Scener fra et forfatterskap
2001 har vært det offisielle Garborg-året. Fredag er det urpremiere på "Hulda og Garborg" - en kammeropera i to akter. Forestillingen finner sted i Tynset kulturhus under de årlige Garborg-dagene. Komponist Glenn Erik Haugland har beskrevet verket som en Garborg av kjøtt og blod, der mye av spenningen ligger i trekantdramaet mellom Arne, Hulda og den radikale husvennen Ivar Mortensson Egnund.
”Hulda og Garborg” begynner med at Arne Garborg har fått beskjed om at han er oppsagt i stillingen i finansdepartementet, etter utgivelsen av den omstridte boken ”Mannfolk”. Han og konen Hulda, i samtale med Ivar, beslutter seg i 1887 for å flytte til en liten, trekkfull hytte i Kolbotn i Tynset.
I stykket møter ekteparet kulde, isolasjon og tungvinte forhold, og Hulda er snart gravid med sønnen Tuften. Arne prøver å holde produksjonen oppe, men blir stadig forstyrret av nysgjerrige naboer, arbeidsfolk og Ivar som vil ha ham til å skrive artikler i den radikale avisa Fedraheimen foran valget. Hulda vil til Tynset med tanke på fødselen. Der passer hun barnet, mens Ivar drar den berømte forfatteren med seg på politiske møter. Arne angrer snart på at han ble med på dette, og begynner etter hvert å utvikle paranoide fantasier, der operaens kor trer inn i rollene som kommentatorer, men også som overnaturlige elementer i hans stigende psykose. Arne tror til sist at Ivar er barnefaren, og vil nå bort fra Tynset.
Hulda holder igjen, fordi hun har funnet en tilhørighet til naturen og lokalbefolkningen, noe som senere vil være med på å gjøre henne til et forbilde for norske kvinner. ” Garborg var et maktmenneske som ikke tålte seg selv, og som til sist mistet fotfestet i nærmest Ibsensk forstand,” fortalte Glenn Erik Haugland til Ballade i mai, da de første prøvene av kammeroperaen var unnagjort. ”Vår Garborg møter seg selv i fallet, samtidig som Hulda reiser seg som en sterk kvinne, og nærmest blir en Mor Norge.” Det var i tiden etter oppholdet på Tynset at Hulda engasjerte seg i opprettelsen av det Norske Teatret, og begynte å samle inn stoff om bl.a. folkemusikk og bunader.
Selv om operaenfokuserer på Arne Garborgsfall, var han likevel i stand til å skrive noen av sine sterkeste bøker etter oppholdet på Tynset. Boka ”Kolbotnbrev” kom alt i 1890, mens to av Garborgs aller sterkeste og mest dyptloddende bøker, ”Trætte Mænd” og ”Fred”, ble utgitt i henholdsvis i 1891 og 1892. Selv har Garborg gitt et ganske idyllisk bilde av livet i den dårlig isolerte tømmerhytta: "Ja eg hev det godt her. Ingin kann tru kor kry eg er av å eige denne stogo i Garviklia. Men tenk kva det må vera for ein heimlausing som eg - ein heimlausing som attåt ikkje er fri for å vera mannvond - å hava eit hus som eg eig sjølv, og som ligg løynt uppi fjell og skog som ein huldregard! Denne stogo her med Savalen er det einaste i denne verdi som eg er nøgd med."
Librettoen til ”Hulda og Garborg” er ved Stella Bjørnstad, Cecilie Løveid og Rolf Norsen. Norsen, som har vært sjef for Hedmark Teater, har også regien på stykket. I likhet med komponist Glenn Erik Haugland er Norsen født i USA, men han har røtter fra Vingelen i Tolga kommune. I dag er han leder for Hedmark Teaters avdeling i Nord-Østerdalen. Norsen har jobbet som instruktør med bl.a. "Oklahoma", "Hello Dolly", "Kremmer i kryss og B", "Dei urolege av hjarte", "Små ord" og "Uren Luren Himmelturen”. Som dramaturg har han jobbet med bl.a. "En akevisit", "Kaupangspillet", "Kule kloder", "Milde måner", mens han også forfattet musikkspillene "Vi klarer oss så godt vi kan i væla", "Kubaret", "Magamål og sjelefred".
