Mannen bak bryllupsmusikken
Samtidskomponisten Nils Henrik Asheim har fått det ærefulle oppdraget med å skrive musikk til kronprinsbryllupet lørdag 25. august. Her forteler han litt om prosessen bak det todelte verket, samt hvilke tanker man gjør seg når man står foran en slik oppgave. - Først og fremst opplever jeg dette som en stor tillitserklæring, sier 41-åringen.
Nils Henrik Asheims musikk vil lørdag nå ut til millioner av TV-tittere verden over. Asheim har lagd selve fanfaren til seremonien, samt inngangsmarsjen og et korstykke.
- Jeg fikk forespørselen i januar, forteller Asheim til Ballade. - Jeg vurderte litt frem og tilbake om jeg skulle ta oppdraget, og stilte meg bl.a. annet spørsmålet om det var mulig å uttrykke noe personlig i en slik setting, eller om rammene ville bli for låst i det rent seremonielle. Eter hvert kom jeg til at nettopp i disse rammene lå det en spennende utfordring. Først og fremst opplever jeg dette som en stor tillitserklæring, der det aldri har vært snakk om noen offisiell godkjennelse av selve musikken.
Dette er ikke første gang Asheims musikk når ut til svært mange mennesker. Asheim vant også konkurransen om fanfare til de Olympiske Vinterleker på Lillehammer 1994. Men denne gang byr anledningen seg i form av en direkte henvendelse fra Oslo Domkirke, som igjen hadde samrådd seg med Slottet.
- Det er vel ingen direkte forbindelse mellom de to oppdragene. Det er i hvert fall ikke slik at jeg etter Lilehammer-OL opplevde et renn av bestillinger på fanfarer. Selve fanfaren lørdag er for øvrig en ganske løsrevet del, mens inngangsmarsjen for orgel og verket for kor, orgel og messingblåsere er mer lenket sammen. Det sistnevnte er for øvrig basert på et avsnitt fra Salomos Høysang, med linjene "Sett meg som et segl på ditt hjerte". Det er en nydelig tekst om kjærlighet.
Den utdannede kirkemusikeren Asheim innrømmer at det nok vil kile litt i magen på lørdag, og er glad for at det er domkantor Kåre Nordstoga, og ikke ham selv, som skal trå til på orgelet i domkirken.
- Da hadde jeg nok hatt sommerfugler i magen i mange uker på forhånd. Jeg har for øvrig jobbet tett med Kåre Nordstoga, som har vært svært tålmodig, og godttatt flere mindre revisjoner av verket underveis.I stykket leker vi oss litt med gjentagelser, for å understreke det rituelle preget, samtidig som vi også prøver å balansere opp mot det asymmetriske. Vi ble tidlig enige om at vi burde ta i bruk orgelklangen i hele dens bredde, samtidig som vi forsøkte å være oppmerksomme på de begrensningene som radio- og TV-overført lyd automatisk gir.
Synne Skouen kom nylig med et ironisk nikk til Arne Nordheim i forbindelse med utgivelsen av "Lydskrift 2001", der hun sa at han skrev "musikk for sin nabo Kongen". Nils Henrik Asheim understreker at det ikke ligger noe politisk bak avgjørelsen om å ta på seg oppdraget.
- Det norske kongehus er vel i nok opposisjon til seg selv, så jeg synes ikke det er spesielt progressivt å problematisere dise tingene ytterligere. Men jeg vil nødig at min musikk skal oppfates som noen stillingstagen i spørsmålet om monarki versus republikk. Det er i mine øyne fullt mulig å ta slike oppdrag uten å gå på akkord med hverken musikalske eller personlige prinspipper. Det finnes selvsagt stilmessige begrensinger for slik bruksmusikk, der man nok bør være klar over at man opererer i et offentlig, men samtidig sterkt personlig øyeblikk. Men slike problemer løser man på innsiden av hvert enkelt verk.
Nils Henrik Asheim er fra Oslo, men har bodd i Tananger og Stavanger i en rekke år. På lørdagen skal han selv innta en plass på en av benkene i Osko Domkirke for å høre resultatet av de siste månedenes komponering og finpusssing. Han gjorde seg ellers tidlig bemerket som komponist, og var alt som 15-åring representert med sin blåseoktett "Octopus" ved Ung Nordisk Musikkfest i Helsinki, 1975. Da hadde han allerede rukket å studere komposisjon med Olav Anton Thommessen i tre år. 18 år gammel vant han 2. pris for gruppen under 35 år ved Den Europeiske Kringkastingsunions Rostrum i Paris for verket "Ensemblemusikk for 5". Året etter begynte han sine studier i kirkemusikk ved Norges Musikkhøgskole. Han studerte orgel med professor Harald Herresthal og klaver med Geir Henning Braaten, og er fremdeles aktiv som utøver på disse instrumentene.
Asheim har to ganger mottatt Norsk Komponistforenings pris Årets verk: i 1982 for "Vindu", og i 1986 for "Vannspeil". Han var øvrig også president for foreningen i årene 1989-91. Verklisten omfatter ellers en stor del kammer-, kirke- og orkestermusikk. Sentralt står større verker som "Speil" for orkester, samt kirkedramaet "Martin Luther Kings Himmelferd" til tekst av Alfred Hauge. Han hadde uroppføring med ter Jungs Sekstett på et nytt stykke under Oslo Kammermusikk Festival i forrige uke, og er for tiden bl.a. i ferd med å forberede en CD sammen med Anne-Lise Berntsen, der folketoner og improvisasjon skal være grunlaget. Han er dessuten i ferd med å prosjektere både ny musikkdramatikk og lydinstallasjoner.
Under finner du for øvrig en rekke artikler i forbindelse med det nært forestående bryllupet.
Kommentarer:
Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!Siste kommentarer:
Siste fra forsiden