P1-sjefen skeptisk til Hit40-listen
Hit40 er Norges offisielle airplay-liste, og baserer seg på såkalt elektronisk monitonering av utvalgte radiostasjoner her hjemme. P1s musikksjef Per Ole Hagen er skeptisk til den vektingen som i dag praktiseres i forbindelse med listen, og finner det direkte underlig at de riksdekkende radioene ikke er kraftigere representert på den ukentlige oversikten. Han mener denne skjevheten kan være direkte skadelig for norsk musikk, og rykker derfor nå ut i FaroJournalen og Ballade. Hagen håper nå at dette utspillet kan bli et av diskusjonstemaene under by:Larm.

Grunnlaget for dagens vekting ble vedtatt på et møte i Grammofongrossistenes Forening i 1998, der en rekke representanter fra både FONO- og IFPI-selskaper var til stede. Systemet baserer seg på forskjellige utregningsmodeller, der de registrerte radiostasjonene vektes i forhold til hverandre, med basis i lyttetall registrert hos Norsk Gallup. Videre ble det vedtatt å legge vekt på når på døgnet låtene blir spilt, samtidig som man avgjorde at lyttere over 70 år skulle holdes utenfor. I etterkant av møtet i GGF ble det holdt et orienteringsmøte for P1, P3 og Radio Tango, der P1 reagerte sterkt på det sistnevnte forslaget. Både P1 og P3 likte dessuten dårlig at lokalradioene ble justert opp til 25 %, noe som ga nærradioene en større gjennomslagskraft enn Galluptallene viste.

Drøyt tre år senere tar P1s musikksjef igjen opp disse problemstillingene. Han mener at dagens situasjon er preget av en enda skjevere fordeling,

- Opprinnelig ønsket jo GGF å justere ned alderen på lyttere som skulle registreres til 60 år, ut fra argumentet om at eldre ikke kjøper hitmusikk. Dette ble heldigvis satt høyere, men etter min mening handler det likevel om feil holdninger til mennesker. Vi i P1 ville aldri si: ”Du er en ålreit lytter, mens du har feil alder, hårfarge eller kjønn.”

Det er også andre punkter som Per Ole Hagen oppfatter som uheldige ved dagens system.

- Vektingen setter for lite fokus på reell lyttetid. En P1-lytter hører gjennomsnittlig på vår kanal tre timer i strekk, noe som øker sjansen for å høre låtene som vi roterer. Nærradioene har langt kortere lyttetid, og vektes likevel høyere enn den rene lytterprosenten skulle tilsi. Jeg har dessuten en beklemmende følelse av at vektingen ikke fungerer slik den er satt opp i modellen fra møtet i ’98.

Per Ole Hagen underbygger dette med følgende resonnement:

- Når låter som ligger på spillelistene til både oss og P4 bare så vidt kommer med på listen, sier det antagelig noe om at systemet ikke fungerer slik det var ment. Vi har samlet en oppslutning på godt over 60 prosent, og en markedsandel på nærmere 75 prosent. Lokalradioene har på sin side bare 13 prosent oppslutning, og 12 prosent markedsandel. Om det stemmer at de kommersielle lokalradioene er faktisk overrepresentert på Hit40-listen, er det etter min mening svært betenkelig.

Hagen ser gjerne at dette blir et av samtaleemnene under årets by:Larm Seminar, og mener at saken i bunn og grunn handler om forpliktelser overfor norsk musikk.

- En promoperson i et herværende plateselskap kom en gang med følgende hjertesukk under by:Larm: ”Det er greiere med nærrradioene, fordi de følger våre lanseringsstrategier.” P1, P3 og P4 har en klarere redaksjonell linje enn mange av lokalradioene, og innebærer kanskje i den forstand et ”problem” for den internasjonalt orienterte platebransjen? Radioer som NRJ og Radio 1 kan sikkert være nyttige redskaper for plateselskapene, men om de gis for stor innflytelse i forhold til sin reelle oppslutning, blir det fort til at Hit40-lista seiler under falskt flagg. I begynnelsen kunne jeg hele tiden lese av P1s prioriteringer på Hit40-listen. I dag kan jeg det i stadig mindre grad. Nå skjer det nesten utelukkende med fenomener som Briskeby.

Hagen mener at P1’s norskvennlige profil ikke passer like godt for alle plateselskaper – eller den mer tabloide delen av pressen.

- Jeg har en følelse av at det er noen som ønsker å dempe innflytelsen til P1, blant annet fordi noen låter hos oss forsvinner ut fort, mens andre blir liggende lengre. Dessuten har vi lavere rotasjonshastighet enn de kommersiellle stasjonene, og lar låtene våre bli spilt over lengre tid. Nå i uke 8 har vi seksti prosent norsk musikk på den såkalte A-listen vår, førti på B-listen, og mellom sytti og åtti prosent på C-listen, uten at jeg tror det vil slå nevneverdig inn på GGFs liste. Og det var nettopp det vi advarte mot i sin tid – at norskandelen kom til å synke, og at de kommersielle radioene deretter ville spille enda mindre norsk, med en skjev Hit40-liste som sitt sannhetsvitne.

Men mener Hagen egentlig å si rett ut at det jukses med dagens liste?

- Nei, men når man sier at denne listen er vektet ut fra fordelingsnøkkelen man i sin tid ble enige om, så bør den være det.

Denne artikkelen er også publisert i denne ukes utgave av FaroJournalen.

Om du ønsker å kommentere utspillet fra musiksjefen i P1, kan ditt bidrag sendes til ballade@mic.no