Om besetningen
I rollen som Arne Garborg finner vi den svenskfødte tenoren David Fielder, som kom til Bergen som sekstenåring. Han har bl.a. studert ved College of Music ved universitetet i Nord-Texas, og vendte tilbake til Bergen for å gå tre år på på Griegakademiet, med Harald Bjørkøy som sanglærer. Han arbeidet samtidig som sanger i flere produksjoner ved Den Nationale Scene, og som freelancer, med bl.a. opptredener i Sverige og i Bergen. Han går nå andre året på Statens Opera Høgskole i Oslo. Som Hulda opptrer Marianne E. Andersen, som er utdannet ved The Royal Academy of Music og The National Opera Studio i London. Hun studerer nå med Kari Frisell i Oslo og Ileana Cotrubas i Frankrike. Hun driver en utstrakt konsertvirksomhet, og synger regelmessig med Norges ledende orkestre. Hun har også gjestet blant annet Edinburgh International Festival og The Israel Festival i Jerusalem. Nylig deltok hun i en galla-konsert i Stockholm til minne om tenoren Jussi Bjørling. Rollen som Ivar Mortensson Engund synges av Njål Sparbo, som har studert med Ingrid Bjoner og deltatt i mesterklasser med bl.a. Dietrich Fischer-Dieskau, Hans Hotter, Kurt Moll og Jorma Hynninen. Sparbo har markert seg som en av Norges mest aktive og allsidige sangere med et repertoar som spenner over romanser, opera, kirkemusikk, tidlig musikk og samtidsmusikk, og har mottatt en rekke priser. Sparbo samarbeider ofte med Einar Steen Nøkleberg og deres turneer (med bl.a. alle Schuberts sangsykluser) og plateinnspillingene ”Grieg & Schubert: Songs” og ”Schuberts Winterreise” har høstet strålende omtaler. Han har hatt solistengasjementer med alle større kor og orkestre i Norge, og har turnert over hele Europa, i Russland og i Japan. Han er en meget etterspurt oratoriesanger, og har hatt bærende roller i en rekke produksjoner, bl.a. tittelrollen i “Figaros bryllup”, og rollen som Papageno i “Tryllefløyten”. Sparbo opptrer jevnlig på festivaler, i radio og fjernsyn, og kan alt se tilbake på hele atten plateinnspillinger.
Koret under de fire planlagte fremføringene består av Siri Beate Fossum, Tone Hulbækmo, Heidi Tronsmo, Lars Eggen, Aasmund Nordstoga og Erland Horten. I orkesteret finner vi Bård Monsen (fiolin), Mette Nordbrønd Mikkelsen (bratsj), Maja Bugge (cello), Raymond Berge (bass) og Amund Sjølie Sveen (slagverk).
- I vår opera har vi forsøkt å nyskape Garborg, og fortelle en allmenngyldig historie basert på biografiske fakta, sier Glenn Erik Haugland, som med dette har skapt sitt mest ambisiøse verk til nå. - Jeg og Rolf Norsen har skrevet en grunnlibretto på engelsk ,som bl.a. Cecilie Løveid deretter har gjendiktet i nynorsk språkdrakt. Vi bruker ikke så mye rene Garborg-sitater i teksten, men jeg tror vi har funnet frem til noe av den samme språklige frodigheten, slik man for eksempel ser det i "Kolbotnbrev". Det er forresten en av de fineste bøkene jeg vet om.
I et intervju med Adressavisen 13. juli beskriver Haugland operaen som "et intens drama, en psykologisk thriller med sterke følelser" og "en veldig melodiøs opera som faktisk er svært sangbar", der moderne og mer tradisjonelle virkemidler er blandet sammen: - Det er vel en fare for at musikken ikke er moderne nok for Oslo, og ikke tradisjonell nok for distriktet. Dermed kan den, som en god komponistkollega og venn allerede erter meg med, "falle mellom alle rullestoler."
Garborgdagane 2001 blir offisielt åpnet i Tynset kulturhus klokken 19.30 fredag 3. august. Det er kulturminister Ellen Horn som står for den høytidelige åpningen, mens det også vil være en prolog ved Inger Helene Arnestad. Kammeroperaen skal også spilles i Tynset kulturhus søndag 5. og mandag 6., og deretter under Festspillene i Elverum onsdag 8. august. Oppsettingen er et samarbeid mellom Hedmark Teater, Tynset kommune og Opera Omnia. Det skal også være interesse for å sette opp operaen i Oslo - ikke helt uventet på Det Norske Teatret, som Hulda Garborg var med på å stifte i november 1912.
Tynset kommune har lagd egne nettsider i forbindelse med oppføringen. Du vil også finne stoff om ”Hulda og Garborg” på http://www.garborg.no/ - de offisielle sidene til Garborg-året. Ytterligere materiale om Arne og Hulda Garborg er også på http://www.garborgnett.no/