Planen ble presentert i rapporten ”Ekspander eller død” (rev. juni 09) som først denne uken slapp ut til resten av det norske musikklivet. Rapporten beskriver platebransjens ambisjoner om både å toppe de internasjonale salgslistene og utvikle Grammy-vinnere de nærmeste årene. I forrige uke kom kulturminister Trond Giske med første budsjettslipp – en økning på 3 mill til Music Export Norway (MEN) som eies nettopp av platebransjen. Grunnlaget for økningen er rapporten ”Ekspander eller død” som ble bestilt av ministeren selv i februar fra Ifpi og Fono.
Tore Flesjø
Lene Furuli
Denne rapporten beskriver deler av musikkbransjens eksportvirksomhet og gir noen forslag til satsinger. Norsk musikkliv behøver mål og ambisjoner, og ikke minst en felles satsning. Mye i rapporten er bra, men det den beskriver er først og fremst en organisasjonsplan for et styrket MEN.
Last ned rapporten i sin helhet her.
Både smalt og kommersielt
Platebransjens plan tar ikke høyde for at det er konsert- og turnévirksomhet og den digitale distribusjonen som er den delen som øker i formidlingen av norsk musikk for tiden. De gir inntrykk av en oppfatning om at salg av CDer er det som fortsatt vil gjelde framover.
Når det nå skal etableres en ny framtidsrettet enhet for eksport av norsk musikk, er det helt nødvendig at dette blir rustet til også å kunne fremme den innovative og smalere musikken og ikke bare det platebransjen anser som musikk med et stort kommersielt potensial. Allerede i dag er det summen av de små segmentene og de minste sjangerne som faktisk er Norges salgssuksesser internasjonalt. Som rapporten beskriver er de største norske salgssuksessene, som a-ha og Røyksopp, på utenlandske selskaper.
Ja, takk, begge deler!
Det er ikke vanskelig å være enige i at det norsk platebransje må styrkes slik at de klarer å ”ta tilbake” de store kommersielle suksessene.
Men det er også helt nødvendig å ta hensyn til to likestilte områder i arbeidet med eksport av norsk musikk; ett område for musikk med kommersielt potensial og ett område for det smalere musikkfeltet. Disse to områdene krever ulike verktøy for å lykkes internasjonalt og har ofte svært forskjellige markeder – også geografisk. Da er det viktig å utnytte den brede kompetanse som faktisk finnes her i Norge, noe som denne rapporten ikke omtaler i det hele tatt.
Det er et stort behov for koordinering av norsk musikkbransjes satsing mot utlandet, og et styrket MEN er et ledd i dette. Men platebransjen kan ikke alene dekke hele næringskjeden i norsk musikk! KKD og UD bør i fellesskap ta affære og samle bransjen til en felles satsing på internasjonalisering av norsk musikk. En satsing som legger til grunn både kulturpolitiske og markedsrelaterte ambisjoner og mål. Det må skje nå før statsbudsjettet for 2010 er satt. Ingen tid å miste!
Tore Flesjø er daglig leder Norsk jazzforum.
Lene Furuli er daglig leder Norsk Folkemusikk- og Danselag.