Ingen ny knutepunktfestival!
DEBATTINNLEGG: - Å bruke knappe kulturmidler, våre skattepenger, på å fylle lommene til investorer, vil være en endring av hovedprinsippet i norsk kulturpolitikk, skriver Even Fallan i Trondheim Underground Radio i dette innlegget. Han ser nærmere på driftsmodellen til de ulike knutepunktsøkerne for pop og rock, og mener at by:Larm eller Storås bør være klare valg, men henvender seg samtidig til Giske: - Ikke endre hovedprinsippet for kulturpolitikken på en knutepunktfestivals alter. Øk heller støtten til det daglige konserttilbudet til norske klubber!

Av Even Fallan
Trondheim Underground Radio (TUR)

Dagens knutepunktfestivaler

Knutepunktstatus betyr det at staten og regionen (fylke og kommune) deler regningen for det faste driftstilskuddet til knutepunktinstitusjonene. Lenge var antallet knutepunktfestivaler lavt. Så sent som i 2004 var det kun fire:

Festspillene i Bergen (Bergen)
Festspillene i Nord-Norge (Harstad)
Molde International Jazz Festival (Molde)
Olavsfestdagene (Trondheim)

Med forslaget til statsbudsjett for 2008, framlagt i oktober 2007, har lista blitt komplettert med:

Førde Internasjonale Folkemusikkfestival (Førde)
Ultima Oslo Contemporary Music Festival (Oslo)
Festspillene i Elverum (Elverum)
Mela (flerkulturell festival i Oslo med hovedvekt på pakistansk kultur)
Notodden Bluesfestival (Notodden)

Disse festivalene har flere likhetstrekk som er interessante, bl.a.:

1. De er selveiende foreninger eller stiftelser.
2. Deres aktivitet har et meget begrenset kommersielt potensial. De er avhengig av støtte for å kunne drive. Notodden Bluesfestival, Moldejazz og til dels Olavsfestdagene, med betydelige innslag av rock/pop, kan være i grenseland.

Tiltak som får fast driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet, iallfall på ”kulturfeltet”, er uten unntak stiftelser, foreninger, aksjeselskaper eid av det offentlige eller aksjeselskaper eid av ideelle organisasjoner. Organisasjonenes formål er å gi et kulturelt tilbud på høyt kunstnerisk nivå; ikke økonomisk berikelse av eiere eller drivere. Eventuelle overskudd skal sprøytes tilbake i driften. Hovedprinsippet for kulturpolitikken har vært å støtte tiltak av høyt kunstnerisk kvalitet som markedet alene ikke kan realisere og tilby til brede lag av befolkningen.

Knutepunktfestival for rock

I statsbudsjettet for 2008 er det satt av 1,565 mill. kroner til en knutepunktfestival for rock. For festivalen som blir valgt betyr dette et årlig tilskudd på 2,6 mill. kroner, siden staten yter 60 % av tilskuddet og regionen yter 40 %.

Storåsfestivalen, Øyafestivalen, by:larm og Quartfestivalen har søkt om knutepunktstatus. I tillegg har kulturminister Trond Giske uttalt at det er naturlig å vurdere også den nystartede Hovefestivalen. Ultimo november 2007 er det fortsatt ikke offentliggjort hvilken rockefestival som blir valgt. Men Kultur- og kirkedepartementet har nå hatt møter med alle rockekandidatene. Det må forventes at en avgjørelse snart er klar.

Kandidatene til knutepunktstatus innen rock skiller seg imidlertid klart fra de andre knutepunktinstitusjonene:

1. De er privat eide aksjeselskaper.
2. Målet er å gi investorene avkastning på sine investeringer.

[by:larm og Quartfestivalen er stiftelser, og er dermed unntak fra karakteristikken ovenfor. Avsløringer knyttet til Quartfestivalens organisering for få år siden viste imidlertid at vesentlige inntekter var lagt til tilknyttede aksjeselskaper, slik at private eiere likevel hadde anledning til å ta ut utbytte fra festivaldriften. Når det gjelder by:larm er jeg usikker på hvor nært driften har vært knyttet opp mot Bureau Storm DA, eid 50/50 av Erlend Mogård-Larsen og Øystein Ronander. Uansett skiller by:larm seg fra de andre kandidatene også i sitt vesen (omreisende, delvis delegatbasert osv).]

