Fordommer mot kvinnelige teknikere
Sent i november gikk Nina Buflaten, tekniker ved Kroa i Bø, ut i Ballade og hevdet at det finnes sterke fordommer mot kvinner innen lyd/lysteknikk. Dette ble delvis tilbakevist av frilanser Kenneth Jensen som i sitt innlegg svarte med at "Sleipe kommentarer og lignende hører ikke hjemme der jeg jobber, og forekommer ikke i stort omfang så vidt jeg vet." I dette innlegget støttes Buflaten av Laila Fjellseth som mener fordommer mot kvinner eksisterer på alle plan i musikkbransjen. "Alle med interesse for faget bør få en sjanse og møtes med samme type respekt." - skriver Fjellseth i dette innlegget, og videre "Jeg tror man i første rekke må konsentrere seg om å forstå at kjønn ikke har noe å si for om du kan gjøre det bra som lyd- eller lystekniker."

Av Laila Fjellseth

Fordommer mot kvinner i musikkbransjen, og da særlig innen den rytmiske sjangeren, er ikke en ny problemstilling. Den har alltid eksistert, og den har eksistert på alle plan i bransjen.

Vi har fått høre at vi ikke har det riktige fysiske grunnlaget for å kunne spille gitar, vi har blitt beskyldt for å spille på sex for å komme oss frem, vi har fått høre at vi ikke er tøffe nok til å greie en hverdag i en til tider hektisk bransje, og vi har måttet finne oss i å bli sett ned på av kollegaer og samarbeidspartnere bare fordi vi stiller på jobb i sko som klikker.

Latterlig spør du meg.

For det første må vi da kunne gå med det vi vil, det er en del av hver enkelts personlighet og har ingen betydning for jobben vi gjør. Om noen tror at jeg som kvinne spiller på sex overfor mannlige kollegaer for å få det som jeg vil, så er det øyet som ser som er synderen.

At vi ikke har fysikk til å kunne bli like dyktige musikere er bare tull. Her har kunstmusikken mye å lære den rytmiske sjangeren. Ingen beskylder vel de kvinnelige musikerene i filharmonien for å være mindre dyktige enn sine mannlige kollegaer.

De sterkeste blir værende
Og når det gjelder å være tøff, så beviser vi gang på gang at vi har bein i nesa vi også. Men ofte må det mer til enn bein i nesa. Nettopp fordi vi ofte må bevise enda mer enn våre mannlige kollegaer for at de skal bli overbevist om at vi kan faget vårt.

Det er også derfor mange faller av og kun de sterkeste som blir værende. Det går ikke på hvor dyktig man er som tekniker eller musiker, det går på hvor mye man er villig til å kjempe, og hvor mye man orker å slite for å komme frem. Man må ha en ekstra stor porsjon selvtillitt og guts for å nå frem, og sånn bør det absolutt ikke være.

Alle med interesse for faget bør få en sjanse og møtes med samme type respekt.

Mangel på kvinnelige forbilder
Jeg mener mye av to av grunnene til at så få kvinner velger å utdanne seg som teknikere er mangel på kvinnelige forbilder, og rett og slett tradisjon. Fortsatt velger vi i Norge utdanninger som er tradisjonellt sett knyttet til kjønn. Lyd- og lysteknikk har opp gjennom årene vært mannsdominerte yrker, og jenter ser ikke på det som en naturlige veier å velge. Heldigvis skjer det en endring. Men denne endringen skjer ikke over natten.

Jeg tror man i første rekke må konsentrere seg om å forstå at kjønn ikke har noe å si for om du kan gjøre det bra som lyd- eller lystekniker. En mann sitter ikke på evner en kvinne ikke innehar, som kan gjøre utslag for om hun kan gjøre en god jobb eller ikke.

Jeg har selv jobbet i mange år ved Rockefeller Auditorium AS, og vet at her behandles de kvinnelige teknikerene på lik linje med sine mannlige kollegaer, men om veien dit har vært like enkel, det er jeg usikker på.

Utdanning
Det gjelder å finne opplæringsinstitusjoner som gir trygghet, og som kan gi kvinner den tilliten de trenger fra første stund. Da blir ikke motbakkene så vanskelige. Når vi skal lære noe nytt er vi sårbare, og vi føler oss tryggere sammen med mennesker med samme kjønn.

AKKS har i flere år gitt jenter muligheten til å lære i et miljø der man blir likestilt fra dag èn, og man får en grundig faglig opplæring sammen med andre jenter. Dette er viktig, ikke minst for å slippe unna de sleipe kommentarene og å bli sett ned på fordi du ikke er av det tradisjonelle teknikerkjønnet. Og for å bygge selvtillitten på kunnskap om faget, ikke på om du er god til å ta imot kalde skuldre og sleipe kommentarer.

Jeg mener Nina Buflaten gjør en viktig jobb i å ta opp dette temaet. Ikke bare for å få en bevisstgjøring av holdningene som florerer, men også for å få jenter til å forstå at dette er yrkesretinger som ikke er forbeholdt menn.

Det trengs bare flere jenter inn i bransjen for å få bukt med problemene.

Laila Fjellseth
Daglig leder Studenthuset Rokken i Volda

Laila Fjellseth har vært tilknyttet som frivillig på Kroa i Bø, vært medarbeider på Rockefeller Auditorium, og jobbet som daglig leder i AKKS Oslo.