Om Kulturrådet og habilitet
INNLEGG: - Det er ikke kritikkverdig å befinne seg i en situasjon som kan utløse inhabilitet, sier Sjur H. Færøvig, seksjonssjef musikk i Norsk kulturråd.
Kjetil Husebø hevder i sitt innlegg på Ballade 18.10.2010 at Norsk kulturråds utvalg for innkjøpsordningen for musikk må bestå av personer som er mer uavhengige, og som selv ikke er kunstnere eller aktører i feltet.
Vi har en innarbeidet praksis i Norge at kunstnere og andre fagpersoner deltar i offentlige råd og utvalg som fordeler statlige midler til kunstfeltene. Norsk kulturråd vektlegger også representasjon av kunstfaglig kompetanse i sammensetning av de mange faglige utvalgene under Kulturrådet. Dette utfordrer forvaltningslovens prinsipper om habilitet.
Kulturrådet fikk derfor i sin tid professor Eivind Smith til å utrede om kravene til habilitet ble godt ivaretatt innenfor Kulturrådets forvaltningspraksis. I Eivind Smiths rapport Inhabil eller inkompetent peker han på at de som er med på å treffe vedtak på vegne av fellesskapet ikke bare må oppfylle lovens krav til habilitet. Det forventes også av de har den faglige innsikt som er nødvendig for å utføre arbeidsoppgavene på best mulig måte.
Legger til rette for rollekombinasjoner
I offentlige utvalg med fag-/kunstnerrepresentasjon, må forutsetningen være at medlemmene skal ha lov til å gå inn for å fremme de fag- eller yrkesinteresser som de representerer. Virksomhet som for eksempel musiker, billedkunstner, eller scenekunstner lar seg godt kombinere med rollen som medlem av utvalg osv. innenfor Norsk kulturråd. Kulturrådet er nettopp organisert med sikte på å legge til rette for slike rollekombinasjoner.
Men i den enkelte sak - dersom utvalgsmedlemmets interesser blir personlige, vil det utløse plikt til å fratre ved behandling. Kulturrådet har rutiner som sikrer at habilitetsreglene blir fulgt. Husebøs uheldige beskyldninger om at Frøy Aagre selv har sittet i utvalget for innkjøpsordningen for musikk og kjøpt inn sitt eget album medfører ikke riktighet. Hun var ikke til stede ved utvalgets behandling av denne saken.
Ønskelig med aktiv deltakelse
Det er grunn til å understreke at det ikke er kritikkverdig å befinne seg i en situasjon som kan utløse inhabilitet. Det er tvert imot ønskelig at fagpersoner/kunstnere er oppdatert på de ulike ufordringene i kunstfeltene de representerer gjennom aktiv deltakelse. Det er først grunnlag for kritikk hvis medlemmet ikke tar konsekvensen av sin inhabilitet og fratrer ved behandlingen av de enkeltsaker der inhabilitetsgrunner gjør seg gjeldende. Kulturrådets utvalg oppnevnes for to år av gangen for å motvirke at bestemte kunstsyn festner seg.
Bakgrunnen for Husebøs påstander er at han selv ikke nådde opp i konkurransen i innkjøpsrunden i september, og fikk avslag på sin søknad. Innkjøpsordningen for musikk mottar årlig ca 800 søknader/påmeldte titler, hvorav ca 200 eller 25 % blir innkjøpt. Det sier seg selv at utvalget som skal velge ut hvilke titler som skal kjøpes inn har en vanskelig oppgave.
Angående klagemuligheter
Til slutt i sitt innlegg går Husebø ut mot at det er begrenset rett til å klage over vedtak fattet av Norsk kulturråd.
Grunnen til dette er at Kulturdepartementet som klageinstans hverken kan eller vil overprøve de kunstfaglige vurderingene som ligger til grunn for Kulturrådets vedtak. Klageadgangen er derfor begrenset til at det kan klages på saksbehandlingen og lovanvendelsen, men ikke på det faglige kunstneriske skjønn, som ligger til grunn for vedtaket (jf. forskrift av 20. november 1987 nr. 924 om unntak fra adgangen til å klage over vedtak i Norsk kulturråd).