Ballade tar juleferie
Det har vært mye å glede seg over i musikkåret 2002. Ballade-redaksjonen fortar her et lite tilbakeblikk på noe av det som skjedde, og benytter ellers anledningen til å ønske alle våre lesere, bidragsytere og samarbeidspartnere en god jul og et godt nytt år. Vi er tilbake med nye oppdateringer i begynnelsen av januar.

2002 har vært et spennende år for musikklivet her hjemme. Norsk platebransje har vist muskler og fremgang, i en tid hvor platesalget internasjonalt har gått tilbake. På høstparten har det offisielle salget av norsk musikk vært til dels svært hyggelig lesning, med veteran Bjørn Eidsvåg som det aller fremste eksempelet på at Norge stadig kan være et musikalsk annerledesland. "Tålt" har blitt dette plateårets store vinner, nærmer seg 200 000 solgte eksemplarer, og topper fremdeles VG-listen i sin åttende uke. For når massemobiliseringen av norske platekjøpere først er et faktum, makter selv ikke den internasjonale plateindustriens aller mest veloljede PR-kampanjer å rive "rikspessimisten" Eidsvåg ned fra tronen.

Interessen for folkelig musikk på morsmålet ble i høst innvarslet av to andre veteraner, Odd Børretzen og Lars Martin Myhre, med deres "Kelner!", som i sin 9. uke på listen fremdeles er inne på Topp Ti. De nære, varme sangene har en klar plass i den forblåste norske folkesjelen, noe både Kari Bremnes og Vamp også skulle bevise: "11 ubesvarte anrop" er Bremnes' første rene soloplate på fem år, mens "Månemannen" skaffet Vamp gullplate i lynfart.

Mens salgstallene i de store platemarkedene verden over stort sett har gått nedover, har nordmenn bare kjøpt mer - samtidig som Norge er et av landene med størst tilgjengelighet av musikk på nettet . Her hjemme ble Musikkonline.no en viktig satsing i det henseende, samtidig som 2002 også kommer til å stå som det året da norsk musikk virkelig begynte å vinne gjenklang i utlandet. Ikke siden a-Ha har så mange sett mot Norge og gledet seg. Her er en drøy håndfull av platene og trendene som har begeistret mest i året som gikk:

Imponerende listeplasseringer, prestisjetunge spilllejobber og MTV-pris, riktig nok til de som lagde videoen til "Remind Me", har sørget for massevis av oppmerksomhet for Tromsøduoen Röyksopp, som vi garantert kommer til å høre mer fra i 2003. Som i tilfellet med a-Ha er det vanskelig å regne dagens Röyksopp som en "norsk" suksess, men de kom symptomatisk nok ut fra miljøet rundt vesle Tellé Records i Bergen - og kan slik sett stå som et symbol til all den spennende musikken som gis ut på mindre selskaper her hjemme. 2002 var også året da norske independentselskaper tidvis oppnådde betydelig kunstnerisk og kommersiell suksess. Vi fikk spennende utgivelser fra selskaper som Rune Grammofon, Jester, Sofa, Smalltown Supersound, Racing Junior, Trust Me og mange, mange flere. En viktig markering av dette blomstrende livet fant sted i London i oktober, med et tre dagers fokus på artister som Jaga Jazzist, ,Wibutee, Xploding Plastix, Oslo Fluid, Food, Nils Økland og Arve Henriksen.

Med "Volcano" fikk Satyricon, som første svartmetallband, innpass på et major-selskap i Norge, og ble til og gjenstand for det man kan kalle en storsatsing, både på video- og mediafronten. Det, sammen med et kvalitativt sterkt album, har båret frukter. "Volcano" står på de fleste avisers lister over det beste året har hatt å by på - uansett sjanger - og later til å ha åpnet folks øyne for at svartmetall er noe mer enn djeveldyrking, kirkebrenning og naglebefengte raringer som lager bråk. Det kan faktisk være veldig god musikk. De drøyt ti tusen som kjøpte "Volcano", kan med fordel også sjekke ut årets plater fra bl.a. Red Harvest, Limbonic Art, Khold og Arcturus.

