Jeg mener at det å sende managere, produsenter, bookingansvarlige til NY for å gå på sommerkurs i studiobygging kan sammenliknes med å kaste penger ut vinduet. Hvis vi ser på levekårsundersøkelser for musikere så er det klart at det er musikere og komponister som fortsatt trenger hjelp til å overleve her i landet og det er slett ingen automatikk i at en subsidiering av den kommersielle musikkbransjen gir noen som helst løft for norske musikere/komponister.

Trenden i den kommersielle delen av musikkbransjen har desverre i mange år vært å gå etter statlige kulturmidler. Jeg har problemer med å se hvordan Bjelland og co promoterer noe annet enn ren næringsvirksomhet/butikk og i mine øyne er dette foretak som absolutt kunne vært støttet av næringsdepartementet. Jeg synes det er tvilsom pengebruk når bookingagenter, managere etc. skal tappe kulturbudsjettet for å etterutdanne seg eller profesjonalisere seg.

Bjelland glemmer at utenfor den kommersielle musikkbransjen er de aller fleste musikere/komponister sine egne bookingagenter, managere etc.

Hei John,
Takk for kommentar!

Jeg er veldig enig med deg ang. at dette er næringsutvikling og at det er der dette hører hjemme. Hvis du har lest andre artikler om meg her på Ballade så kommer vel det egentlig veldig klart fram.

For meg så er det en underliggende selvfølgelighet at man har sterke kunstneriske prosjekter og de ferdigheter man trenger for å formidle disse. Mitt fokus har vært, og er, å sette lys på hvordan man kan forvalte dette på en slik måte at man kan ha sitt levebrød fra det. M.a.o det finnes ingen konflikt her men heller et helselig samspill.

Jeg deler helt klart din skepsis på at avsatte kulturmidler skal brukes på dette området. Dette er noe jeg har jobbet mot i mange år i.h.t det jeg har drevet med. Desverre er det fortsatt slik i de fleste regioner og kommuner, og det har vært vanskelig å forandre på dette.

tbc...

Ang dette prosjektet så sender jeg deg gjerne fullt program så vil du fort se at det ikke handler om byggeprosjekter o.l.

NYU / Tisch som jeg samarbeider med har alltid stått for en Entrepreneurship in the music business-tilnærming til den undervisningen de legger opp til. Kort fortalt et samspill mellom venstre og høyre hjernehalvdel, for å si det litt flåsete. Dette henger selvfølgelig sammen med at man i USA hverken har tilgang til offentlig eller privat kapital; man må forberedes til en virkelighet som er ganske anderledes enn her i Norge.

Selv om jeg trekker på årene så fungerer minnet mitt fortsatt ganske så bra. De som har lest eller hørt meg predikere har sett/hørt at jeg er en av de som virkelig har tydeliggjort at man som utøver og kunstner i dag er både entreprenør og gründer.

Det krever heldigvis (eller desverre) endel annen kompetanse og ferdigheter enn det som kanskje tradisjonelt har vært vanlig. Sånn har virkeligheten blitt, og det er dette jeg har arbeidet målrettet med innefor Great Moments, Buzz, utredningen omkring Musikkraft og mange andre prosjekter.

Stein

(les gjerne dette:
http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2011101711283421932707
http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2011112113480574540169 )

Hei Stein. Takk for svaret!
Jeg er glad for at du ser problemene ved å bruke avsatte kulturmidler til denne form for næringsutvikling.

Jeg tviler ikke på at NYU / Tisch kan tilby mange artige kurs som sikkert kunne vært nyttig for både den ene og den andre men problemstillingen er fortsatt snudd på hodet. Først får vi "kompetansesentere" i hver dal og fjord i landet og så oppdager man at, "heisan, kompetansesenterene hadde vist ikke kompetanse, så får vi vel kjøpe oss kompetansen da." La meg være helt tydelig på dette: Å sende kulturbyråkrater på sommerkurs på en privatskole i NY for å lære opptaks- og produksjonsteknikker av Bob Power til 30.000,- - 50.000,- per pers kan ikke betegnes som noe annet enn å kaste penger ut vinduet. (Dette er dine eksempler).

Og du trenger neppe fortelle norske musikere og komponister at de er både entreprenører og gründere, dette er noe alle forholder seg til daglig. Hvor artister for ti og tjue år siden brukte energien sin på å få oppmerksomhet fra den etablerte platebransjen, bruker de den i dag på å promotere seg selv, gi ut seg selv, booke seg selv og organisere sin egen karriere, jeg ser dette som en langt mer fornuftig energibruk. Norske musikere gjør på en måte det de alltid har gjort, nemlig å forholde seg til den virkeligheten de lever i etter beste evne. At platebransjen sliter og definitivt har mistet sin posisjon som portvoktere nå som CD-platen er i ferd med å pensjonere seg er noe de færreste musikere gråter over da dette også har åpnet for et vell av muligheter for promotering og salg av musikk.

