On the Edge of Wrong - Oslo
INTERVJU: On the Edge of Wrong Oslo er tvillingfestivalen til et årlig arrangement i Cape Town, Sør-Afrika. Nå blir det tredagersfestival på Podium i Oslo med utgangspunkt i eksperimentell musikk- og lydkunst. Initiativtager Morten Minothi Kristiansen ønsker mer utveksling mellom Norge og Sør-Afrika, gjerne i en ramme som kopler kunst og improvisasjon. - Det dreier seg egentlig mye om å være på søken etter noe annet, noe friskt og nytt. På den veien dukker det opp mye rart.

Av Bjørn Hammershaug

On the Edge of Wrong er navnet på en ny festival som arrangeres i Oslo 8. - 10. mai. Den tar utgangspunkt i eksperimentell musikk- og lydkunst, representert av hovedstadens yngre musikk- og kunstscene.

Mellom 6-8 artister vil gjøre innslag hver kveld. Her kan nevnes alternative subgenre innen elektronika, støy, jazz, ulike former for improviserte komposisjoner, samt programmert lyd. Navn som Sten Ove Toft, Ivar Grydeland/Tonny Kluften, Jonas Howden Sjøvaag, The White Tiger Prepade, Next Life, Svarte Greiner og Elegi er bekreftet. Fra Sør-Afrika kommer pop/soul/frijazzeren Mark Fransman, og muligens den anerkjente saksofonisten Zim Ngqawana. Lenken til Sør-Afrika er nemlig sterk.

On the Edge of Wrong ble første gang realisert som en ganske så unik todagersfestival i Cape Town i 2006. Hovedfokus var vendt i retning av improvisert musikk av ulik art. I Oslo har festivalen et naturlig fokus på den norske scenen, men det tilstrebes også en større grad av utveksling mellom basene i henholdsvis Cape Town og Oslo. Sørafrikanske Mark Fransman er bekreftet til Oslo, og i tillegg føres en dialog med ytterligere flere musikere. Norske Streifenjunko var på sin side på besøk på årets festival i Cape Town - den tredje i rekken der nede.


Be-bop regime

Bak det hele finner vi en norsk impro-musiker: Morten Minothi Kristiansen (28). Han studerte musikk ved College of Music i Cape Town, og har de siste tre årene stått bak “On The Edge Of Wrong - Cape Town, a festival of improvised music”.

- Det begynte med at jeg studerte musikk i Sør-Afrika et par år. Jeg hadde lyst til å drive med improvisasjon, men det var et minimalt miljø for det i Sør-Afrika, forteller Minothi Kristiansen til Ballade.

- Jeg kjørte på uansett, og fant etter hvert noen andre ildsjeler som var hypp på å spille. Jeg tenkte jeg skulle slå skikkelig på stortromma før jeg dro hjem, og det viste seg å bli en suksessfull festival som jeg har gjentatt i de to påfølgende årene også.

Det var ikke unaturlig for Minothi Kristiansen å søke mot det afrikanske kontinent. Som sønn av NRKs mangeårige korrespondent Tomm Kristiansen kjenner har Afrika godt, og han har tidligere bodd i Zimbabwe.

- Jeg hadde et ønske om å komme meg litt vekk fra Norge. Når jeg deltok i min fars bryllup møtte jeg en gitarlærer fra Cape Town som inviterte meg til å studere der.

Minothi Kristiansen har hatt gode år ved universitetet i Cape Town, men kan styre sin begeistring for den musikalske linjen til skolens ledelse:

- Det var egentlig skikkelig dårlig forhold der, i betydning av at det var veldig konservativt. De har nå riktignok utviklet et bra utvekslingsprogram med Musikkhøyskolen i Oslo, men det var vanskelig å få til noe som improvisasjonsmusker. Jeg ble til og med gjort offentlig narr av for å drive med impro-musikk. Jeg har levd under et bebop-regime, sier han med et smil og legger til:

- Men det er veldig mye dyktige musikere fra Sør-Afrika. Problemet er at musikken i byen bærer preg av en slags ”amerikaforguding” når det gjelder jazz. Derfor har også mange av de flinkeste emigrert for å utvikle sin egen stil og få spille som de vil. Det skjer mye nyskapende der nede, ikke minst innen film og billedkunst. Men musikkfronten har havnet mer i skyggen, og preges av å være mer kommersiell.


