Detox-kurator Ståle Stenslie: - Feighet har ingenting i kunsten å gjøre
Ståle Stenslie er en av kuratorene for den omreisende kunstutstillingen Detox, som ble truet med politianmeldelse under årets Quart-festival. I dette intervjuet forteller Stenslie om tankene og ideene bak årets kontroversielle utgave av Detox, og hvordan disse har blitt druknet - og i sin tur gitt ny mening gjennom medias fremstilling av det som skulle være en samfunnskritisk utstilling med brodd til den farmasøytiske industrien og forutintatthet i forhold til seksualitet og sykdom. Til tross for at direktøren for riksutstillingene stoppet deler av fremføringen for å beskytte kunstneren Shu Lea Cheang, mener Stenslie at hele "Fluid"-prosjektet burde vært gjennomført, selv med en stående trussel om politianmeldelse: - Jeg ville ikke hatt noe problem med å stille i en rettssal og forsvare verket. Det er en viktig samfunnsplikt å delta i diskusjonen om hva som er rett og gal oppførsel.

Av Knut Steen

Kurator Ståle Stensliehar ikke bare ansvaret for den omreisende utstillingen Detox, det var også han som hentet inn den anerkjente og omdiskuterte koreanske kunstneren Shu Lea Cheang og hennes prosjekt "Fluid", som består av en film under arbeid, og en "open casting for a cast of gender-fluid humans and non-humans who can fuck, suck, lick, act a bit and get high".

Shu Lea Cheang er mediekunstner og filmskaper. Hennes installasjoner og elektroniske kunstprosjekter har blitt utstilt i bl.a. Walker Art Center i Minneapolis, InterCommunication Center i Tokyo, Guggenheim Museum i New York og på Biennalen i Venezia.

Hennes første 35mm-spillefilm, "Fresh Kill", hadde premiere på Berlin Film Festival i 1994." I.K.U.", som var produsert av Uplink Co., hadde premiere på Sundance Film Festival i 2000.

I "Fluid" er kunstnerens tablå en fremtidsvisjon om det 20. århundrets AIDS-epedemi, som fortsetter i mutert form. Selv forklarer Shu det slik:

"By year 2030, genetically engineered cure of HIV/AIDS has scrambled certain genes of the survivors, given birth to the GEN, men and women whose sexual fluids, MILK, contain a potent mix of endomorphines. On skin contact, MILK gives an addictive sensual-sexual high. MILK was the white fluid for the 21st century what the white powder was for the 20th century high.

The GEN are declared illegal by a State/Corporate conspiracy. The State’s undercover agents, programmed immune to MILK high, are instructed to fuck, detect and hunt down mature GEN who have been driven underground, engaging in profitable sex and drug trade."

Ordet Detox kan referere til en slags katarsis, men hva eller hvem er det som skal renses, Ståle Stenslie?

- Alle kvisene på samfunnets rumpe er ett svar, men virkeligheten ligger vel nærmere en holdning om at man skal ha en konsekvent kritisk holdning til alt. Begrepet Detox brukes om avrusning - den første Detox- utstillingen handlet om den bejublende imøtekommen av ny teknologi som skulle forandre verden. Det har den for så vidt også gjort, men det er viktig å oppdage både de positive og negative sidene - Detox var ment å gi en ramme for å interagere og uttale seg på sitt eget språk i stedet for å bare passivt konsumere alt man får servert. Vi vil være en arena hvor man kan møtes, delta og kjempe som "kunstgladiatorer" - avrusingen ligger i deltakelsen og ikke minst i konfrontasjonen, sier Stenslie

I forbindelse med oppstyret i Kristiansand sitter nok mange med følelsen av at Detox ble iscenesatt for å provosere på seg "sjokk"-reaksjoner rundt bruken av sex som virkemiddel - kan du fortelle litt om tanken bak sommerens utgave av denne omreisende utstillingen?