Men å sende norske musikkgründere på privatskole i NY for å forberedes til en virkelighet som er ganske anderledes enn her i Norge blir en form for "elitesatsing" som best tjener de mest kommersielle aktørene som sikter på å breake kommersielt på det internasjonale markedet. Selv om dette er noe de aller fleste musikere i de aller fleste sjangre skulle ønske å oppnå så utgjør de som faktisk får dette til en forsvinnende liten del av den norske musikerstanden. Man kan ikke late som om kommersiell suksess er den universelt viktigste drivkraften til musikere og komponister, selv om organisasjoner som MEN kan synes å tro dette.

Der plateselskapene tidligere var portvoktere og selgere av drømmer har andre overtatt, forskjellen er at denne gangen skal staten betale regningen. Og jeg må si meg litt lei av å alltid høre den norske musikerstand omtalt som en syk hvalp som trenger hjelp fra kompetansesentere og eksportorganisasjoner å kunne "få et levebrød". Så vidt jeg vet så hár vi et levebrød og det på tross av aktørene i støtteapparatenes manglende kompetanse. Både Eldbjørg Raknes og Erling Aksdal har skrevet innlegg her på Ballade som gjør godt rede for hvordan kompetansesenterene våre stadig mangler kontakt med norske musikeres virkelighet. Å sende dem på sommerkurs i NY vil neppe bøte på dette, snarere kanskje bringe dem lenger vekk fra vår virkelighet. Så vidt jeg kan se er NYU / Tisch den eneste næringsvirksomheten vi kan være trygg på at tjener noe på disse sommerkursene, og det blir for meg svært tvilsom pengebruk.

Hei John.
Hyggelig med litt meningsutveksling. Takk for det, selv om jeg ikke er en aktiv bidrasgyter i ulike fora.

Jeg ønsker ikkje å gå inn i hele debatten om kompetansesentrene og MEN - den har gått godt her før med mange god innspill og argumenter som jeg støtter.

Bare for å presiserer:

Oppholdet i NYC belastes deltagerne og ikke den norske stat. Du trenger m.a.o. ikke være redd for at noen skal ta pengene fra deg eller andre. Hvordan den enkelte vurderer innhold og relevans må bli opp til hver enkelt i forhold til hvor de er i sin egen karriere, hvilke mål man har og hvilke kompetanse man synes selv man trenger for å nå disse.

Jeg respekterer at det ikke er noe for deg, men jeg kan godt , som tidligere nevnt, oversend det faktiske programmet og innholdet for kurset. Kanskje det gir deg et litt annet syn.

"Og du trenger neppe......av musikk" . Helt enig - det er dette jeg predikerer daglig.

I min verden er ikke det å være kommersiell et skjellsord ( en problematikk som jeg synes har gått ut på dato) - alle som driver profesjonelt, enten som støtteapparat eller som utøver, må ha noen som "kjøper" tjenestene enten det er den norske stat gjennom støtteordninger og stipend eller et publikum som betaler for det. Oftest vil det ikke være enten eller, men både og.

Tilslutt så ønsker jeg å presisere at det er valgfritt å ta kurs og utdannelse - både dette programmet og på utdannelsene som tilbys på universitetene i Norge. Ingen sender noen eller tvinger noen til å gjøre noe de ikke finner relevant og interessant. Jeg respekterer at det ikke er noe for deg, men at det har relevans for andre.

Ha en god dag,
Stein

Hei igjen Stein.

Flott om du kunne sende meg programet og innholdet for kurset, kanskje gir det meg et litt annet syn på saken. (du finner mailadressen min i bransjeregisteret)
Du forstår nok sikkert selv at jeg selvfølgelig ikke har den minste interesse av å hindre noen som helst i bruke sine egne penger på hva de måtte ønske, og det har da aldri vært snakk om dette var "noe for meg" eller ikke. Det blir en avsporing av debatten. Likeså når du hentyder at kommersiell skulle være et skjeldsord for meg. Tesen om at all musikk "selges" og derfor er kommersiell er for dum, og bommer totalt i forhold til de faktiske forskjellene i musikklivet som jeg påpeker. Mitt utgangspunkt var at du først og fremst ønsker å invitere folk med tilknytning til kompetansesentrene på sør- og vestlandet og jeg så da for meg at kompetansesentrene også ville betale gildet enten fra sine budsjetter eller søke spesifikke kulturmidler fra stat og kommune for å dekke det. Det er den resursbruken jeg kritiserer, men mine antagelser der var heldigvis feil. Jeg er glad for at vi fikk klaret opp i det.
Takk for praten!
Mvh
John