Nilsson nekter Topp 40-fusk
- Topp 40-listen er formatert, men det er radiostasjonene, og ikke GGF og Dagbladet som står for formateringen, sier IFPIs Mats Nilsson. Han mener Heldal er på villspor når han anklager listen for å presentere en redigert virkelighet. Dagbladets Anders Grønneberg sier til Ballade at NRK selv må ta noe av skylden for at det spilles for lite norsk musikk på radioen.

I Ballade igår anklaget Heldal Grammofongrossistenes Forening (GGF) og Dagbladet for å fremstille en skreddersydd virkelighet i stedet for å gjenspeile hvilke sanger som blir mest spilt på radio. Heldal trakk frem GGFs nedjustering av P1 sin viktighet i forhold til antall lyttere, og indikerte at nærradioene blir tillagt uforholdsmessig stor vekt fordi de spiller mer av den musikken platebransjen vil selge.

Nilsson innrømmer at P1 er noe nedjustert i forhold til reelle lyttertall, men sier at dette veies opp ved at denne vekten blir tillagt P3 og P4: - Vi har valgt å nedjustere P1 litt fordi Topp 40 skal være en liste for hitmusikk. P1 har mange lyttere over 70, så vi har valgt å flytte denne vekten over til de NRK-stasjonene som spiller mer av den musikken listen skal måle. Men jeg vil også understreke at denne justeringen er minimal, og gir lite utslag.

Tidligere var det selskapet Hitcompany som utarbeidet listene på oppdrag fra GGF. Slik er det ikke lenger:

- Denne jobben gjør vi selv. GGF bruker idag et datastyrt målingssystem som heter Music Control, som registrerer hvilke sanger som blir spilt når med et såkalt fingerprint-system. Vi får jevnlige undersøkelser fra Norsk Gallup, som forteller hvor mange som hører på de ulike kanalene i hvilke tidsrom. Slik regner vi ut hvor mange som hører på en låt, og ut i fra det setter vi sammen listene. Disse målingene blir foretatt på østlandet og i Rogaland.

Hvorfor ikke i hele landet - vil ikke denne ekskluderingen av alle de andre landsdelene i seg selv medføre en skjevt virkelighetsbilde?

- Nei, det er svært mange nærradiostasjoner i disse områdene, og de spiller et representativt utvalg an musikk for hele landet. Men i det store bildet teller nærradioene svært lite. P1 sitter idag med 35% av radiolytterne, tar man med P3 er NRK pluss P4 oppe i 80%. I og med at vi ikke måler P2, sitter alle nærradioene igjen med skarve 15%.

Men mens P1 justeres ned, manipuleres samtidig nærradioenes viktighet oppover:

- Det er riktig at vi har justert opp deres betydning til at de teller som om de hadde 20% av lytterne, men dette er ikke noe som gir betydelige utslag. Det er dermed statskanalene som sitter med den virkelige pondusen i disse målingene, noe som selvfølgelig er helt riktig at de skal gjøre, sier Nilsson, som samtidig påpeker at NRK-kanalene dermed blir de som har hovedansvaret for hvordan listene ser ut:

- Dette betyr at uansett hvor mye en artist spilles på nærradioene, så vil ikke vedkommende ha noen sjanse til å komme seg høyt opp på listene hvis ikke NRK-kanalene er med og drar, sier Nilsson.

På spørsmål om hvor mye P1 alene teller på Topp 40, svarer Nilsson at tallet ligger på mellom 35 og 40 prosent:

- På grunn av P1 sine høye lyttertall betyr dette at en låt som er A-listet, og dermed blir spilt 10 til 15 ganger på en uke, raskt vil rykke oppover på listene. For enkelte låter vil hyppige P1-spillinger alene kunne stå for 80% av "poengene", fordi P1 har så høye lyttertall. Den lave norskandelen kommer rett og slett av at NRK-kanalene spiller veldig mye utenlandsk musikk. Hverken GGF eller IFPI har neon interesse av å undergrave norske artister, bedyrer Nilsson.

Dagbladets Anders Grønneberg skrev artikkelen som utløste Heldals innlegg til Ballade, der han påpekte at det var et misforhold imellom hvor mye norsk musikk som ble solgt over disk, og hvor mye denne musikken blir spilt på radio. Til Ballade sier han at han har tro på at GGFs Topp 40-liste er representativ:

- Jeg vet det har gått rykter om at Topp 40 fremstiller virkeligheten som mer snacksen og sexy enn den er, men jeg har enda ikke sett noen bevisførsel for at dette stemmer.

Grønneberg reagerer heller ikke negativt på at det bare er østlandet og Rogaland som blir målt av GGF:

- Så vidt jeg vet bor omtrent halvparten av Norges befolkning i disse områdene. På samme måte som med meningsmålinger, kan man ikke spørre alle landets innbyggere hver gang, man tar et utvalg. Når 50% av landet måles i forhold til Topp 40, har de et bedre utgangspunkt enn de langt fleste meningsmålinger, spesielt i og med at disse områdene også er de som har den største tettheten av nærradiostasjoner. Det kan godt hende midt- og nord-Norge burde ha vært med også, men jeg tviler på at det ville gitt de store utslagene.

Når det gjelder misforholdet mellom kjøpt og spilt musikk, mener Grønneberg at det blir for enkelt å skylde på det han ser som en veldig liten forskyvning - som bare fungerer imellom NRKs egne kanaler:

- Hvis Heldal kan holde en så høy fane, bør han også bestrebe seg på å få opp norskandelen. Jeg synes P1 bør ha en norskadel på 50% mens P3 i hvert fall bør ha 30%.

Men Grønneberg ønsker ikke å legge all skylden på P1 og P3:

- Noe av skylden må også tillegges P4, der det fremdeles spilles veldig mye amerikansk musikk som går inn det ene øret og ut det andre. Det bør det gjøres noe med når det selges så mange norske plater som nå.

Grønneberg setter sin lit til at GGF, som også lager VG-lista, er troverdige. Han roser NRK-kanalene og Heldal for at de tross alt spiller mye norsk musikk, og forstår ikke hvorfor radiosjefen bruker så store ord:

- Jeg kjenner Nils, og vet at han kan ha en tendens til å være litt stor i kjeften, og blåse ut av og til. Det er fint med debatt, men jeg tror altså at lista er ganske riktig. Hvis Heldal vet noe jeg ikke vet, får han dokumentere det. Han presenterer jo lista som et falsum - omtrent som å trykke falske penger. Hvis det er tilfellet, kan vi ikke ha den i avisen, og i så fall skal jeg bite i meg alt jeg har sagt - men det ville også bety at VG-listas troverdighet ville være lik null, sier Grønneberg.