN ber om en presisering som sier at mens spredningen av verket er opphavsrettsinnehavers område, så er bruken av verket forbrukerens domene. Det vil si at det må være opp til brukeren av verket hvilke formater han ønsker å benytte for å spille eller lagre verket. (Jfr. innledningen ovenfor, punkt 1.1-1.3, samt EFNs lovforslag (vedlegg).

Det er først med fremveksten av moderne kommunikasjonsteknologi med et stort utvalg av mulige formater at dette er blitt et aktuelt problem. Det innebærer imidlertid ikke at tidligere tiders forbrukere var bundet av de formater verket i utgangspunktet ble levert på. Det har lenge vært normalt å kopiere musikk fra vinyl til tape for å spille på selvvalgt utstyr. Det er heller ikke uvanlig å ta private avskrifter av for eksempel matoppskrifter eller noteark, uten å føle seg bundet av de tekniske konvensjoner eller format orginalen følger.

2.19 KOMMENTAR TIL KAPITTEL 7 LOVFORSLAG

Vi foreslår følgende endringer i lovforslaget:

2. kapittel §11 nytt tredje ledd (om lovlig kopieringsgrunnlag). Primært synspunkt: Foreslått nytt tredje ledd utelates. Dette har vi argumentert for i seksjon 2.1. Sekundært synspunkt: Det to forekomstene av ordet "som" erstattes med "hvis det er kjent eller åpenbart at eksemplaret". Begrunnelse: Man bør her ikke kriminalisere handlinger gjort i god tro. For åndsverkseksemplar funnet på Internettet kan det være umulig å etterspore opphavet.

§12 tredje ledd (om fremmed hjelp). Primært synspunkt: §12 tredje ledd blir stående uendret slik den
er i dagens lovtekst. Dette har vi argumentert for i seksjon 2.6.

§13 (om bruk i undervisningsvirksomhet). Primært synspunkt: Ordene "undervisning" og "undervisningsvirksomhet" erstattes med "undervisning og studier" og "undervisnings- og studievirksomhet" i hele paragrafen. Begrunnelse: Det bør presiseres at individuelle studier har samme status og behov som kunskapstilegnelse gjort i en undervisningssammenheng.

§16 (bruk i arkiv etc.). Primært synspunkt: Utelat frasene "ved hjelp av terminaler" og "i egne lokaler".
Begrunnelse: Begrepet "terminaler" gir en unødvendig binding til en teknologi som raskt kan endre seg. Om få år kan ordet ha fått et nytt innhold, eller teknologien kan ha gått ut av bruk. Vi ser ingen grunn til at ikke prosjektører, høyttalere eller hittil ukjente innretninger skal ha samme status. Å knytte reglene opp til begrensede fysiske lokaler er direkte teknologifiendtlig. Hensikten med moderne kommunikasjonsteknologi er nettopp å frigjøre kommunikasjonen fra det fysiske rom. Det er ingen grunn til at biblioteker og andre viktige institusjoner skal utestenges fra denne utviklingen.

Kapittel 6a. Ny §53a og b (vern av tekniske beskyttelsessystemer). Primært synspunkt: Ny §53a og b utelates.
Dette har vi argumentert for i seksjon 2.11. Sekundært synspunkt: §53a, annet avsnitt, skrives om slik at
avsnittet lyder: "Det er videre forbudt for ervervsmessige formål å enten produsere eller innføre, fremby for salg eller leie, tilby tjenester eller besitte innretninger som ...". Begrunnelse: I den grad dette forbudet skal gjelde bør det innskrenkes til ervervsmessige formål. Å kriminalisere idealistisk, ikke-kommersiell distribusjon av egenprodusert programvare er noe som ikke hører hjemme i et åpent samfunn. Det er vanskelig å tenke seg at noe slikt kan være mulig å håndheve uten ekstreme tiltak som vil ramme personvern og privatlivets fred.

