Brød og Sirkus - "Ny" norsk musikkdramatikk i ukulturens hjemland
Hvilke sjanser har egentlig "Circus Terra" i et land hvor operadebatten har vart i 100 år? Hvem av dagens sinfonettafikserte, caffé latte-drikkende urbane komponister har tid til å påta seg den byrde det er å skrive en to akters opera for stort ensemble? Og hvorfor har en bestilt opera som ble skrevet i 1987 ikke blitt satt opp før nå? Historien om "Circus Terra", som settes opp på den Norske Opera som en del av Ultima-festivalen kan sees som en metafor på det norske kulturelle landskap. Og det ser ut som scenen på Operaen før forestilling: Mørkt.

Av Kyrre T. Lindvig

Akt 1:

"Circus Terra" er skrevet av Trygve Madsen og Jon Bing. Den er et av de fem musikkdrmatiske verk som ble bestilt av Bjørn Simensen da han tiltrådde som operasjef for første gang i 1984 Fire av verkene ble satt opp, men ikke Circus Terra. Etter at Bjørn Simensen forlot operasjefsjobben for å hengi seg til de mere tabloide sysler, forsvant Circus Terra i glemselen. Etter dette har den samlet støv i skuffen, og det merkverdige er at ingen Ballade har vært i kontakt med kunne fortelle hvorfor. Uansett er det ikke uvanlig at norsk kunst har en tendens til å bli reddet av utenlandsk intervensjon. I dette tilfellet er det Statsoperaen i Praha som ble pådriveren for å dra Circus Terra frem fra glemselen og produsere en forestilling.

Da våknet også Den Norske Opera fra sin dvale og sørget for å co-produsere forestillingen sammen med tsjekkerne. Dette forgikk på følgende måte: Siden libretto var på norsk sendte man ned "créme de la créme" av norske sangsolister, man hadde med tolk, regiassistent og en repetitør som kom en god stund i forveien for å lære Statsoperaens kor å synge på norsk. Ifølge de tilstedeværende lyktes dette delvis….

Praha stilte med orkester, dirigent, regissør, koreograf, kostymedesigner og det ovennevnte koret. Et stykke av et slikt format krever store resurser, ikke desto mindre ble dette stykket satt opp og produsert av tsjekkerne. Det ble også gitt en fremtredende plass i den prestigefulle internasjonale musikkfestivalen "The Prague Spring 2002". Urpremieren på denne glemte norske operaen falt på 16.Mai 2002, og de tilstedeværende nordmenn kombinerte nok premièrefest med Grunnlovsfeiring, nesten som bursdag og julaften på samme kveld.

Akt 2:
Stressede mennesker løper rundt bak og på scenen på Den Norske Opera. Det er onsdag 2. oktober, première er på lørdag. Første prøve med orkester og solister skal til å begynne, og scenearbeiderne jobber på spreng med å få ferdig scenedetaljer. Tsjekkisk, tysk, engelsk og norsk høres omhverandre; et Babelsk språkkaos skal forvandles til en forestilling på få dager.

Co-produksjon betyr nemlig at man følger den norske kulturpolitikkens ledende mantra: Å spare penger. Derfor benytter man i stor grad samme produksjonsstab og solister i Praha som i Norge. Man sparer penger på innstudering, operaorkesteret og -koret leser sine noter fort og feilfritt og vips: Circus Terra er ankommet Den Norske Opera, 15 år etter den ble ferdig og kun muliggjort med utenlandsk hjelp.

Tankekorset er ikke at man engasjerte tsjekkere, tvert imot, problemet er at det KUN er takket være dem at dette stykket faktisk ble satt opp. Det vil si at det ikke er nok drakraft i det norske kulturliv til å kunne faktisk sette opp nyskreven norsk musikkdramatikk på landets eneste operascene av størrelse. Et annet tankekors er hvorledes man skal tolke det faktum at dette stykket kun settes opp på Operaen som en del av Ultimafestivalen og ikke som en del av deres regulære program. Men disse og flere spørsmål skal de involverte få svare på selv.

"Cirkus Terra" har premiere på Den Norske Opera lørdag 5. oktober, klokken 18. Stykket spilles også mandag 7., tirsdag 8. og torsdag 10, alle dager klokken 19.