Hvor er GramArt og FONO?
Bokbransjen har momsfritak, bransjeavtale og 624 faghandlere. Nylig avdekket bokbransjens foreninger at Notabene-kjeden ikke tar inn alt som gis ut av skjønnlitteratur - men hvordan står det til i musikkbransjen? Høyskolelektor i musikkbransjekunnskap ved Handelshøyskolen BI, Tine Solvang, mener musikkbransjens foreninger ikke gjør nok for norske artister: - Hvorfor har ikke GramArt og fono latt høre fra seg når det gjelder tilgang på butikkplass, momsbelastningen på bransjen eller musikkbransjens kulturpolitiske rammevilkår?, spør Solvang.

Av Tine Solvang, høyskolelektor i musikkbransjekunnskap ved Handelshøyskolen BI

Bokbransjen har sterke fagforeninger. I Kulturnytt i NRK 13. desember kunne vi høre at bokhandelkjeden Notabene ikke tar inn alt som gis ut av skjønnlitteratur.

Den norske Forfatterforening har testet om butikk-kjeden har to titler som var nominert til Nordisk råds litteraturpris, og kjeden består ikke testen. Forfatterforeningen er ute og passer på sine medlemmer etter at den nye bransjeavtalen har trådt i kraft.

Men til tross for at Notabene ikke besto testen, har den store bredden av forfattere i Norge gode muligheter til å synes i butikkhyllene og dermed bli kjøpt: Bokbransjen har en bransjeavtale som gir butikkene førsteeksemplar til 70 prosent rabatt på de fleste skjønnlitterære titler, og bransjen er fritatt for moms.

Som et resultat har bokhandlene lav risiko på å ta inn det som gis ut av skjønnlitteratur, samt at de har en grei avanse, i og med at Staten ikke krever 25 prosent av det kunden betaler. Ifølge Bokhandlerforeningen har bransjen 624 faghandlere i Norge, hvilket gir mange hyller som skjønnlitteraturen kan være synlig på.

Verre er det for bredden av norske artister. Platebutikkene bestemmer selv hva de vil kjøpe inn, og de prioriterer titler som kan selge i store kvanta raskt. Dette innebærer ofte at internasjonale artister, samt noen få utvalgte norske blir profilert.

Noen av årsakene til dette er at musikkbransjen ikke har bransjeavtale som reduserer risiko på å ta inn et førsteeksemplar av hver tittel slik bokbransjen har. Musikkbransjen har heller ikke fritak fra moms slik bokbransjen har.

Dermed er det relativt større risiko for platebutikkene å ta kjøpe inn alt som gis ut av norsk musikk enn det er å gjøre tilsvarende for bokhandlene. I tillegg finnes det kun 200 faghandlere i musikk der bredden i norsk musikk har anledning til hylleplass.

Heldigvis har forfatterne en sterk forening som beskytter dem når kårene truer med å bli dårligere. Hvorfor har ikke musikkbransjens foreninger latt høre fra seg når det gjelder tilgang på butikkplass, momsbelastningen på bransjen eller musikkbransjens kulturpolitiske rammevilkår?

Hvor er GramArt? Hvor er Fono?