Festivalene er startet opp som aksjeselskaper fordi gründerne / investorene anser at det er mulig å tjene penger på rockefestivaler. Selvsagt kan gründerne også ha andre mål; Sveinung Sundli ønsker helt sikkert å gjøre noe positivt på Storås. Men hadde det ikke vært økonomisk fundament for en slik festival hadde han aldri startet opp. Driften av festivalene viser også at det er fullt mulig å drive festivalene bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Vi kan se på regnskapstall for et par av kandidatene for å vise dette:

Konsernet Øyafestivalen:

Øyafestivalen AS
Driftsinntekter
2003: 1 131 000
2004: 900 000
2005: 1 725 000
2006: 1 975 000

Årsresultat
2003: 6000
2004: 839 000
2005: 561 000
2006: 362 000

Egenkapital
2003: 467 000
2004: 570 000
2005: 1 132 000
2006: 1 493 000

Utbytte
2003: 0
2004: 2 035 000
2005. 0
2006: 0

Øya Booking AS
Driftsinntekter
2004: 9 501 000
2005: 11 430 000
2006: 13 114 000

Årsresultat
2004: 1 885 000
2005: 97 000
2005: 204 000

Egenkapital
2004: 305 000
2005: 402 000
2006: 606 000

Utbytte
2004: 1 680 000
2005: 0
2006: 0

Akiv AS
Driftsinntekter
2003: 11 347 000
2004: 8 131 000
2005: 14 304 000
2006: 15 762 000

Årsresultat
2003: 1 393 000
2004: 4 000
2005: 255 000
2006: 574 000

Egenkapital
2003: 307 000
2004: 311 000
2005: 566 000
2006: 1 141 000

Utbytte
2003: 1 186 000
2004: 0
2005: 0
2006: 0

Eiere:
Øyafestivalen AS
Christian Borger Østlie 18,4 %
Arnt Olaf Andersen 18,4 %
Claes Henrik Olsen 18,4 %
Anders Støver 13,2 %
Stein Arne Blomseth 10,5 %
Stig-Rune Steiro 8,8 %
Geir Hjorth 8,8 %
Jan Petter Abrahamsen 3,5 %

Øya Booking AS: Øyafestivalen AS 100%
Akiv AS: Øyafestivalen AS 100%

Storåsfestivalen:

Mysterier AS
Driftsinntekter
2004: 3 172 000
2005: 5 750 000
2006: 8 986 000

Årsresultat
2004: -62 000
2005: 392 000
2006: 279 000

Egenkapital
2004: 48 000
2005: 440 000
2006: 720 000

Utbytte
2004: 0
2005: 0
2006: 0

Eiere:
Sveinung Sundli 31 %
Erlend Mogård-Larsen 21 %
Øystein Ronander 21 %
Ola I Solem 17 %
Gunnar Sørløkk 5 %

Hvorfor skal Hovefestivalen motta statstilskudd for å drive industri i underholdningsbransjen? Det er i teorien ingen forskjell på f.eks. Swix og Hovefestivalen. Investorer ønsker å tjene penger. Noen satser på å selge skistaver og skismøring, andre på å tilby store, utenlandske artister. Er det noen grunn til at staten skal forskjellsbehandle kapital investert i salg av kommersiell musikk og salg av skistaver og skismøring?

Det samme gjelder Øyafestivalen: De satser i større grad enn Hove på norske nisjeartister, men resultatene fra tidligere driftsår viser at festivalen ikke trenger støtte for å drive aksjeselskapet sitt med overskudd. Eierne har tatt ut millionbeløp i utbytte. Hvorfor skal staten dele ut befolkningens skattepenger til eierne av en slik melkeku, slik at de kan ta ut enda mer i utbytte?

Storås prøver å skille seg fra Hove og Øya ved å profilere seg som sponsorfri. Dette vil selvsagt ha betydning for potensiell inntjening, med mindre no logo medfører større besøk. Programmessig er Storås godt på vei til å skape seg en særegen profil like sterk som Øyas.

Slik sett kan Storås i noens øyne være et bedre valg enn Øya og Hove. Men også her; hvorfor skal staten sende tilskudd rett i lomma på eierne Sveinung Sundli og Erlend Mogård-Larsen? Staten kan i stedet gi støtten til andre, som pløyer hele overskuddet tilbake til driften.

Galt å tjene penger?

Valget av organisasjonsform impliserer at eierne har som mål å tjene penger på driften av festivalen. Det er det ingenting galt i. Tvert i mot er det flott at disse festivalene tjener penger. Næringslivet er basert på det prinsippet.

Det er også flott at det offentlige kan gi næringsstøtte i oppstarten, for å sikre etableringer. Dette gjelder særlig for Storåsfestivalen, som er etablert i en liten utkantkommune.

Å bruke knappe kulturmidler, våre skattepenger, på å fylle lommene til investorer, vil imidlertid være en endring av hovedprinsippet i norsk kulturpolitikk. En trist utvikling, hvor staten på nok et felt sørger for å belønne kapitalkreftene på bekostning av idealisme og mangfold. Markedet sørger for å gi oss kommersielle tilbud. Staten bør konsentrere seg om å supplere med tilbud som markedet ikke vil realisere.

Å velge en knutepunktfestival fra rockeområdet vil innebære et klart brudd med tidligere tilskuddspraksis fra departementet.

Det har blitt hevdet på TURs forum at det offentlige kan kutte fremtidig støtte dersom tilskuddsmottaker tar ut utbytte. Dette ikke et reelt argument, siden aksjeselskapene kan brukes som bankbøker; eierne kan vente med å ta ut utbytte.