Paperboys ble hyllet som et aldri så lite håp for norsk rap med kredibel "utenlandsk" sound. Så ble det avslørt at to samplinger hadde blitt brukt uten kreditering, noe som også førte til at det etterlengtede debutalbumet til Gatas Parlament måtte trekkes tilbake, og gis ut i ny utgave. Men hip hop holdt fortsatt sin posisjon som ungdomsmusikk, samtidig som blandingen av hardcore og rock også viste seg som potent og spennende. JR Ewing og Amulet har med "Ride Paranoia" og "Freedom Fighters" falt i god jord hos både anmeldere og publikum. Årets store comeback tilhørte Turboneger, som etter noen år i dvale hadde forvandlet seg fra et lite kultfenomen til et av Norges hippeste band, med en triumfartet opptreden på Quart Festivalen.

Jaga Jazzist leder suverent BBCs konkurranse om å bli "årets jazzalbum", og gleder og overrasker stadig nye publikum. Deres "The Stix" har fått mye ros på alle fronter, og har med sin blanding av jazz, rock og elektronika vært med på å vise at genreblanding kan være en fin ting - når det gjøres så gjennomført og kompetent som av jazzistene. Vi bør også trekke frem Dadafon, som med sin form for crossover lagde et av årets fineste popalbum med "Visitor". Norsk Jazzforum dokumenterte et bredt og vitalt norsk jazzliv på den triple "Jazzcd.no", mens Blå i aprilutgaven av det velrenommerte amerikanske jazzmagasinet Downbeat ble kåret til en av verdens hundre beste jazzklubber. I Stavanger så en svært så spennende scene ut til å vokse frem i miljøet rundt Tou.

Trønderbandet Gåte klarte å selge til gull på en rimelig spesiell folk-metal, som de selv var sikre på at ingen kom til å like. Noen ganger er det ekstra hyggelig å ta feil. Både Jaga Jazzist, Ugress og Gåte var blant de unge artistene som gjorde det sterkt på VG-lista i løpet av høsten, men musikk dreier seg heldigvis ikke bare om salgstall, priser og listeplasseringer, selv om det er enkle målestokker å ty til.

Innen samtidsmusikken kommer det mye flott og nyskapende, for den som tør å bevege seg litt utenfor konvensjonene. Samleplaten "Sinus Seduction", med Cecilie Ore, Natasha Barrett, Risto Holopainen, Anders Vinjar, Terje Winther, Maja Ratkje og Rolf Wallin viser en spennvidde, lekenhet og gjennomførthet som det er uhyre vanskelig å ikke like - og er den første utgivelsen her hjemme med ren elektroakustisk musikk. Den samme Ratkje var også aktuell med utgivelser med Fe-Mail og Spunk, samt det flotte, radikale vokalalbumet "Voice".

Norsk Komponistforening satset dristig med å legge de Nordiske Musikkdager til Berlin, og skapte dermed et flott utstillingsvindu for norske komponister og musikere. Cellist Truls Mørk ble den første nordmann som vant en Grammy, mens Leif Ove Andsnes fikk æren av å avslutte dette årets utgave av The Proms i London, og åpnet også dette årets utgave av Ultimafestivalen, som igjen satte ny publikumsrekord. Stavanger Symfoniorkester vant en av prisene under den klassiske delen av Midem-festivalen i Cannes, der Norge var såkalt vertsnasjon, under kyndig ledelse av Music Export Norway. Også her hjemme blomstret festivallivet, med større vekt på norske utøvere som trekkplastre enn noen gang før. Også dette speilet den nye selvtilliten norsk musikkliv kan skilte med.

Etter mange år med lua i hånda overfor utlandet, har nordmenn endelig begynt å bli så oppesen som man trenger å være for å kunne fungere som yngleplass for et vitalt musikkliv. Kanskje har vi i pressen tatt av til tider, og flittig referert hver eneste notis i utenlandsk presse med krigstyper og doble utropstegn. Kanskje har vi ikke vært så kritiske som vi skulle, og i gledesrus og stolthet skåret for mye og for mange over den samme kammen. Men alt i alt har det vært svært mye å glede seg over i 2002.

På tampen av det som har vært et flott år for både norsk musikk og Ballade, legger redaksjonen nå inn årene - for denne gang. Vi ønsker å takke alle våre trofaste lesere og medspillere, som har bidratt til å gjøre Ballade til et vitalt musikkforum for hele det norske musikklivet - med over 1,5 millioner treff på en måned har vi blitt vist en enorm tillit som vi skal gjøre vårt beste for å fortjene også i 2003. Vi skal igjen forsøke å trekke frem noen glimt av alt det gledelige som skjer, og samtidig fungere som et kritisk søkelys når det behøves.

Vi ønsker dere alle velkommen til et vitalt og spenstig Ballade i 2003: God Jul!