Skal, skal ikke..?
Innovasjon Norge skulle være en etat og et ressurssenter for å hjelpe kulturbedrifter til å utvikle seg som næringer. I mai ble etaten, som sent i 2003 ble slått sammen av tidligere SND, Norges Eksportråd, Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) og Norges Turistråd, foreslått bevilgningskuttet med 188,4 millioner. Kuttene vil i hovedsak ramme kulturtiltak på vestlandet og i storbyene. I påvente av endelig vedtak i Stortinget 18. juni, har Innovasjon Norge nå stoppet store deler av kundebehandlingen, forteller administrerende direktør Gunn Ovesen. - Innovasjonstakten i Norge bør ekspandere, ikke innsnevres. Det er et statlig ansvar å følge opp regionale tiltak, og ved nå å stoppe opp virksomheten til Innovasjon Norge, føles dette til dels som en ansvarsfraskrivelse fra Statens side. Skuffende, konkluderer BRAK-leder Line Endresen i dette innlegget.

Av Line Endresen, daglig leder BRAK

I en pressemelding 7 november 2003 kom det frem at Regjeringen i Statsråd fremmet proposisjon med forslag om en ny virkemiddeletat som skulle få navnet Innovasjon Norge. Dette skulle være en sammenslåing av tidligere SND, Norges Eksportråd, Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) og Norges Turistråd, og skulle ha som viktigste oppgave å øke innovasjonstakten i norsk næringsliv. Herunder nyskaping, internasjonalisering, og ikke minst fokus på regional utvikling over hele landet.

Tanken bak et slikt samordnet tilbud er nyskapende i seg selv, og dersom formålet blir fulgt opp ville dette kunne være svært viktig for småbedrifter innen de fleste næringer i landet. Norge konkurrerer per idag på et internasjonalt marked, og en styrking og satsning på nyskapende virksomheter er viktig både på regionalt, men også nasjonalt og internasjonalt plan.

Når det reviderte nasjonalbudsjettet ble lagt frem tidligere i mai, hadde noen endret mening. Selv om dette bare var få måneder etter opprettelsen av Innovasjon Norge, hadde Regjeringen nå funnet ut at det var hensiktsmessig å kutte store deler av deres bevilgning.

Økonomi, sies det.

BRAK vil med dette sette søkelys på konsekvensene av og motivasjonen bak et slikt forslag.

Innovasjonstakten i Norge bør ekspandere, ikke innsnevres. Dette kuttet vil ikke bare ramme deres daglige arbeid, men også småbedriftene rundt om i landet. Innovasjon Norge skulle fungere som en trygghet for disse, en plass å henvende seg.

Det er et statlig ansvar å følge opp regionale tiltak, og ved nå å stoppe opp virksomheten til Innovasjon Norge, føles dette til dels som en ansvarsfraskrivelse fra Statens side. Det er med trist sinn at vi forstår hvem som vil bli hardest rammet av dette kuttet, nettopp de aktørene som har størst behov for både råd, økonomi og oppbacking i startfasen; herunder gründere og bedrifter i tidlig fase.

Kultur som næring
Å tenke at mange kulturaktører også driver næringsvirksomhet er fortsatt ikke helt stuerent nasjonalt sett. Innovasjon Norge var blant de første som så potensialet i dette, og hadde i utgangspunkt øremerket 18 millioner til kulturbasert næringsutvikling i 2005. For småbedrifter innen kulturlivet har dette vært et svært positivt signal.

Bare innen det bergenske musikkmiljøet finnes flere næringsaktører. For å utvikle miljøet trengs det bedrede rammebetingelser og større forutsigbarhet. De svake leddene må styrkes slik at man kan bygge opp en bærekraftig, selvstendig musikkindustri.

Det finnes store behov i skjæringspunktet kultur og næring, noe man blant annet ser ved de rundt 200 innkommede søknadene som Innovasjon Norge har fått bare for 1. halvår 2004. Med en samlet søknadssum på 90 millioner, kunne man strengt tatt regnet med at 90 % av søknadene fikk avslag, men signaleffekten var allikevel svært viktig.

Regjeringen hadde kanskje en baktanke med sammenslåingen av de fire organisasjonene, og dannelsen av Innovasjon Norge. Det er tross alt enklere å kutte midlene til én organisasjon enn til fire. Skuffende.