Hey, why not ask for more?
- Jeg vet ikke hvorfor jeg bare må skrive musikk, og jeg er sikker på at Paal ikke kan forklare hvorfor han bare må synge, sier Al DeLoner, som lager både tekstene og musikken som er Midnight Choir. Vi sitter på Royal Christianas rom 654, og snakker om hvor musikken kommer fra, og hvorfor kunstnere burde kastes i fengsel.

- Jeg er tildelt et talent, musikken er noe som kanaliseres igjennom meg, sier DeLoner, før ansiktet vrir seg i en voldsom surmelk-grimase:

- Dette er ikke noe sånt new age-bullshit altså, jeg fikser ikke det tullet der, men å forklare hvor musikken kommer fra, og hvorfor tekstene ble som de ble, er umulig. Det er lett å bli selvopptatt, og begynne å si "dette her har jeg skapt", men det er liksom ikke sånn det fungerer heller. Så får heller dere synse dere i hjel, og grave så mye dere vil.

DeLoner blir mer og mer intens i blikket, mens han trommer, tråkker, nynner og styrer i løse lufta.

Jeg prøver å få øyekontakt. Du har mye musikk i kroppen, ser jeg?

- Å ja! Hele tiden, sier DeLoner entusiastisk og setter øynene i meg:

- Det eksisterer egentlig ikke noe annet enn musikken som har noen substans for meg - og med alt som foregår i verden er jo et sånt utsagn absurd. Jeg burde sikkert vært på en frontlinje ett eller annet sted, men alle er tildelt sine oppgaver. Men musikk er en utrolig deilig ting, den gjør det vanskelige så mye lettere!

Forfatteren og dikteren André Bjerke sa en gang at dagens kunstnere hadde blitt for lykkelige til å skape god kunst, og at det de trengte, var å sitte mer i fengsel. Tror du en musiker kan bli for lykkelig til å skape god kunst?

- Helt klart, svarer DeLoner entusiastisk. - Vil du ha whiskey? I det øyeblikket man komfortabel livssituasjon, mister man livsgrunnlaget som kunstner, uten tvil. Det blir det samme hvis man lager musikk fordi man vil oppnå noe annet enn nettopp det å lage musikk.

Hva vil dere si til de mange håpefulle som har stått i kø foran MNW og TV3s "Idol"-auditions?

- Helt forferdelig, kvitterer Paal Flaata kontant.

Deltakerne eller juryen?

- Begge deler, sier Flaata med et oppgitt smil, mens han fisker en ny sigarett opp av pakken:

- Den juryen, med Ole I'dole og han dusten fra gamle PolyGram, skal liksom sitte der og si sånt på nervøse tenåringers bekostning for å lage underholdning? Nei, fysj for en gjeng. Personlig synes jeg det er avskyelig. Det er i alle fall helt fjernt fra det vi holder på med.

- Du blir ikke idol av å være på TV. Du blir det kanskje fordi du gjør noe folk setter pris på. Det må du jobbe for. Jeg ser hele suppa som et symptom på at alt beveger seg lengre og lengre og lengre fra "the real thing" - nå har vi til og med kommet så langt at selv den kommende krigen i Irak har blitt en eneste stor jippo, sier DeLoner.

- Midnight Choir har vært igjennom mye, og har vel til tider vært "stjerner", men det er ærlig talt ikke så mye å trakte etter, mener Flaata.

DeLoner sitter og fisker små isbiter i en stor bolle vann:

- Hvis du ikke har den drivkraften, og føler som Dylan; nemlig at du ikke har valgt musikken, men at den har valgt deg, kommer du heller ikke til å ha den genuine drivkraften for å skape god musikk. I det musikken blir en måte å få status på, har du tapt både lykken og musikken, sukker han.

Om bandet ikke fant lykken under plateinnspillingen i Tsjekkia, så likte de i hvert fall ølet:

- Tsjekkia har jo den originale Pilzen, og det merkes, mener Flaata:

- De hadde også den typen gammelt utstyr vi trengte for å få den rå, dype, klare lyden vi måtte ha til "Waiting for the bricks…".

Musikken ble er spilt inn på to-tommers teip i Praha og Ljubljana i perioden mellom april og september i fjor. Produsent er som vanlig Chris Eckman, som har hjulpet bandet med å plukke ut de ti sporene som skulle bli "Waiting for the bricks…" - denne gangen kunne DeLoner slenge et utvalg på femti mer eller mindre ferdige sanger i bordet. Noen av låtene kommer ut som ekstrakutt på EP-er underveis; "fordi fansen setter pris på det". Puristene og superfansen kan også begynne å se etter den doble vinylutgaven av albumet, som i tillegg til et ekstra spor også har samtlige tekster i notert.

Hele innspillingen ble en eneste lang "happening", forteller DeLoner:

Vi følger tradisjonen med å dra utenlands for å spille inn musikk - ikke bare fordi norske studioer og hoteller er dyre, men fordi det er en opplevelse. Vi har vært i Texas, Seattle, Slovenia og Lisboa tidligere. Det er godt å komme seg vekk, sier han stille.

Turné, eller "tre artister på pakketur", som Flaata kaller det, er også nært forestående:

- Amsterdam kommer først. Derfra drar vi videre til Wien, før vi fortsetter med resten av Tyskland. Den 18. mars begynner vi på turen rundt til alle de største byene i Norge. Blir vel 12 eller 13 konserter, tror jeg.

Midnight Choir i en folkevognbuss fra by til by?

- Ja. Vi blir nok aldri ferdige med det. Man blir ikke rik av dette. Men heldigvis har vi et publikum som lar oss forsette å spille så lenge vi vil, sier Paal Flaata, og tømmer glasset.