By:Larm LIVE fra A(ction Pilots) til D(ibidum)

By:Larm Live er den utadrettede delen av by:Larm-arrangementet, og byr hvert år på en unik sjanse til å sjekke ut rundt hundre band og artister på scenene rundt om i vertsbyen. Her har både bransjefolk og vanlige musikkinteresserte hatt sjansen til å oppdage band som Briskeby, Kings Of Convenience, Madrugada, Kaizers Orchestra, Tungtvann, The Margarets og Gåte på et tidlig stadium i karrieren. Ballade gir deg i samarbeid med by:Larm-avisa ditt beste stjernekart for å finne frem til kommende kometer fra By:Larm 2003.

14.01.2003 | Av: - Red.

Action Pilots
Fire karer med ferske papirer fra rockelinja på Gauldal folkehøyskole flyttet i år 2000 inn i en solfylt enebolig i Trondheim. På husfestene gikk det mye i Stones, The Clash og Ramones. Etter eget utsagn var imidlertid leia høyere enn Mick Jagger på 70-tallet, og en femtemann med husleiebudsjett ble sluppet inn i kollektivet. Tilfeldigvis kunne leieboer Bjarne også spille bass, og dermed lå alt til rette for et band - kjekt med eget hus og øvingsrom i kjelleren. Siden har Action Pilots øvd og spilt en rekke konserter i Trondheim og Oslo. Deres demoskive har blitt plukket som “ukas demo” i Petres musikkmisjonen, og materialet fra den samme demoen skal nå være ute på en splitt-titommer med bandet Motown Torpedoes.

Alpine Those Myriads
Den noe eksentriske duoen ATM er ikke akkurat et dusinvare indie-band. Med gitar, m´bira, banjo, melodica, theremin, saksofon, piano, perkusjon og en rekke tilfeldige gjenstander produserer Elijah Noah og Gypus Chelofan musikk som vanskelig lar seg putte i bås, og som sklir unna de fleste forsøk på sjangerbestemmelse. Hvis vi allikevel skal forsøke må det bli noe i retning av “kraftfull psykedelia-avantgarde”. “ATM kombinerer et vell av sjangere, og smelter alt sammen til noe veldig spesielt... Så langt fra kommersielt som det kan bli, men en fantastisk morsom og skremmende opplevelse.” (Espen Hovelsen, Puls.no) ”Tiltalende, dramatisk og et meget interessant bidrag til mangfoldet i musikkfloraen i dag.” (The War Correspondent, Spot.no)

AM & The UV
Et nytt og spennende samarbeid mellom Anne Marie Almedal og electronica -guruene Nick Sillitoe og Ken Theory. AM & the UV er en av spydspissene på Peer Osmundsvaags (Athomic Agency) nye “Way Out North”-samler, som distribueres fritt i 50.000 eksemplarer med det engelske magasinet Jockey Slut. Anne Marie Almedal er fra før av mest kjent som vokalist i Velvet Belly, og AM & The UV er et steg i en annen og mer elektronisk retning for Kristiansandsartisten. Nettstedet +47 kaller dette “Cinematic Pop”, og magasinet Dazed & Confused mener AM & The UV er “an international pin-up waiting to happen.”

Amund Maarud Band
Allerede som seksåring fikk Amund Maarud sin første kassegitar. Hard øving fra første stund og en glødende interesse for bluesen har gjort ham til et bluestalent av sjeldent kaliber. I en alder av 21 år nevnes han stadig oftere i samme åndedrag som Vidar Busk og spås en stor fremtid. På tross av sin relativt unge alder er Amund Maarud en erfaren livemusiker. Hans første band Maarudkara gjorde en lang rekke spillejobber inntil de la opp i år 2000. Med seg i bandet har Amund bl.a. sin to år yngre bror Henrik på trommer, forøvrig også et bemerkelsesverdig talent på sitt instrument. ”Sympatiske Amund Maarud Band viste forbløffede bergensere hvordan blues spilles på gitar i 2002. De er på vei til noe stort." (Øyvind Rønning, Dagbladet) ”Større gitartalent skal man lete lenge for å finne (…) I tillegg til ekstraordinære gitarferdigheter, har Amund Maarud stor karisma og sceneutstråling…” (Dag A. Sangnes, Oppland Arbeiderblad)

