Musikkens rettighetshavere
- Jeg har med interesse fulgt debatten omkring ophavsrett på Ballade, skriver jurist og frilansskribent Øyvind Berge. Han påpeker her at det eksisterer flere typer rettighetshavere, og at deres vern avhenger av hva man har bidratt med. Samplingsrettighetene til låten "All Good Things" med Sissel Kyrkjebø må f.eks. klareres med såvel låtskriver Morten Abel, tilvirkerrettighetshaver Universal og utøver Sissel selv.

Av Øyvind Berge, jurist

Jeg har med interesse fulgt debatten omkring Gatas Parlament, sampling, Steely Dan, TONO, Åndsverkloven etc.. Mye er sagt, og jeg skal verken gå inn i den bestemte saken eller mene noe om konkrete grensedragninger. Det som etter mitt syn ikke har kommet godt nok frem er imidlertid at det eksisterer flere typer rettighetshavere, og at deres vern avhenger av hva man har bidratt med.

Siden mye av musikken man eventuelt blir inspirert av eller ønsker å sample er amerikansk, kan det være nyttig å ta en rask titt på rettighetssituasjonen der. I USA opererer man med to kategorier opphavsrett i forbindelse med en plateinnspilling.

1. Opphavsretten til det underliggende verket, altså låten. Rettighetshaver er i dette tilfelle tekstforfatter, komponist og eventuelt arrangør/bearbeider.

2. Opphavsretten til lydopptaket. Det er vanligvis plateselskapet som innehar disse rettighetene.

I Norge bygger vi på en annen struktur. Vi har opphavsrettigheter og såkalte "nærstående rettigheter". La oss se på Åndsverkloven.

1. Opphavsretten til det underliggende verket ligger på tilsvarende måte som i USA hos låtskriverne. Disse har vern etter åndsverklovens § 2 og det kreves i utgangspunktet samtykke både til at det gjøres lydopptak av låten og når den skal fremføres. TONO/NCB ivaretar disse rettighetene gjennom forvaltningskontrakt, men jeg går ikke inn i detaljene her.

2. De utøvende kunstnerne er gitt "nærstående rettigheter" i åndsverklovens § 42. Den utøvende kunstneren fremfører verket som er skapt av opphavsmannen. Disse rettighetene omfatter blant annet vern mot lydopptak uten samtykke. En vokalist eller pianist må derfor gi samtykke til at hans/hennes prestasjoner innspilles. En av de viktigste forskjellene i forhold til opphavsmannen, er at utøveren ikke er vernet mot plagiat/etterligninger.

3. Tilvirkeren er også gitt nærstående rettigheter, i åndsverklovens § 45. Tilvirkeren er den som har bidratt med den organisatoriske og spesielt finansielle biten. Det er altså ikke gitt opphavsrett til lydopptak i Norge, men innholdet i det "nærstående" vernet er relativt likt opphavsretten. Tilvirkeren må gi sitt samtykke til senere reproduksjoner av innspillingen.

Dette er utgangspunktene. Det finnes unntak, for eksempel privat bruk og sitat, men jeg går ikke nærmere inn på dem i denne artikkelen.

Det er forskjell på det å fremføre et eksisterende verk og det å foreta en bearbeidelse. Dette har også sammenheng med de ideelle rettighetene, som både opphavsmannen og den utøvende kunstner har. En følge av denne forskjellen er at dersom du ønsker å spille inn en cover-låt, holder det med samtykke fra NCB, mens dersom du gjør større endringer kreves samtykke av låtskriveren selv.

Steget fra det å la seg inspirere til å faktisk benytte seg av et eksisterende verk er viktig, og Eystein Sandvik sier mye interessant i denne sammenheng. Det er imidlertid viktig å understreke at dette kun gjelder forholdet til opphavsmannen.

Når man sampler et lydopptak er det ikke lenger bare forholdet til opphavsmannen og grensene mellom inspirasjon og utnyttelse av andres verk som er av betydning. Sampler du et amerikansk lydopptak - si et pianoriff av Steely Dan - må også produsenten gi tillatelse, i kraft av sin opphavsrett til lydopptaket. Sampler du et norsk lydopptak, må både utløveren og produsenten (tilvirkeren) samtykke, ikke bare opphavsmannen. Denne forskjellen har selvsagt størst betydning der opphavsmann, utøver og tilvirker ikke er de samme. For eksempel: ønsker du å sample en snutt fra låten "All Good Things" med Sissel Kyrkjebø, må du klarere opphavsretten med låtskriver Morten Abel, utøverrettighetene med Sisse Kyrkjebø og tilvirkerrettighetene med Universal Music.


Med vennlig hilsen Øyvind Berge, jurist/frilansskribent