Edvard-prisen

Det nærmer seg utdelingen av den årlige Edvard-prisen. Selve forestillingen vil finne sted i Kulturkirken Jakob i Oslo fredag 27. oktober, men offentligheten får først vite hvem som har vunnet via NRK 2s "Hovedscenen" lørdag kveld. Edvardprisen er for øvrig et samarbeid mellom TONO og NRK, og regnes som den største utmerkelsen innen norsk samtidsmusikk for komponister og tekstforfattere.

17.10.2000 | Av: - Red.

I en pressemelding fra TONO heter det:

Lørdag kveld skjer den offisielle tildelingen av årets Edvardpris til komponister og tekstforfattere. For tredje år på rad står NRK ansvarlig for sendingen i samarbeid med TONO. Edvardprisen er den gjeveste hedersbevisningen innenfor norsk samtidsmusikk, og går til opphavsmenn- og kvinner som har skapt musikkverk og tekster av høy kunstnerisk kvalitet, urframført i 1999.

Stedet for tildelingen er den nyrestaurerte Jakob Kirke i Oslo. Kveldens programleder er Ragnhild Veire Berg. Kringkastingsorkestret stiller med symfonisk trøkk, og flere kjente artister og ensembler opptrer. Det blir en musikalsk feiring som byr på mer enn bare prisutdelinger.

I år blir det delt ut i alt seks priser: To priser for samtidsmusikk, to for populærmusikk, en pris for musikk til annen kunstart og en tekstpris. Æresprisen deles ikke ut i år.

Ved siden av prisen på 40.000 kroner og Bruno Oldanis unike trofé, vanker det mye heder til vinnerne. Edvardprisen henger høyt i komponistmiljøet. Det er derfor en bragd å nå fram til nominasjon, når man tar i betraktning den store mengde ny musikk som framføres hvert år. Årets nominerte er hver i sine sjangrer spydspisser blant norske tekst- og tonekunstnere.

De nominerte:

Populærmusikk – mindre verk

”Silent” av Kristin Asbjørnsen, Øyvind Brandtsegg og Thomas Dahl. Urframført på Sardinen, Vestnorsk jazzsenter, Bergen, september 1999. De tre utøverne har alle bakgrunn fra jazzlinja i Trondheim, og har spilt sammen siden 1995. Dahl komponerte en loop, som Asbjørnsen satte en melodi til og Brandtsegg jobbet med trommer og programmering til dette materialet.

”W” av Annbjørg Lien. ”W” er skrevet til minne om felespilleren Hans W. Brimi, som påvirket hele det norske folkemusikkmiljøet, og særlig Annbjørg Lien. Hun omtaler ham som en av de flotteste spelemenn fra Gudbrandsdalen. ”W” forsøker å gjenskape litt av Brimis lynne.

”Unconditionally” av Claudia Scott. Claudia Scott skriver musikk i mange sjangrer. Hun har bak seg produksjoner som hører hjemme i jazz og rock, så vel som pop og visetradisjon. Teksten og musikken til ”Unconditionally” ble til samtidig, og er en sang om uforbeholden kjærlighet.

Populærmusikk – større verk

”Solarized” av Jon Balke. Urframført i Tromsø kulturhus, mars 1999. ”Solarized” er en slags suite hvor noe av materialet var gjennomkomponert på forhånd, mens resten ble til i studio. Besetningen er fire strykere, to trompeter, saksofon, kontrabass, klaver og slagverk. Det er rom for improvisasjon i verket, og Balke sier selv at ”Solarized” stilmessig befinner seg i grenseland mellom jazz og samtidsmusikk.

”M.B.” av Geir Lysne. Urframført under Storbandfestivalen i Sandvika, september 1999. ”M.B.” står for Modesty Blaise, en tegneseriefigur som Lysne har stor sans for. Verket er skrevet til Lysnes eget storband, Geir Lysne Listening Ensemble. Lysne jobber med å skape en nordisk sound for storband i tråd med den såkalte ”Nordic Sound”, som ble utviklet av blant andre Terje Rypdal og Jan Garbarek hos plateselskapet ECM på 70-tallet.