Are
Fra det indre hjertet av Vestfold kommer soloartisten Are. En oppvekst med ulendt skogsterreng og åkerlandskap i samme kommune som Aqua-Lene har gitt en inngående musikkforståelse, høy kredfaktor og et struttende selvbilde. Planen var lenge å gjøre en akkustisk county versjon av mesterverket “Dr. Jones”, men Are påstår at uoverenstemmelser om rettigheter la det prosjektet brakt. Isteden har det blitt en håndfull innspillinger innenfor delta / blue / hillbilly / country-sjangeren. Live beskrives Are som en opplevelse der historiefortelling, nærhet og slide er essensielle virkemidler.

Athome Project
Athome Project er Stian Jacobsen fra Stord. Etter et ryggproblem i 1998 la Stian dagjobben til side og konsentrerte seg om å utforske elektronikaens ytre grenser. Resultatet har blitt en jevn strøm av musikk, hovedsaklig i downtempo / jazzy beats / leftfield-området. Debutskiva var 10-tommeren ”Fjord EP” som kom på Groovecentral i 2000. Denne vakte stor oppmerksomhet og ble også gjenutgitt på tyske Stereo Deluxe. Athome Projects selvtitulerte debutalbum ble sluppet for kort tid siden på Beatservice Records.

Audiopain
Audiopain startet sin karriere som bandet HÆ? I 1996, og før de skiftet navn i 1999 var de innom alt fra country, bossanova og jazz til prog, psykedelia og ekstrem metall. Denne snodige blandingen har nå stabilisert seg et sted rundt Thrash-metal, selv om de fortsatt kan by på enkelte overraskelser. Audiopain legger sin ære i å låte rått og brutalt, og kan skilte med en statistikk på 100 % skamros når det gjelder konsertanmeldelser. Bandet har finansiert, produsert og egenhendig utgitt hele tre demo-CDer. Nyeste prosjekt er en sjutommers vinylskive sammen med bandet Mysticum.

Bad Spit
En sentral skikkelse i Trondheims hip hop-miljø. Bad Spit har rappet siden tidlig 90-tall, men slapp sin debut vinyl-EP “Sure Oppstøt” først i år. Både live og på plate samarbeider han med flere andre rappere, både norske og utenlandske. Labelen Blow Up Productions har allerede to nye Bad Spit-utgivelser i støpeskjeen. CD-EPen “Div. Demo Piss” skal allerede være ute når dette leses, og en ny tolvtommer sammen med So Called Negroes er på gata rett før by:Larm.

Barabass & The Happy Few
Et band som i sin tid ble startet av medlemmer i Atakama som et sideprosjekt, men som etter hvert har utviklet seg til et helt eget konsept. I tillegg til en fast kjerne benyttes det forskjellige ekstra musikere live slik at man aldri kan være helt sikker på hva en konsert vil bringe. Musikalsk hører B&THF hjemme i den store electronika-bagen og stjeler uhemmet fra alle sjangere, men legger allikevel stor vekt på å være et live band. I løpet av 2002 har de utgitt hele tre 12-tommere på egen label, og et album planlegges til våren. Upretensiøst og med mye humor.

