TONO - snart ute etter hodet ditt
- Opphavsrettsorganisasjonen TONO er ute med nye restriksjoner i kampen for sine verdifulle artisters penger. Organisasjonen har som kjent lenge konsentrert seg om skumle musikkpirater som laster ned musikk og sprer den hemningsløst på verdensveven. Dette er ikke nok. Nå er det arbeidsplassen som skal reguleres, skriver Elise Nyborg Eriksen i dette humoristiske essayet.
Av Elise Nyborg Eriksen
Musikk til arbeidet
Du sitter kanskje på jobb og lytter til radio eller CD når du leser denne artikkelen. Eller kanskje du er på vei ut i bilen for å kjøre til et møte og tenker at du kan få med deg nyhetene på veien. Du burde skamme deg. TONO har nemlig bestemt at du skal betale vederlag for musikklytting i arbeidstiden. Forvirret?
Se her. TONO krever betaling fra bedrifter og organisasjoner hvor mer enn 30 av de ansatte:
– Hører på radio på kontoret eller andre steder i bedriften.
– Bruker CD-spiller eller radio under tjenestetransport, for eksempel med firmaets lastebil.
– Hører på internettradio via PC-en på kontoret.
– Ser på fjernsyn eller hører på radio i pauserommet.
– Bruker CD-spilleren i datamaskinen ved arbeidsbordet.
Føler du deg skyldig?
Vender det døve øret til
Allerede 3.500 bedrifter og offentlige instanser skal ha blitt kontaktet angående dette i løpet av fjoråret. Men de fleste av dem har etter sigende vendt det døve øret til. Dagsavisen kan fortelle oss at kun 550 har inngått avtale med TONO. Det er med andre ord mange som lever i musikalsk synd på norske bedrifter.
Let It Be
Men dette er ikke alt. I år skal nemlig TONO bekjempe et nytt og viktig samfunnsproblem. Nå skal organisasjonen kreve penger av bedrifter som bruker ventemusikk over telefon. Dersom din bedrift spiller gamle Beatles-låter eller smektende panfløyte-sonater, er det bare å åpne lommeboken. Mellom 80.000 og 100.000 bedrifter og instanser kommer i løpet av kort tid til å få et brev om deres bruk av ventemusikk fra musikkrettighets-aktivistene.
Kriminelle pubbiser
Jeg synes ikke at TONO bør stoppe her. Ærlig talt så må de begynne å ta jobben sin litt mer alvorlig. Derfor har jeg en rekke forslag til ytterligere tiltak slik at våre ærede artister får penger til å brødfø sine familier.
For det første burde TONO gå til innkjøp av avanserte peilebiler som kan oppspore brente CD-plater. Hvem vet hvor mye penger det kan ligge på tenåringsrom rundt om i det ganske land. Det er sikkert snakk om millioner i tapte inntekter.
Eller vent litt. Hvorfor investere i raffinert teknisk utstyr. Det er like greit å bare saksøke samtlige tenåringer over 16 år. Vi vet jo alle at de ikke gjør annet enn å laste ned musikk og filmer der de sitter på sine klamme, pubertale kammers. Bare se på verstingen DVD-Jon.
Øretelefon-røsking
Et annet fornuftig tiltak vil være at TONO ansetter folk som kan røske av øretelefonene til tilfeldige mennesker på gata som lytter på discman. Det er kanskje ikke noe rettslig hjemmel for bøter ennå, men de kan ihvertfall gi dem noen stramme retningslinjer.Enkelte spiller for eksempel disse bærbare musikkmaskinene sine kjempehøyt. Og dersom de sitter ved siden av noen på en buss er det ikke umulig at sidemannen kan få med seg musikken de lytter til. Og skal han eller hun kunne nyte dette helt gratis? Tror ikke det nei!
Can't Get It Out of My Head
Sist, men ikke minst vil jeg oppfordre TONO på det sterkeste til å gå til innkjøp av en løgndetektor. Slik kan de på en sikker og effektiv måte kunne sjekke hvilken sang folk eventuelt har på hjernen. Du vet selv hvor kort veien er fra å ha en sang på hjernen til å nynne den høyt. Og dersom du skulle finne på å gå rundt og nynne i full offentlighet, ja la oss si til den siste sangen til TONO-prinsen Morten Abel, så er det vel bare rett og rimelig at han får noen kroner for det.
Elise Nyborg Eriksen er journalist for Startsiden.no. Denne kommentaren er tidligere publisert i Startsidens seksjon Magasinet, og brakt videre med velvillig tillatelse.