”Babels forståelse” av Tone Hulbækmo og Hans-Fredrik Jacobse. ”Babels forståelse” er et bestillingsverk til Førde Internasjonale Musikkfestival 1999. Verket var ment å favne selve ideen med festivalen; å forene folkemusikk fra flere verdenshjørner. De to komponistene valgte selv musikere til verket. Resultatet er blitt vidtfavnende: Jai Shankar, tabla, Javid Assari Rad, santour, Einar Mjølsnes, hardingfele, Tome Hulbækmo, harpe, harmonium og sang og Hans-Fredrik Jacobsen, fløyter og lutt.

Musikk til annen kunstart

”Sera” av Henrik Hellstenius (tekst: Axel Hellstenius). Urframført under Ultima 1999, arrangør Den Norske Opera. Brødrene Hellstenius har med dette verket virkelig markert seg i det norske kulturlandskapet. Henrik hadde utviklet et ønske om å jobbe med musikkdramatikk, og da var det nærliggende å spørre broren om han hadde noen gode ideer. Resultatet forelå etter noen års arbeide, og ”Sera” er blitt godt mottatt både av publikum og av kritikere.

”My own private furry” av Arve Henriksen (koreografi/idé: Thatcher/Jøntvedt/Hall). Urframført: Det Åpne Teater, Oslo, november 1999. Verket er et resultat av et nært samarbeide mellom komponisten Arve Henriksen og de tre som står bak idé og koreografi til forestillingen. Allerede på planleggingsstadiet ble Henriksen trukket inn i forestillingen, og dans/bevegelse, koreografi og musikk ble utviklet parallelt. Arve Henriksen er trompetist og komponist. Han har jobbet mye med improvisasjon, og ser på dette som en viktig del av komponeringen.

”Jul i Blåfjell” av Geir Bøhren og Bent Åserud (tekst og manus: Gudny Hagen). Urframført NRK1 1. desember 1999. NRK tok kontakt med Bøhren og Åserud da de trengte musikk til en juleserie for barn. De to etablerte filmkomponistene tente umiddelbart på Gudny Hagens manus. Grunnideen i musikken til Blåfjell er å la barna få et forhold til flere kulturers folkemusikk, og samtidig gi produksjonen et tidløst preg. Bøhren og Åserud har levert musikk til 50 spillefilmer og et utall andre visuelle produksjoner.

Tekst til musikk

”Himmelrand” av Stein Mehren (musikk: Ketil Bjørnstad). Urframført i Oslo Domkirke, november 1999. Ketil Bjørnstad ble oppfordret av Norge 2000 til å skrive et verk i forbindelse med tusenårsskiftet. Etter en liten tenkepause dukket et dikt av Stein Mehren opp i Bjørnstads hode. Han tok kontakt med Mehren, og samarbeidet var i gang. Verket tar sikte på å reflektere tvilen, frykten, drømmene og håpet som hver av oss kan ha ved inngangen til et nytt årtusen.

”Sera” av Axel Hellstenius (musikk: Henrik Hellstenius). Urframført under Ultima 1999, arr: Den Norske Opera De to brødrene Hellstenius jobbet i fellesskap med å utvikle ”Sera” over tid. Etter hvert ble Norsk Kulturråd interessert, og lettet arbeidet ved å stille et arbeidsstipend til rådighet. Både Åse Hedstrøm og Opera Vest tente på ideen, og operaen ble første gang framført under Ultima-festivalen i 1999. Hellstenius underviser nye, norske manusforfattere, og ser på seg selv som en som alltid har skrevet.

