Dopmusikk: En forsvarstale

Dagsavisen har denne uken hatt en interessant debatt omkring påstått dop-forherligelse i popmusikken. Ballade har her gleden av å bringe videre et innspill av Øyvind Holen i Dagsavisen, i forbindelse med at kaptein Odd Helge Pettersen i Narko Nord oppfordret norske radiostasjoner til å boikotte en rekke store navn innen bl.a. hip hop-musikken.

30.08.2002 | Av: Øyvind Holen

Av Øyvind Holen, Dagsavisen

Skal vi boikotte Eminem fordi han rapper om narkotika, eller skal vi stole på at lytterne klarer å tenke selv? Radioen spiller dopmusikk døgnet rundt, mener kaptein Odd Helge Pettersen, administrativ leder for Narko Nord - den ene av Forsvarets to narkotikagrupper. Han mener radiostasjonene bør slutte å spille artister som forherliger narkotika, og oppfordrer til boikott av artister som Eminem, Dr. Dre og Cypress Hill.

Vi overlater ordet til Eminem, som snart har solgt 200.000 album i Norge: «Take a second to listen» rapper han i «Cleaning Out My Closet». Hip hop-kulturens tidvise romantisering av rus er utvilsomt blitt omfattende. Der kulturen tidligere var preget av avhold og antirus, står artister som Eminem, Xzibit, M.O.P. og D-12 nå på Rockefellers scene og skryter av sitt forbruk av rusmidler på konserter som paradoksalt nok har fri aldersgrense. Og artister som Busta Rhymes, Jay-Z og P. Diddy vandrer rundt som levende reklameplakater for dyr champagne og konjakk med sine utallige referanser til kostbare alkoholmerker i tekstene sine.

Men tror Pettersen at virkeligheten er så enkel at problemet kan løses ved at radiostasjonene sensurerer bort musikken? Hans utsagn signaliserer først og fremst en fullstendig motvilje mot å ta ungdomskulturen på alvor. For det skal en vrang lytter til for å tolke Eminem-låter som «My Name Is», «The Real Slim Shady», «Stan» eller «Without Me» som forherligelse av narkotika, og det er disse som spilles på radio. Eminem tar snarere et oppgjør med sin egen rolle som forbilde, og «ikke vær som meg» er et av hans hovedbudskap. Eller som han sier i «Role Model»: «Follow me and do exactly what the song says: Smoke weed, take pills, drop out of school, kill people and drink». Tror Pettersen Eminems lyttere er så stokk dumme at de ikke skjønner ironi?

Nå er ikke positiv omtale av rusmidler noe fremmed tema for Eminem og andre rappere, men jeg lurer på hva slags musikk Pettersen selv liker. For har du vært noenlunde musikkinteressert de siste 50 årene har du ikke sluppet unna tekster som handler om narkotika. Allerede på 1920-tallet spilte artister som Cab Calloway, Benny Goodman og Leadbelly inn dopmusikk, og hva tror du «I'm Feelin' High and Happy» av jazztrommisen Gene Krupa viste til? Pophistorien og rushistorien er uløselig knyttet sammen: The Beatles' «Lucy In The Sky With The Diamonds», «Purple Haze» av Jimi Hendrix, «Sweet Leaf» av Black Sabbath, The Rolling Stones' «Brown Sugar», The Eagles' «Hotel California», Guns N' Roses' «Mr. Brownstone» og Queens of the Stone Ages «Feel Good Hit of the Summer» for å nevne noen ytterst få. Men Pettersen har helt rett i at vi de siste ti årene har sett en kraftig endring i hvordan popartister uttrykker seg om narkotika.

Der referansene tidligere var skjult bak koder som «you can check out any time you want, but you can never leave» i «Hotel California» er tekstene i dag langt mer direkte. Det startet med Cypress Hills debutalbum i 1991 og eksploderte utover 90-tallet. Men er det blitt mer narkotika i samfunnet fordi musikere omtaler det oftere i tekstene sine, eller er det blitt mer narkotika ipopmusikk fordi det er blitt et mer omfattende problem i samfunnet? Sammenhengen kan så klart kalles en ond sirkel, men den brytes neppe ved at noen roper «forby, forby» mot artister som tar opp temaet.

Øyvind Holen er musikk- og kulturjournalist i Dagsavisen, og fast tilknyttet deres Nye Takter-seksjon, der dette innlegget først sto på trykk.

Om du vil spille videre på dette innlegget, kan du sende ditt bidrag på e-post til ballade@mic.no.

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!