Dagne Groven Myhren: - Skal NRK tjene penger fremfor å tjene folket?
Litteraturprofessor Dagne Groven Myhren tar her opp signalene om at Kulturkanalen P2 skal mykes opp i retning av mer "rytmisk musikk", hvilket antakelig betyr mer pop og rock også i Kulturkanalen. Hun skriver i den forbindelse: - Jeg kan ikke tenke meg at de mange seriøse og flinke medarbeiderne som NRK har, er særlig lykkelige over tilstanden i øyeblikket. NRKs programskapere skal tydeligvis ikke få lov til å drive allmennkringkasting i folkeopplysningens ånd lenger. Hun stiller videre spørsmål om institusjonen skal tjene penger framfor å tjene folket - og om det er klokt av den lisensfinansierte kringkastingen "å bidra til å undergrave våre felles verdier".
- Ikke krenk folkemusikkprogrammet
Av Dagne Groven Myhren, Professor i litteratur (UiO) og folkemusikkutøver
Så er det skjedd igjen. Folkemusikken blir stemoderlig behandlet i NRK P2, som smykker seg med navnet Kulturkanalen. Fredagsreprisen av folkemusikkprogrammet er borte.
Fredag formiddag var et godt innarbeidet tidspunkt for lytterne til enten å høre programmet en gang til, eller til å ta igjen det forsømte dersom man ikke fikk med seg søndagens program. Det er en skrøpelig erstatning å sende en halv reprise i konkurranse med Dagsrevyen på fjernsyn mandag kveld. Det er et ugjendrivelig faktum at folkemusikken totalt sett har fått betydelig redusert sendetid, og at reprisetiden er lagt til et dårligere tidspunkt.
I "Midt i musikken" fredag 5. september ble det hevdet at Kulturkanalen skulle mykes opp i retning av mer "rytmisk musikk". Lyttere kunne ringe inn og kommentere dette. Flertallet av innringerne ønsket ikke den bebudede omleggingen. Som argument for omleggingen refererte programleder til en lytterundersøkelse som man hevdet viste at folk flest ville ha mer "rytmisk musikk" i P2, hvilket antakelig betyr mer pop og rock også i Kulturkanalen.
Det er en gjennomgående tendens i hele samfunnet til å tenke mer og mer kommersielt. De som produserer, er opptatt av etterspørselen. Også radiolyttere betraktes som kunder, konsumenter eller forbrukere. Det sier seg da selv at man vil tillegge markedsundersøkelser stor vekt. Men må Kulturkanalen tenke slik? Og er slike markedsundersøkelser alltid å stole på? Vi som føler oss snytt vil uvegerlig spørre: Hvorfor var det ingen som spurte meg?
Hvis også Kulturkanalen skal ha mer pop og rock enn den allerede har, så får vi pop og rock i 4 kanaler ustanselig. Jeg sier ikke at vi ikke skal ha pop og rock. Men ikke mer nå. Det er allerede i meste laget.
Hvis man etter en form for markedsundersøkelser ville tilby skolebarna sjokolade, brus og iskrem i de fleste av dagens undervisningstimer, skulle det nok komme reaksjoner. Foreldre, helseetat osv. ville rykke ut. Dessuten, ungene selv ville snart be om annen føde. Da ville det være uklokt å slå i bordet med en forhastet og uansvarlig markedsundersøkelse.
Jeg kan ikke tenke meg at de mange seriøse og flinke medarbeiderne som NRK har, er særlig lykkelige over tilstanden i øyeblikket. Tendensen har lenge vært følbar: NRKs programskapere skal tydeligvis ikke få lov til å drive allmennkringkasting i folkeopplysningens ånd lenger, og de har åpenbart fått dårligere muligheter enn før til å hyre inn kompetente og erfarne folk utenfra til å lage program. I sum må det nødvendigvis føre til at bredden og dybden i programtilbudet lider. Vi har og mistet mange flotte program i løpet av en overskuelig rekke år: "Tidlig en søndag morgen i platearkivet", "Ønskediktet", "Kritikertorget" osv. Dette var program med stor og entusiastisk lytterskare. Hvorfor ble de borte? Kanskje de ikke var moteriktige nok? Eller har NRK fått så mye dårligere råd nå enn før? Og hvorfor er det i tilfelle blitt slik?
Det er utvilsomt billigere å lage slentrende magasinprogram der man kan intervjue folk og spille pop-låter innimellom. Et intervjuobjekt, om aldri så velkvalifisert, får gjerne liten mulighet til å gå i dybden, og - normalt - ikke ett øre betalt.
For å sammenfatte: Vi lyttere har hatt en tiltagende fornemmelse av at kommersialiseringen griper om seg innen NRK, og at det gjelder å gjøre programmene så billige som mulig, på bekostning av kvalitet, også i Kulturkanalen. Dette er ikke en trend fra i dag eller i går.
Det holder ikke når f.eks. Kulturkanalens talskvinne, Kari Storsletten, roser kanalen, og sier at den fortsatt vil være bedre på kultur enn de andre kanalene. Det er det den pr. definisjon skal være. Men Kulturkanalen trenger å rustes opp, ikke å "oppmykes" så den blir mer overfladisk.
Vi har ikke råd til å la Kulturkanalen forfalle ytterligere i håp om å tilfredsstille en større lytterskare. Det er feilslått kulturpolitikk. Skulle ikke NRK fremdeles ha et folkeopplysningsansvar? Hvis ikke, hvordan tør den fortsatt kalle seg Norsk Rikskringkasting? Er det meningen at institusjonen skal tjene penger framfor å tjene folket? Er det klokt å bidra til å undergrave våre felles verdier?
Vi som lyttere er best tjent med, og ønsker oss, varierte og gode program, og helst i alle kanaler. Kulturkanalen må gå foran med et godt eksempel.
Folkemusikken har et stort og stabilt lyttergrunnlag. Det dreier seg om kvalitetslyttere som følger med som smeder. De representerer neppe det store flertallet i befolkningen. Men folkemusikkinteressen er på frammarsj, til dels takket være det arbeidet som er gjort fra dette radioprogrammet ble til i 1931 og fram til i dag. Hvis de som bestemmer i NRK ikke har fått med seg dette, har jeg et godt råd: reis på landskappleik neste år og møt folkemusikk-Norge i utfoldelse.
Til slutt vil jeg minne om at det bare er få år siden folkemusikk-Norge mobiliserte til fordel for sitt tradisjonsrike radioprogram, ett av de eldste i verden. Den gangen ble det lovet at man heretter ikke skulle gjøre nye forsøk på å krenke dette programmet. Har man glemt det nå?
- Dagne Groven Myhren
Om du selv har lyst til å ytre deg i denne saken, kan du som vanlig sende et innlegg til ballade@mic.no. Nedenfor finner du lenker til tidligere artikler om temaet, samt en lenke til det såkalte P2-oppropet fra 2000, der en rekke kulturinteresserte gikk ut i forsvar for en bred Kulturkanal.