”Folk til slikt” av Øystein Sunde. Øystein Sunde skriver selv om opphavet til denne sangen: Etter en opptreden for et shippingfirma for noen år siden, spurte direktøren hvordan jeg ville ha honoraret utbetalt. ”Kan De ikke skrive en sjekk?” spurte jeg. Mannen svarte: Jeg skriver ikke sjekker, vi har folk til slikt”. Slikt sier man ikke til Øystein Sunde uten at det får konsekvenser.

Samtidsmusikk – mindre verk

”Charm” av Jon Øivind Ness. Urframført på Blå i Oslo, mai 1999, Cikada strykekvartett. ”Charm” er en strykekvartett med utgangspunkt i en låt med den engelske gruppa the Smiths. Gjennom hele verket går Smiths-låten som en cantus firmus. Som en motvekt til påstandene om at samtidskomponistene var så stive i formen, skrev Ness dette verket basert på det som i øyeblikket lå rett foran nesen hans, i dette tilfelle en cd med the Smiths.

”Dangerous kitten” av Jon Øivind Ness. Urframført på Vestbanen i Oslo, april 1999. ”Dangerous kitten” er en musikalsk dagbok full av hverdagens tildragelser. Her er fragmenter av Ness’ bakgrunn som dansemusiker, her er Telenors signal når en abonnent har byttet nummer og på side fire i verket fødes kattungen. Litt av en opplevelse. Da en kollega av Ness sa man ikke kunne skrive musikk slik man skrev dagbok, måtte Ness øyeblikkelig motbevise påstanden. Resultatet foreligger her som en slags anti-trombonekonsert.

”Four Fragments for kor” av Henrik Hellstenius. Urframført under Ultima 1999, arr: Den Norske Opera. ”Four Fragments” er en del av operaen ”Sera”. Den fungerer også som et selvstendig korverk, og var den første avsluttede delen av operaen. Som resten er ”Four Fragments” også utviklet i samarbeide med scenograf og computer. Teksten er både ord og rene lyder. Verket står i dag fritt og kan godt brukes utenfor ”Sera”.

Samtidsmusikk – større verk
”Uran 235” av Bjørn Fongaard. Urframført på Oslo Musikkhøgskole, oktober 1999. ”Uran 235” er et verk Bjørn Fongaard skrev i 1965 i anledning av at Ny musikk og Filharmonien utlyste en konkurranse. Verket ble ikke framført den gangen, musikerne nektet å spille det. Dette utløste en artikkel av Gunnar Sønstevold, som satte i gang en stor og fruktbar debatt på 60-tallet. Men Fongaard ble skuffet da verket ikke ble spilt. Urframføringen fant sted på Norsk Musikkhøgskole i fjor. Verket ble denne gangen framført uten problemer.

”Concerto for 2 percussion & orchestra” av Bjørn Kruse. Urframført I Oslo Konserthus, november 1999. To soloslagverkere ved Oslo Filharmoniske Orkester ønsket seg et verk, og Kruse gikk i samarbeide med dem om konserten. Verket er skreddersydd for musikerne, og for Kruse har dette vært en annerledes tilnærming til komposisjonsprosessen, hvor utgangspunktet for verket har vært musikernes ønske om instrumenter og deres personlige egenskaper. Urframføringen ble meget godt mottatt, og slagverkerne Terje Viken og Christian M Berg var svært fornøyde.

”Over kors og krone” av John Persen. Urframført i Oslo Konserthus, oktober 1999. Oslo Filharmoniske Orkester, dir: Christian Eggen. I 1985 fullførte John Persen sin opera ”Under kors og krone”, som aldri er framført. Han syntes det var rart å la all denne gjennomarbeidede musikken ligge brakk, og skrev derfor et orkesterverk med utgangspunkt i operaens musikalske ideer. Han presiserer at verket ikke er en omorkestrering av operaen, men et helt nytt verk basert kun på grunnideene fra operaen ”Over kros og krone” ble godt mottatt etter framføringen, og Persen berømmer samarbeidet med Christian Eggen.

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!