"Det er en politikk som fokuserer på det positive og kulturens potensiale som viktig samfunnsbyggende aktør, ikke bare innenfor utøvelsen av kultur, men også innen den økonomiske verdiskapingen, som samfunnskritisk korrektur, mm." .....høres ut som sedvanlig valgkamp-floskler i mine ører. Stadige omstruktureringer og behov for å finne opp kruttet og skrive seg inn i historien er noe de fleste politiske partier sliter med i kulturpolitikken og dette er nok også noe av grunnen til at aktørene i det frie feltet sliter like mye med å få endene til å møtes idag som for ti, tjue og tretti år siden. Jeg tror flere med meg er lei atter nye visjoner for norsk kulturpolitikk mens livremmen stadig strammes inn.

Heisann John!

Er enig at den setningen ser litt vel instrumentell ut. Dette handler imidlertid om politikk formulert i programsammenheng. Meningen er den samme som det du uttrykker. Det frie feltet må få være fritt. Det må tilfalle flere midler til frie sceniske grupper, freelance musikere og selvstendige kunstnere uten topptung og politikerstyrt byråkrati. Poenget er ikke å finne opp kruttet på nytt og la "poltikerkreativitet" legge premissene, men omvendt. La skapende og utøvende kunstnere som oss definere hva som til enhver tid trengs for å lage musikk og prosjekter som er tidsrelevante. Her spiller vi på samme lag!

Jeg synes dette var et godt innlegg. Er personlig utmeldt av MFO pga tette bånd til AP og en mindre god frilans politikk. Det er bra det rødrønne prosjektet har økt kulturbudsjettet, men jeg under på hvor mye som går til byråkrati og som går til kunst.

Jeg meldte meg ut av MFO p.g.a. at jeg var lei av å bli tatt med i "LO-regnskapet" over alle som ”støttet” regjeringen. Jeg syntes også de førte en lite frilansvennlig politikk. Det hadde vært bra for kulturlivet om en ser på ulike finansielle løsninger, og også har et fokus på det som foregår utenom institusjonene. De midlene som fordeles utover det frie kulturfeltet er ikke store, og det blir stadig flere om beinet. I noen settinger er frie grupper med og konkurrerer med de store institusjonene om midler. (F. eks den kulturelle skolesekken.) Private personer og deres penger er like gode som offentlige, og det finnes gode eksempler på godt samarbeid mellom det private, offentlige og kunstnere. Elisabeth Vannebo, medlem Bergen Venstre.