Synes det er bra med mye variert musikk. Men det er sant som det er sagt, for mange om beinet. Kan noen frivillig gå med på å henge seg kanskje? Og hvorfor er det bare mulig å studere jazz og klassisk? Hvorfor ikke slow og metall!? Jeg er så lei av Livet! Er så lei av Petter Wettre. (er egentlig ikke det, men det ble litt poetisk da syns jeg)

Jeg er amatørjazzmusiker selv, og synes man burde huske på hvorfor man spiller. Noen spiller fordi de skal, andre fordi de vil, og noen fordi de må.

Så hvorfor ansetter ikke staten musikere?!

Jeg ønsker åpne spillelokaler i hver kommune, samt "gratis" opplæringstilbud for alle engasjerte kunstnere.

Biddelibaba

God påske og skål
-Erlend

Det er helt riktig at det utdannes for mange "jazzmusikere" og at nivået er alt for lavt.
Det flere negative sider ved trenden vi ser i dag. Det ene er at hvis kravene for opptak hadde vært høyere og klassene mindre vil det bli en høyere konsentrasjon av talentfulle og veldig ivrige studenter som vil skape en positiv synergieffekt hvor utviklingen blir raskere og større. Istedet for at miljøet vannes ut av halvveis-talentfulle og delvis-engasjerte musikkstudenter som ikke er modne for det enorme arbeidet som må legges til grunn for å bli en god musiker (uansett sjanger).
En annen ting er at det kommer såpass mange middelmådige musikere ut i arbeidslivet som så skal konkurrere om de samme jobbene som de med virkelig talent og potensiale. Resultatet er at mange av de mediokre musikerene underbyr hverandre og presser honorarene ned. Dette er jo en negativ ting for alle. Og så blir det færre spillemuligheter for de flinke, som igjen bremser utviklingen til disse musikerene og resultatet er at de ikke får utnyttet potensialet sitt maksimalt.
Et annet aspekt jeg synes er relevant er at publikum blir lurt og fordummet. Hvis publikum blir vant til å høre halvgod jazzmusikk senkes jo både kravene og opplevelsesgleden hos publikum. Og hvis nye potensielle jazzpublikummere kommer inn og får høre middels begavede jazzmusikere stå og være representanter for jazz - denne musikken vi i Norge skal være så flinke til -(ifølge pressen og etterhvert folkesjela)- så kommer de jo til å ikke bare snu i døra, men la være å oppsøke musikken igjen senere.
Og det må også sies at det er irrelevant hvilken stilretning innenfor jazzen man holder på med. Det må massevis av talent og en dyp forståelse for grunnleggende musikalske elementer til for å bli en god musiker, om man så spiller frijazz, fjelljazz, fortjazz, finjazz, etc. Det er altfor mange i dag som tar for lett på dette og resultatet er trist. Det er mulig det massevis av mangfold, men det er et rikt mangfold av middelmådighet.

Det kan jo også være slik at stor bredde og mangfold resulterer i skarp konkurranse og dermed også høyere nivå på toppen.

Men den beste måten å utvikle seg som utøvende kreativ musiker er å spille live for et publikum, hvor det er en viss fallhøyde og man må virkelig konsentrere seg og gjøre sitt aller beste. Og hvis markedet overfylles av musikere av varierende kvalitet, så mister mange at de mest lovende musikerene denne muligheten til å spille regelmessig foran et publikum.