- All kunst bør gjøre en forskjell, ellers blir den bare blind vanehandling. Men det var ikke vår hensikt å bake inn en provokasjonshandling bare for å gå over streken. Samtidig blir kunsten som ikke gjør noen forskjell usynlig. Derfor ga vi Shu Lea Cheang full kunstnerisk frihet, men denne installasjonen var ikke myntet på å provosere bibelbeltet. Kunstneren setter fokus på vår bruk av seksualitet, vårt fokus på kroppen, og hvordan vi bruker kroppen som en uttrykksform. Det er overhodet ikke snakk om å gjøre porno, men ordet "Fuck" provoserer frem så mange ting, spesielt i Norge, observerer Stenslie.

- Det er interessant å se hvordan man blottstiller seg med sin egen oppfatning av ordet. Vi hadde ikke tenkt til å lage noe "fuck for art" - Nasjonalgalleriet har langt flere nakne kropper på sine vegger enn vi tenkte å vise frem her. Hensikten var mer moralsk: Shu Lea Cheang prøver blant annet å stille spørsmål ved holdninger til aids, seksualitet og sykdom, og farmasøytiske firmaers utnyttelse av dette, men alt dette druknet altså i den snedige tolkningen av ordet "Fuck". Jeg ble svært overrasket over denne reaksjonen - da jeg så Chu's verk, var jeg mer redd for at det skulle bli for kjedelig for Quart-publikummet. At dette skulle være for voldsomt eller radikalt hadde jeg aldri drømt om, sier Stenslie. - Og det er det heller ikke ut ifra et kunstfaglig ståsted.

Kan du fortelle om hva som skjedde i Kristiansand, og hvilke holdninger og reaksjoner "Fluid" ble møtt med?

- Som arrangør fra den kunstfaglige siden fikk jeg mange spørsmål om hvorfor dette skulle avlyses. Publikum, eller brukerne om du vil, syntes det var synd. Mange var nysgjerrige, men selv om nordmenn har veldig mye sex, er det også en svært høy terskel for å vise sin seksualitet offentlig, så det er ikke sikkert at noen hadde deltatt overhodet. Men jeg møtte ingen som var glade for at det hadde blitt avlyst, folk var mer undrende enn avvisende. Installasjonen handler om bruk av kroppen. Det var aldri ment som et pornografisk fesjå: "Her kan du se og høre alt"-greie.

Tross avlysningen mener Stenslie at Shu Lea Cheangs "Fluid" ble en viktig kunstnerisk markering.

- Jeg satt selv i et intervju om "Fluid" med en VG-journalist under Cumshots-stuntet. Da han fikk vite hva som skjedde i Bendiksbukta, løp han bare av gårde. Det var media som tok den tabloide vinklingen ut i virkeligheten, og fordi verket fikk så mye presse ble det i stor grad et mediaverk, som fortalte mye om hva media gjør med virkeligheten. Det ble også en oppvisning i hvordan kunst kan synes eller forsvinne ved plassering - på Quarten skjer alt foran scenene, og folk beveger seg i flokker fra scene til scene. De aller færreste tar seg tid til å stoppe og se seg om, registrere at det er noe annet enn strømmen mellom scenene. Det kunstfaglige ble dessverre borte denne gangen, men vi vil ta verket tilbake til Oslo i februar, der blir det sex i en igloo i Kunstnernes hus.

Har Detox møtt slike sensurproblemer før?

- Det skjer jo stadig vekk at kunsten sensurers. Vi fikk vite at det lå en proforma anmeldelse hos politi-advokaten, som ville iverksettes dersom prosjektet hadde blitt gjennomført. Etter råd fra jurister avlyste direktøren av Riksutstillingene den planlagte gjennomføringen. Det ble gjort for å beskytte kunstneren mot en anmeldelse, og mulige strafferettslige reaksjoner. Vi som var kuratorer var uenige i avgjørelsen. Vi mener verket var kroppslig, kunstnerisk og etisk forsvarlig. Derfor burde det vært gjennomført. Jeg hadde mer enn gjerne tatt en runde i rettsapparatet med lovligheten av å fremføre dette verket.

