Norsk pop- og rockmausoleum - fortellingen om det meningsfylt innholdsløse?
Det er ikke nødvendigvis en strålende idé å plassere rocken på museum, mener Leo Ziegler. Han har stått i bresjen for å åpne Norsk Pop- og Rockmausoleum under by:Larm. Her må publikum tråkke seg vei gjennom samtidskunsten for å komme frem til utstillingen, hvis innhold fremdeles er en godt bevart hemmelighet.

Av Bjørn Hammershaug

- Ideen kom da jeg var der oppe på befaring på befaring og fant et rom under Motorpsychos øvingslokale gjennom 15 år som var enda mindre og skitnere enn deres lokale, forteller initiativtager Leo Ziegler til Ballade. Dette kottet synes han egnet seg godt som rockmausoleum.

Ziegler er nemlig i full gang med å sluttføre forberedelsene til Norsk Pop- og Rockmausoleum som innvies under by:Larm i Trondheim. Det er en ad hoc utstilling som settes opp på Dora, ubåtbunkeren som rommer hele 6 scener under den nær forestående festivalen.

40-åringenes monument over egen pubertet

Et sted midt inne i det 6000 kvm store lokalet finnes det lille øvingslokalet til Motorpsycho, og det er under dette at mausoleet skal innvies - som et kommenterende lyskespark til den så mye omtalte ”rockmuseumsdebatten”, i følge Ziegler:

- Det er en kommentar til Rockmuseet, eller 40-åringenes monument over egen pubertet, et sted der makthavernes generasjon skal konserveres.

- Mausoleet skal fylles med ”pinlig lite”, humrer Ziegler. - Mye kan fortelles uten at det nødvendigvis vises, og det i seg selv utgjør en verdi. Utstillingen vil avspeile mye av tomheten som har preget debatten rundt museet. Ett aspekt er etter at diskusjonen døde har musikken levd videre, og avhengigheten av et slik sted er kanskje ikke så sterk som mange tror.

Han ønsker ikke å forhåndsprosedere innholdet, men kan avsløre at de har lagt tanken om store, halvtomme montere bak seg, til fordel for Norgesglass, der ”briller” muligens vil være et nøkkelord.

For å i det hele tatt å komme inn i selve mausoleet må besøkende bokstavelig talt tråkke seg vei på samtidskunsten. - Her skal publikum tråkke på nåtida mens de går inn i fortida, lover Ziegler, uten å utdype videre planer for utstillingen.

- Jeg har ikke noe i mot at vår generasjon mimrer over seg selv, men jeg er mer tvilende til å bruke store økonomiske ressurser på å mimre over fortidens storheter, sier Ziegler. – Det er kanskje ikke en offentlig oppgave å lage et monument over en lykkelig pubertet.

- Ikke bra å dvele unødig over fortiden

For selv om dette prosjektet er skapt med en viss humoristisk brodd, ligger det til dels seriøse hensikter til grunn; blant annet å problematisere hele museumstanken og samtidig synliggjøre paradokset med å sette den levende rocken i ”glass og ramme”.

- En gjenstandssamling er ikke nødvendigvis verdifull, noe av historien lever vel så godt på folkemunne. Det er ikke bra å dvele unødig over fortiden. Det viktigste arbeidet ligger i rockarkivet og digitaliseringsprosessen av musikalske arkiver, mener Ziegler. Han uttrykker forsiktig at Namsos Rock Citys oppkjøp av Åge Aleksandersens skrivestue har fungert som en viss inspirasjon for mausoleet.

- Det kan være en god idé å bevare enkelte signalgjenstander, men til et slikt formål har vi jo allerede Norsk Folkemuseum. Det er en bedre prioritering å lage øvingslokaler og bedre rammer for dagens artister, mener Ziegler.

Leo Ziegler påpeker at det har vært veldig stille rundt hele Norsk Pop- og Rockmuseum etter at lokaliseringen ble avklart, og at det ikke virker som noen tar helt tak i hva innholdet i et slik museum skal være.

- Det å kalle ett bestemt sted Norsk Pop- og Rockmuseum er jo nærmest historieforfalskning. Enhver platesjappe og øvingslokale er en del av historien.

Et fint sted for avgudsdyrkelse

Han mener by:Larm er et naturlig sted å presentere et slik mausoleum:

- By:Larm tillater seg selv å vokse og utvikle seg videre, mens et museum bevarer ting i en statisk form. Mitt bidrag i denne debatten er riktignok bare en parentes, men det gjerne der det står noe viktig, avslutter Ziegler - på full fart til Trondheim og siste finpuss til åpningen av Norsk pop- og rockmausoelum.

Og Motorpsychos øvingslokale, skal det inngå som en del av utstillingen?

- Ja, det blir et sted for avgudsdyrkelse, lover Leo Ziegler, selvtitulert ”formalinkurator” for anledningen - eventuelt ”Mausoleumssymptomat”.

Norsk Pop- og Rockmausoleum lukkes to timer pr. dag under by:Larm for en guidet visning.

Leo Ziegler er en av initiativtakerne bak Øyafestivalen, har i tjue år virket som roadie, teaterinstruktør, scenograf, har vært med å bygge opp Cafe Mono og har jobbet med så utagerende kulturuttrykk som Titanofestivalen og Baktruppen.