Sekundært synspunkt fortsettes: I §53a skytes inn som nest siste avsnitt: "Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke omgåelse av tekniske beskyttelsessystemer som hindrer avspilling på brukerens selvvalgte avspillingsutstyr. " Begrunnelse: Dette er en presisering av det som er sagt i forarbeidene om at tekniske beskyttelsessystemer ikke skal være til hinder for brukers personlige tilegnelse av verket. Se utkastets kapittel 3.5.1.4 avsnitt 4 og 5. EFN oppfatter dette momentet som så viktig at det bør slås uttrykkelig fast i loven og
ikke bare nevnes i forarbeidene. Selv om departementet finner dette tilstrekkelig, mener vi at debatten som har pågått både i Norge og Danmark viser at en slik presisering er nødvendig i selve lovteksten.

Presiseringen gjelder hele paragrafen. Siden omgåelse bør være lovlig når beskyttelsessystemet hindrer avspilling, bør også hjelp til omgåelse være lovlig i de samme tilfellene. Sekundært synspunkt fortsettes: I §53b, annet avsnitt, legges §12 til i opplistingen som begynner med §§13, 13a. Avsnittet blir da
lydende:

"Rettighetshaver skal påse at den som har lovlig tilgang til et vernet verk, uten hinder av effektive tekniske
beskyttelsessystemer kan gjøre bruk av verket i henhold til §§ 12, 13, 13a, 15, 16, 17, 17a, 21, 26-28, 31 og 39h fjerde og femte ledd."

Begrunnelse: Vi mener at adgangen til å ta private kopier er av like stor viktighet som de øvrige paragrafer som er nevnt i dette avsnittet. Dette har vi begrunnet i vårt kapittel 2.10.

Sekundært synspunkt fortsettes: EFN foreslår at istedenfor eller i tillegg til en nemnd, bør alle de som har lovlig tilgang etter §53b (§§12, 13, 13a, etc) ha mulighet til å saksøke rettighetshaver hvis denne ikke muliggjør lovlig utnyttelse av verket.

Begrunnelse: Disse unntakene er absolutte og handler i liten grad om skjønn. En politianmeldelse vil være et skarpere og mer egnet signal enn en behandling i nemnd.

Ny §53d (fjerning av rettighetsinformasjon). Primært synspunkt: Føy til følgende setning: "Det er likevel lov å
fjerne rettighetsinformasjon i slike midlertidige eksemplarer som er nevnt i §11a og i privatbrukskopier som beskrevet i §12, hvis dette er nødvendig for å muliggjøre ellers lovlig bruk." Begrunnelse: Dette har vi argumentert for i seksjon 2.17. Sekundært synspunkt: Vi støtter innføringen av ny §53d uendret.

2.20 SPØRSMÅL OM KRYPTERING

Vi er det første samfunnet i historien som har den muligheten at vi kan, forholdsvis enkelt (jfr. PGP, DES, RSA osv.) kryptere informasjon og vente at INGEN kan få tilgang på den uten å ha nøkkelen. Alle tidligere samfunns ledere og domstoler har hatt mulighet til å knekke datidens kryperingsmetoder; det kan ikke dagens.

Hvordan vil samfunnet/departementet reagere på at brukerne av dagens fildelingsprogrammer vil flytte over på fullt krypterte varianter hvis lovgivningen presser dem til det? Dette kan virke som et litt søkt spørsmål, men det er et svært relevant og høyaktuelt et. Dersom departementet virkelig ønsker å håndheve loven strengt så vil det måtte medføre forbud mot kryptering generelt eller iallfall av sterk kryptering (i dag tilsvarende nøkler over ca. 32 bit). Er et slikt forbud forenlig med et demokrati?

Dersom en forbruker blir utsatt for en, etter egen formening, for streng lovgivning og da tyr til kryptering av alle sine lovlige og ulovlige kopier og aktiviteter -- hva vil samfunnet reagere med? Her er det ikke snakk om en kjent forbryter, men over en million norske forbrukere...

Det hadde ikke vært effektivt med fotobokser og automatisk trafikkontroll uten at det samtidig er ulovlig å kjøre en uregistrert bil. Dersom forbrukerne blir presset til det så vil de begynne å bruke "uregistrert" kommunikasjon. Det er lite poeng i å ha lover som både blir oppfattet som for strenge samtidig som det er umulig å kontrollere at de blir overholdt og dermed umulig å sanksjonere mot lovbrytere.

2.21 ANDRE SPØRSMÅL OG KOMMENTARER

I denne seksjonen fremsetter vi en del andre spørsmål, innvendinger og kommentarer.

