- IFPI og FONO bør diskutere samarbeid
Fakta: IFPI Sverige har 59 medlemmer, og ingen egen organisasjon for uavhengige plateselskaper. IFPI Norge har 19, mens FONO har over 90. Ikke fleip: IFPI Norge og FONO bør integrere medlemsmassene med hverandre, og Petter Singsaas og Larry Bringsjord bør i en overgangsfase dele på formannskapet. Slik lyder forslaget til musikkbransjekjenneren Kai R. Lofthus, som Ballade her bringer til torgs.

Av Kai R. Lofthus, musikkbransjejournalist


Fra tid til annen er det mye debatt rundt bransjeorganisasjoner rundt i verden. Her hjemme har vi i flere år hatt en kulturell konflikt mellom IFPI Norge og FONO som mange nå stiller spørsmål ved om er konstruktiv for bransjens fremtid. Det vi behøver nå er en situasjon hvor alle personkonflikter legges til side og målrettet jobber for at musikkbransjen skal oppfattes som en seriøs bransje.

Med den farten som norsk musikkliv beveger seg i behøver landet vårt en eneste organisasjon - Den Norske Musikkbransjen, Forente Plateselskaper, Plateselskapssjefer Uten Grenser - med en frontlinje som virker samlende på
alle deler av bransjen. Ellers kan de fantastiske mulighetene vi står ovenfor drukne i tåkete krangler. Internasjonalt kan et plateselskap faktisk være medlem av både IFPI og independent-orienterte IMPALA. Begge organisasjonene har tilstrebet en konstruktiv dialog, og de samarbeider om en rekke felles bekymringer.

Selv mener jeg at IFPI Norge og FONO sterkt bør vurdere et tettere samarbeid. Jeg kjenner både Petter Singsaas og Larry Bringsjord som konstruktive og ydmyke personer, og med sine respektive formannskap bør de kunne demonstrere evne til å samle platebransjen. Dersom det ikke er aktuelt bør det startes en debatt på hvorfor det ikke lar seg gjøre, slik at allmenheten kan bli kjent med hvilke krefter i musikklivet som forhindrer dette.

IFPI Norge og FONO bør ha en rekke temaer å ta tak i, som trolig diskuteres i respektive styrerom og som alle er enige om at "noe må gjøres med det." Derfor kan en koalisjon mellom de to organisasjonene skape en kollektiv makt
som gjør at bransjen blir tatt seriøst og man slipper de evige debattene om kapitalistiske plateselskaper og "hvorfor ditt og datt."

Jeg tror sterkt på at:

• Medienes forståelse av hvordan platebransjen fungerer bidrar til at presseoppslagene blir vinklet mer seriøst.
• Platekjøpernes uforbeholdne respekt ovenfor artister, låtskrivere, produsenter og plateselskaper er et virkemiddel for å bekjempe piratvirksomhet.
• Politikernes anerkjennelse av plateselskapene som seriøse formidlere av et kulturelt uttrykk vil gjøre at man kan få til en konstruktiv debatt om hva bransjen måtte ha behov for.
• Om musikkbransjen oppfattes som et bra sted å jobbe vil man forhindre at talentfullt personale forsvinner tilbake til skolebenken eller andre bransjer.