Stenslie trekker her paralleller til Momentum-festivalens håndtering av Ole Mads Vevles opptreden, som Ballade har skrevet om tidligere.

- Tar man avstand fra en kunstner slik Monumentum-festivalen gjorde, er man redd. Da har man ingenting i kulturen å gjøre. Uttrykk som går inntil det ekstreme er viktige for å tydeliggjøre både hva man vil ha, og hva man ikke vil ha. Det er ingen som tar skade av slike uttrykk, unntatt den offentlige moral, som stadig trenger å utfordres. Jeg synes det bør være en viss Kardemomme-lov inne i bildet her, og verken Shu Lea Cheangs utstilling eller Ole Mads Vevles fremføring skadet noen som helst. Det er også viktig å være konsekvent i det man gjør. Fuck For Forest sitt stunt var kanskje mest vellykket fordi det ble gjennomført uten angst, mener Stenslie.

Til tross for dette var det altså mange som mente at Shu Lea Cheangs prosjekt ville være ulovlig å gjennomføre. Er Riksutstillingene dårlig informerte om norsk lov, eller spekulerer man i å omgå den for å skape en slags diskurs om hvor fri kunsten er og bør være?

- Det er vanskelig å ha alle norske lover i hodet til en hver tid - Shu Lea Cheangs utstilling falt under en lovparagraf om sex og offentlighet som ble publisert i år. Vi ble gjort oppmerksomme på dette i etterkant av jurister. Som en statlig institusjon er det viktig å holde seg innenfor loven, men jeg mener også bestemt at Shu Lea Cheang var innenfor loven. Jeg ville som sagt ikke hatt noe problem med å stille i en rettssal og forsvare verket. Det er en viktig samfunnsplikt å delta i diskusjonen om hva som er rett og gal oppførsel.

Ellers er Stenslie full av ros overfor Kristiansands kunstmiljø.

- Jeg er veldig imponert over direktør Erlend Høyersten ved Sørlandets Kunstmuseum, og Cultiva har mange flinke og aktive mennesker jeg har hatt stort utbytte av å jobbe med. Vi har møtt utrolig mye velvilje i Kristiansand, og en imponerende arbeidsvilje i forhold til Detox. Vi har også latt oss overraske i møtet med publikum og offentligheten, selv om det selvfølgelig er synd at Chu's fremføring ble stoppet.

De "moralsk forargede" kreftene i sørlandsbyen, som i etterkant av sommeren har rast mot både Quartfestivalen, Rock City-prosjektet og Detox-utstillingen, har ikke Stenslie sett stort til. Det takker han Quarten for.

- Vi hadde lite å gjøre med den delen av det politiske livet, og kulturfraksjonen i kommunen var inkluderende og interesserte. Ingen la noen partipolitiske føringer på oss, selv om FrP i etterkant nok en gang viste hvor unyanserte de kan være. Når det er sagt er vi veldig glade for at Quarten finnes, det er de som må brøyte vei i denne vellinga av mistro og overtro, vi hadde det mye enklere takket være dem, avslutter Ståle Stenslie.

Den stadig skiftende Detox-utstillingen er for tiden i Stavanger, der den vil holde hus på Tou Scene og Rogaland Kunstsenter frem til 19. september. Deretter står følgende byer og gallerier for tur: Telemarksgalleriet, Notodden (2. til 31. oktober), Bergen Kunsthall og Landmark ( 23. november til 5. desember), Kunstnernes Hus, Oslo (4. februar til 13. mars), Moderna Museet, Stockholm (17. til 22. mai). Detox er en del av 100 års-markeringen, og kan besøkes på http://detox.no.