1. Det var i avisene i en periode en konflikt mellom journalister og redaktører der journalistene krevde ekstra vederlag for publisering av artikler fra papiravis til nettavis. Vil lovforslaget få noen konsekvenser for denne problemstillingen?

2. Hvordan er en kringkaster definert? Kan man tenke seg en kringkaster som eksisterer på Internett, med eller uten bruk av MBone-teknologi e.l.?

3. Vil bestemmelsene i §39k om flertallsavgjørelser vektes etter antall (én mann -- én stemme) eller etter arveandel?

4. Generelt spørsmål: det virker som om det i høringsutkastet er overveiende fokus på kortsiktige økonomiske effekter av lovendringene; er dette et tegn på at departementet ser for seg mer hyppige lovendringer i en virkelighet som er utsatt for raske teknologiske endringer?

5. Ref 2.1 Innledning; utkastet nevner vern av plate- og filmselskapers tekniske og økonomiske innsats (investeringer?). Mange mener i dag at hele forretningsmodellen til plate- og filmselskapene, basert på fysisk distribusjon av kostbare enkelteksemplarer, er foreldet og kan/vil/bør bli erstattet av "flytende distribusjon" (uten et fast medium, som en bok, CD-plate osv.) i nettverk. Den gamle modellen med distribusjon av fysiske eksemplarer er dermed truet av teknologiske nyvinninger, og det bransjen egentlig søker er juridisk beskyttelse av en foreldet profittmodell. EFN savner en diskusjon av denne problematikken i høringsutkastet.

6. 2.1 setter fram som et faktum at åndsverk i digital form er dyre å produsere. Hvordan underbygger departementet denne påstanden?

7. Utkastet mener at den nye åndsverkloven skal være mer 'brukervennlig'. Hva legger departementet i dette?

8. Med nye digitale avspillings- og kopisperrer vil åndsverk som ikke lenger er like kommersielt interessante lett bli umulige å få tak i. Det har de siste årene vært en kraftig tendens til at særlig plateselskapene utgir færre artister med større markedsføring (profittmarginene er større for få produktserier som produseres i stort antall). Vil høringsutkastet til ny Åndsverklov dermed kunne komme til å gi de største artistene nærmest monopol på å bli distribuert?

9. Departementet nevner at en del forbrukerinteresser må ivaretas i annen lovgivning, f.eks. forbrukerlovgivningen når det gjelder kontraktsvilkår. Kommer departementet til å ta initiativ til endringer i andre deler av lovverket der dette er nødvendig for å opprettholde forbrukerrettighetene i fremtiden?

10. Ref. 2.3.3; Vi har sett at plateselskapene innrømmer at de har 'gentlemen's agreements' seg imellom om å ikke utgi andre selskapers verker etter at vernetiden har gått ut. Hvordan kan vi være sikre på at verkene faktisk blir tilgjengelige etter at vernetiden har gått ut, og på en hensiktsmessig måte (uten avspillings- og kopisperrer)? Hva skjer i de tilfeller der innholdsleverandøren ikke lenger eksisterer når vernetiden går ut?

11. Ref 2.5 Nordisk Lovsamarbeid; hva er de konkrete forskjeller mellom de nordiske implementasjoner av EUCD?

12. Ref 3.4.2; Vil kompensasjon for eksemplarfremstilling til privat bruk være knyttet opp mot eksemplarpris? Vil man kunne få kompensasjon for privat kopiering av gratis/frie verk? Vil man kunne få kompensasjon for verk som ikke er til normalt salg i Norge? Vil omfanget av kompensasjonen stå i forhold til det volumet som omsettes gjennom normale distribusjonskanaler?

13. Ref 3.4.2.2; Hvorfor er problemstillingen omkring 'fremmed hjelp' så viktig? Vil begrensningene i anledningen til 'fremmed hjelp' være med på å gjøre det vanskeligere for dem med få tekniske ferdigheter å benytte seg av sine forbrukerrettigheter?

14. Det har vært en voksende tendens de siste årene til at radio (og TV) spiller et lite utvalg av de mest populære artistene igjen og igjen (ref. spillelister), og at disse samme artistene dominerer platebutikkene og hit-listene. Vil
forslaget om vederlag delvis basert på radio- og TV-spilling gjøre denne tendensen kraftigere? Finnes det
bakgrunnsmateriale som viser at det er de verkene som eksponeres mest på radio og TV som også privatkopieres mest?