Hvorfor må en rockefestival få knutepunktstatus?

Hvorfor er det så viktig at en rockefestival får knutepunktstatus? Det blir fra mange hold (Norsk Rockforbund, Musikernes Fellesorganisasjon m.fl.) hevdet at knutepunktstatus er viktig for å heve statusen / gi anerkjennelse til rock og pop, og å oppnå likebehandling.

Disse argumentene er uforståelige: Rock og pop er de mest populære musikksjangrene i landet. Hvorfor skal disse sjangrene ha noen mindreverdighetskomplekser? Er ikke publikums anerkjennelse den viktigste anerkjennelsen?

Den rød-grønne regjeringens vesentlige løft av tilskuddene til rock og pop generelt viser også at myndighetene ser sjangerens verdi. Likebehandling kan jo like gjerne tilsi at andre bevilgninger til rock og pop økes.

Er det ikke viktigere å øke støtten til daglig konsertdrift generelt, enn at en festival, som allerede bør klare seg økonomisk på egen hånd, skal få større overføringer?

Evaluering hvert fjerde år

Kultur- og kirkeminister Trond Giske har uttalt at knutepunktinstitusjonene vil bli evaluert hvert fjerde år, slik at det ikke skal være automatikk i at festivaler forblir i knutepunktordningen.

All erfaring tilsier at dette er tomme ord. Ingen større institusjoner på kulturområdet har blitt fratatt statsstøtten tidligere. Nordland Teater blir av og til trukket fram; de avlyste alle forestillinger ett år i forrige århundre, for å redusere kostnadene og bruke statsstøtten til å få orden på økonomien. Da ble støtten fra departementet revurdert. Lar knutepunktfestivalene et par band spille, beholder de støtten.

Det blir spennende å se hva departementet gjør når Øyafestivalen fortsetter å bygge opp egenkapitalen, slik at de i fremtiden kan ta ut gigantiske utbytter. Er det her statsråden skal straffe festivaler som går for godt økonomisk ved å trekke støtten?

Ingen ny knutepunktinstitusjon

Kulturminister Trond Giske: Ikke endre hovedprinsippet for kulturpolitikken på en knutepunktfestivals alter. Øk heller støtten til det daglige konserttilbudet til norske klubber!

Og hvis det ikke er noen vei tilbake: Øyafestivalen ligger midt i Oslo med et publikumsgrunnlag som garanterer overskudd uavhengig av (et oppskrytt) program. Hove og Quart er hyperkommersielle. Velg da heller Storås, som ikke har noe stort publikumsgrunnlag utenfor portene og som har musikalsk og atmosfæremessig særpreg (Norge er jo kjent for å være annerledes), eller by:larm.

--

Svar fra KKD

I forbindelse med denne artikkelen stilte Fallan fem spørsmål til Kultur- og kirkedepartementet (KKD). Disse er besvart på e-post av seniorrådgiver Dag Colle:

1. Gir departementet tilskudd til tiltak / organisasjoner / institusjoner under kapittel 323 som har organisasjonsformene aksjeselskap, delt ansvar eller ans? Hvilke tiltak er eventuelt dette?

KKDs svar: Så langt vi har kunnet sjekke med den tid vi har til rådighet, er det ingen tiltak under kap. 323 som har de nevnte organisasjonsformene.

2. Dersom det gis tilskudd til de nevnte organisasjonsformer under kapittel 323, stiller departementet krav i forhold til utdeling av utbytte / uttak til eierne, for eksempel restriksjoner på faktisk uttak eller restriksjoner i vedtekter? Gjelder eventuelle slike krav kun for det / de regnskapsår det gis tilskudd?

KKDs svar: Spørsmålet faller bort som følge av svaret på spørsmål 1.

3. Er organisasjonsform et vurderingskriterium når departementet fremmer forslag om tilskudd til nye og eksisterende tiltak under kapittel 323?

KKDs svar: Det stilles ikke krav om en bestemt organisasjonsform. Men det kreves at tiltaket har et ”styre” med ryddighet i administrasjon og økonomisk forvaltning.

4. Er økonomisk situasjon et vurderingskriterium når departementet fremmer forsalg om tilskudd til nye og eksisterende tiltak under kapittel 323?

KKDs svar: Ordnet økonomi har betydning i vurderingene. Departementet gir ikke støtte til gjeldssanering.

5. Har vektleggingen av organisasjonsform og økonomisk situasjon ved vurdering av tiltak endret seg de siste to årene i forhold til tidligere praksis?

KKDs svar: Vurderingene har ikke endret seg de siste par årene, men departementet vurderer presiseringer mht. kriteriene for knutepunktoppdrag, se høringsbrev lagt ut på regjeringen.no.

Disse to artiklene er opprinnelig publisert på TUR sine hjemmesider, og gjengitt med velvillig tillatelse fra nettstedet og artikkelforfatteren selv.