Ønsker utveksling

Det var altså ikke opplagt at den norske musikeren skulle sett opp en egen impro-festival i Cape Town, men det ble altså til at han gjorde det. Og responsen har vært god.

- Det kunne lett blitt til at jeg ga opp, men jeg hadde fryktelig lyst til å gjøre noe slik. Dessuten fikk jeg god støtte fra de jeg arrangerte sammen med, og jeg vil gjerne trekke frem medarrangør Righard Kapp i den sammenheng. Jeg mener at et eller annet som er nytt og annerledes er fruktbart uansett hvor man er. Nå ble jo en impro-festival veldig synlig der nede, men jeg skulle uansett hjem rett etterpå, så det var ingen som kunne kjeppjage meg, ler Minothi Kristiansen.

Etter å ha bladd opp penger fra egen lomme i tre år, håper Minothi Kristiansen nå på støtte fra sponsorer til neste år. Det er særlig det sveitsiske kulturrådet som har meldt sin interesse. Han håper også at Norsk kulturråd og Norsk UD vil være interessert.

Men hvorfor ønsker du nå å lage en norsk variant av On the Edge of Wrong?

- Kulturell utveksling er nok et viktig stikkord i den sammenheng. Ellers er det jo viktig at det er gøy og lystbetont å holde på. Dessuten mener jeg det er plass til en slik type festival her i Norge også. Vi har få festivaler ved siden av all Ears som fokuserer fullt på improvisasjonsmusikk, bortsett fra Fri Resonans og selvsagt viktige konsertserier som Gutvik ukentlig, [sic] og Dans for voksne.

Det var på en Åpen uke på Kunsthøyskolen (tidligere kunst og håndtverksskolen) at planene om en norsk festival fant sin form:

- Jeg stakk innom for moro skyld, og langt inne i et hjørne fant jeg Tine Semb (23) som stilte ut en appellerende skulptur. Jeg var i godt humør, og vi slo av en prat om å gjøre noe sammen, som å sette opp en konsert i et atelier. Det ballet raskt på seg til noe større, og flere folk ble involvert, etter hvert også fra Sør-Afrika. Tine er et sjeldent drivjern av en organistor, og spiller en viktig rolle for utførelsen av hele festivalen. Uten henne ville ikke dette blitt så bra.


Musikk og kunst

Konseptet til festivalen er et eksperiment omkring ulike former for lyd og komposisjoner, og sekundært mellom installasjon og lyd. Innslagene vil variere i uttrykk, metode og stadium i etableringsfase, og et spørsmål som kan stilles er: Oppstår det et nytt rom i det disse møter hverandre i det samme lokalet på samme kveld?

- Det som er mest spesielt er nok at det hele foregår rundt en utstilling, og noen av musikerne vil vel forholde seg mer direkte til installasjonen enn andre. Det vil uansett være en kopling mellom utstillingen i rommet og musikken. Det gir en ekstra dimensjon, enten det er gjennom støy, elektronisk eller akustisk musikk.

Det blir nemlig mye variert musikk, fra slem noise til stille akustisk gitar.

- Det kan tiltrekke seg forskjellige typer publikum, som igjen skaper en kul dynamikk, sier Minothi Kristiansen.

Enkelte av musikerne vil jobbe stedsspesifikt med improvisasjon til installasjon. Denne installasjonen vil bestå av hovedsakelig skulptur, objekt, vegg-/gulvmaleri, samt lys, og den vil befinne seg innenfor lokalet til Podium under hele arrangementet.

- Det blir mye lyder som ikke vanligvis blir spilt på radio. Det dreier seg egentlig mye om å være på søken etter noe annet, noe friskt og nytt. På den veien dukker det opp mye rart. Det handler også om å prøve ut noe man ikke helt har styring på, man ser på det, kritiserer det og går videre. Ikke helt ulikt slik en forsker arbeider. Vi driver med altså med lydforskning, konkluderer han smilende.

Minothi Kristiansen har med seg Tine Semb som jobber med å bygge relasjoner mellom maleri, skulptur og objekt, og med hvordan de ulike elementene integreres og forholder seg til et bestemt rom gjennom installasjon. Semb vil stå for utformingen av installasjonen som skal finne sted under festivalen som vil utgjøre en permanent visuell part av arrangementet.

Festivalen er støttet av Podium og Norsk Jazzforum. Det ventes tilbakemelding fra Norsk Kulturråd, Fond for Lyd og Bilde samt Frifondet.

Følg ellers med på denne nettsiden for mer om festivalen.