NoTAM må utvikles videre
Hvorfor trenger vi en så gammeldags institusjon som NoTAM? spør komponist Anders Vinjar retorisk i dette åpne brevet. Han gir selv disse svarene: Videre drift av NoTAM sikrer norske kunstnere essensiell kunnskap og kompetanse, og skaper også et viktig grunnlag for kontakt med internasjonalt kulturliv.

At NoTAM bør utvikles videre er en selvfølge. Institusjonen gir kunstnere en mulighet til å forme relevante svar på nåtidas og framtidas kunstneriske utfordringer, samtidig som den manifesterer det alt vesentligste ved politikernes programerklæringer det siste tiåret. Men en kanskje viktigere og mere sjelden egenskap ved institusjonen, og desto viktigere årsak til å gå inn for satsing på en omorganisert og videreutviklet NoTAM er at den i tillegg er så gammeldags.

Man ville trodd at mange flere komponister langt oftere ville arbeide for å utvikle relevant kunst til en relevant kunstscene - kunst som forholder seg til aktuelle trekk og tendenser i vår samtids offentlighet og moderne menneskers liv, som feks. teknologi, medier og vitenskap. En del kunstnere orienterer seg riktignok mot samtiden, men alt for mange nye kunstprosjekter ender som overfladisk, uinteressant kunst og tilfeldig eksperimentering av flere årsaker: kunnskapsløshet, liten erfaring eller begrenset perspektiv hos involverte kunstnere eller kunstinstitusjoner. Andre grunner kan være at det rett og slett er lønnsomt å markere avstand til det nye, eller kun å befatte seg med de tidsriktige overskriftene uten å involvere seg med følgene -- vår tids misforståtte variant av konseptkunst.

For at nye trekk i kunsten skal være spennende å forholde seg til litt lengre enn det tar for nyhetene i dagens avis å falme er vi helt avhengig av institusjoner som kan sikre at skapende og publikum gis mulighet til å forholde seg perspektivfylt, kunnskapsbasert, effektivt og målrettet til ny kunst.

Den apatiske kombinasjonen vakuum i utdanningstilbudet (endelig på bedringens vei!) og en tabloid offentlig kulturpolitikk gjør at vår samtid er full av komponister med en relativt radikal, oppsøkende holdning til kunst, som ikke desto mindre ender opp med å skrive insisterende forutsigbar musikk forankret i kunstneriske ideer fra midten av forrige århundre eller før - såvel som kunstnere som kneler foran sin datamaskin i den tro at den i seg selv har brakt oss noe fundamentalt nytt, hvor resultatet ender som vel så intetsigende.

Sammenligner man NoTAM med andre institusjoner som arbeider i skjæringspunktet mellom kunst og ny teknologi - som for eksempel BEK, Atelier Nord, eller Universitetet i Oslos nye InterMedia-lab - er det noen klare forskjeller som er verd å understreke. I kontakt med disse institusjonene kommer det klart fram at NoTAM hele tiden arbeider med fornying og utvikling i nær kontakt med et internasjonalt miljø og i en kontinuitet -- en avgjørende styrke, og noe som svært ofte oppleves som en klar mangel ved mye av arbeidet som foregår ved andre institusjoner.Kontinuiteten -- bestående først og fremst av mange tiårs erfaring med og utvikling av Elektroakustisk musikk, Musique Concréte, Elektronische Musik -- sikrer at arbeidet ved NoTAM unngår en del av de estetiske fallgrubene som desverre så alt for ofte oppstår ved andre institusjoner: vilkårlige og foreldede estetiske problemstillinger, tematisering og ikonisering av patetiske og amatørmessige tekniske utfordringer, og tilfeldige og ofte fraværende preferanser.

Det er opplagt at NoTAMs teknologiske kompetanse og evne til kunstnerisk relevant utviklingsarbeid (spesifikke og generelle analyse/syntese-systemer,signalprosesseringsløsninger, systemer for analyse, komposisjon og notasjon fra NoTAM blir anvendt og berømmet over hele kloden) gjør at kunstnere som arbeider ved NoTAM får helt spesielle muligheter til å unngå at tekniske begrensinger blir avgjørende for det kunstneriske resultatet.

Norsk kulturliv er avhengig av en institusjon som NoTAM av noen helt avgjørende grunner:

1.NoTAM besitter den mest avanserte og oppdaterte tekniske og estetiske kunnskap som fins i Norge, samtidig som institusjonen har inngående kjennskap til de siste 80 års utnytting av moderne teknologi i musikalsk sammenheng. Ved at kulturlivet har tilgang til dette, sikres kvalitet gjennom kontinuitet, inspirasjon og relevant opplæring og eksperimentering, samt et perspektivfylt kunstnerisk arbeid. Likeledes vil mange av de tabbene som registreres i andre kunstsektorer med kortere erfaring med ny teknologi i kunstnerisk arbeid unngås -- tabber som må skrives på kontoen for begrenset perspektiv, kunnskap og erfaring.

2.Vellykket teknologisk basert kunst er i stor grad avhengig av svært avansert bruk av den mest avanserte teknologien vi har. NoTAM gjør det mulig for kunstnere å konsentrere seg om estetiske oppgaver, og allikevel skape kunst som ikke faller igjennom pga. dilletantisk teknisk kunnskap.

3.Norge har et kulturliv bestående av relativt få kunstnere, formidlere og publikum -- og er spesielt avhengig av institusjonalisert internasjonal kontakt. NoTAM sikrer at aktiviteten i Norge foregår i samarbeid med et internasjonalt kulturliv ved å utveksle musikk til konserter i hele verden, invitere utenlandske kunstnere til å komme og arbeide ved NoTAM, samt å samarbeide om teknologisk utvikling med de mest sentrale forskningsinstitusjonene rundt i verden.

Komponistene som arbeider ved NoTAM -- sammen med det internasjonale nettverket av kunstnere og institusjoner NoTAM er en del av -- vil selvfølgelig følge nøye med på utviklingen. Vi ønsker et tett samarbeid med Norsk Komponistforening, Ny Musikk og andre som arbeider i Norge, og vil vurdere betingelsene for arbeid med oppdatert, relevant teknologisk basert musikk på et profesjonelt nivå i dette landet for framtida.

Paradoksene som truer NoTAM kommer klart fram når man ser hva institusjonen har bidratt med siden opprettingen, og de offentlige erklæringene fra bl.a. Kulturdepartementet, noe Jøran Rudi var inne på i sitt innlegg. Endel av disse luftige formuleringene kan leses på nettet:

både her
og her

Om du ønsker å kommentere den vanskelige situasjonen NoTAM nå er havnet i, kan ditt bidrag sendes til ballade@mic.no.