Hva med verker som ikke lenger er i handelen, eller ikke er tilgjengelige kommersielt i Norge overhodet, og derfor bare er tilgjengelig gjennom privatkopiering?

15. Ref 3.4.5.2; På mange av områdene som omtales i utkastet blir forbrukerrettighetene snevret inn for å tilfredsstille EUCD. Når det gjelder opptak av kringkastingssendinger innen helseinstitusjoner er faktisk norsk lovgivning strengere enn EUCD, og departementet foreslår å beholde den eksisterende norske lovgivningen. Vil denne praksisen føre til at forbrukerrettighetene blir snevret ned til et minste felles multiplum?

16. Det virker som om 3.4.6.2 forventer at kopi- og avspillingssperrene blir så effektive at bibliotekenes bruk av
ikke-beskyttede digitale utgaver representerer en reell risiko for opphavspersonen, og at det er hensiktsmessig å legge sterke begrensninger på bibliotekens bruk for å redusere denne risikoen. Er dette realistisk, sett i lys av programvarebransjens erfaringer med (dårlige, dysfunksjonelle) kopisperrer over en årrekke?

17. Ref 3.4.12.3; Ville dette forbudet bare gjelde under vernetiden?

18. Utkastet konstaterer at omgåelse av et beskyttelsessystem som er knyttet til et verk som ikke lenger er vernet ikke rammes av forbudet i artikkel 6.1. Gjelder dette selv om samme beskyttelsessystem også benyttes for andre, vernede, verk?

19. Har departementet noen synspunkter på bortfallet av forbrukerrettigheter ved overføringstjenester som skjer på forespørsel, basert på avtalte vilkår? Vil denne typen tilgjengeliggjøring av verk kunne fortrenge tradisjonell
distribusjon i løpet av en nær fremtid, med den konsekvens at forbrukerrettighetene nærmest utslettes? Medfører overnevnte begrensning at en web-butikk som selger CD-plater og en tradisjonell platebutikk juridisk sett behandles forskjellig?

20. Om privatbrukskopiering: krever EUCD at denne adgangen skal være fravikelig? Vil en web-butikk som selger CD-plater kunne presentere obligatoriske avtalevilkår ved bestilling hvor kjøperen sier fra seg retten til privatbrukskopiering?

21. Departementet foreslår ikke bestemmelser for å pålegge rettighetshaver å muliggjøre privatbrukskopiering. Hvordan forholder de andre nordiske land seg til dette?

22. Det nevnes i utkastet at omgåelse av beskyttelsessystemer for å muliggjøre handlinger som ikke er opphavsrettslig relevante (privat avspilling) ikke rammes av loven. Vil det likevel være ulovlig å framstille, distribuere eller selge systemer som gjør denne omgåelsen mulig?

3.0 AVSLUTNING

Helt til slutt vil EFN påpeke at det å imøtekomme bibliotekenes og andre kulturbæreres forslag og ønsker vil være til stor hjelp for forbrukernes interesser. Et sterkt vern av bibliotekenes rettigheter og interesser kan naturligvis ikke erstatte lovbeskyttede forbrukerrettigheter, men det vil likevel kunne være en stor hjelp og avlastning for forbrukerne, og siden bibliotekene på noen områder antagelig har litt større slingringsmonn etter
direktivets retningslinjer enn det forbrukerne har, ber EFN departementet om å ta også dette momentet med i sine vurderinger omkring forbrukerrettighetene.

3.1 FORFATTERE OG KREDITERING

EFNs høringsuttalelse om endringer til Åndsverkloven som følge av EUCD er skrevet av Thomas Gramstad, Tord Akerbæk, Terje Reite, Per Inge Østmoen, Knut Yrvin, Magnus Alvestad og Lars Gaarden, med bidrag fra Helge Heyerdahl Follestad, Tom Fredrik Klaussen, Bjørn Remseth, Karl Magnus Kolstø, Jan Erik Garshol, Rune Kristian Viken, Jørund Rian og redigert av Thomas Gramstad.