Bazooka Boppers
Fem jenter i begynnelsen av 20-åra som har lagt sin elsk på tida da band som Slade, New York Dolls, Rose Tatto, Suzi Quatro og Runnaways var på høyden. Denne ballasten kombinert med AC/DC og Girlschool utgjør fundamentet for Bazooka Boppers bredbeinte boogie-rock´n´roll. Allikevel har de opparbeidet seg en god posjon egenart og har hele tiden konsentrert seg om sitt eget låtmateriale. Ryktene forteller om et selvsikkert og kompromissløst liveband som har blitt konsert-yndlinger i tigerstaden. “Et band bestående av nydelige unge kvinner som virkelig fikk det til å dampe og koke på Gamla…Makan til energi! Makan til spilleglede! Her kommer superlativene til kort. Dette laget er pokker meg det tighteste jentebandet jeg har sett på mange år.” (Rockmag.org, Tore Hauge)

Beezewax
Et band i fremgang med flere plateutgivelser og turneer verden over bak seg. Kom i år med platen "Oh Tahoe" til strålende kritikker. Neste prosjekt er deltakelse på en Teenage Fanclub- tribute, som også inneholder materiale fra eks-Teenage medlemmer og folk fra The Posies. Den japanske utgivelsen gjør også Beezewax til labelmates med deres evige helter BigStar.
Da by:Larm lot seg imponere av Beezewax for andre gang, var bandet selv på Europaturné, en reise de så vidt kom seg levende hjem fra. Etter et langt strekk på autobahn var det bunkring på bensinstasjonen. På vei inn til pølser og brus takket bremsene for seg, rett etter kappkjøring med store BMWer og Mercedeser. At skillet mellom liv og død bare var de fem minuttene mellom motorveien og super 98-pumpa, satte en støkk i bandet. Vel hjemme venter nå en rettssak mot utleiefirmaet, som bevisst sendte nordmennene nedover med defekte bremser. Det er mange skurker der ute. Beezevax sparker forøvrig i gang en ny fire uker lang Norgesturné på by:Larm.

Blue Crab Construction
I Blue Crab Construction har flere erfarne blues- og Jazzmusikere har kommet sammen for å lage sin egen blå blanding av blues, jazz, samples og funky grooves. Tidløse toner som spenner over en tidsperiode fra 1920 tallet og fram til idag gis nytt liv i BCCs hender. Heftig New Orleans Funk, ekte Cotton Blues og Groovy Soul. Eget og andres materiale gis en blå og møkkete innpakkning med mye feeling. Bandets mål er å gi publikum uforglemmelige liveopplevelser der det kan danses og digges på en helt ny måte.

Brimstone
“San Francisco ´69, Woodstock og slengbukser som blafrer i vinden”. Slik åpner Brimestones presseskriv, og sier dermed mye om hva de driver med. Band som The Soundtrack of our Lives og Motorpsycho har blitt nevnt når Brimestone skal båssettes, og selv om Bergenserne musikalsk sett har noe lengre hår og skjegg enn Bent Sæther, så har de nok en del av de samme skivene i platesamlinga si. De har ellers et utsolgt førsteopplag av EPen “Going Out EP” bak seg. “Brimstone begynner virkelig å få seg både godt rykte og fanskare. Fullt hus på Garage lørdag kveld, og det skyldes ikke vaffelserveringen.” (Engelen – Bergens Tidende) “Going Out EP består av fem glimrende låter. Alle velegnet for høy avspilling og med sterkt vanedannende trekk. (Panorama – terningkast 5)

Brutal Kuk
Et hardtslående rockeband fra Trondheim som burde ha en Spelemannspris i kategorien “Beste bandnavn”. Bandet har pumpet ut sin fengende rock/punkcore siden høsten 2000 og har nylig festet 12 låter til tape. Debutskiva er etter planen allerede tilgjengelig når dette leses. På deres siste Oslobesøk var det fullt hus på Nyx, og konserten på årets “Eat The Rich”-festival var et høydepunkt i programmet. “Æ like Brutal Kuk fordi dæm har tøffest attitude og kulest låta.”(Per Borten, Cadilac)

Camaros
Haldensbandet Camaros består av Torben Jolma på trommer, Karianne Stenbock på bass og Christian Sandaker på gitar og sang, og albumdebuterte i 2002 med den hardtslående "Romantique" på den nyetablerte rockelabellen Black Balloon Records. Det begynte tidlig å gå rykter om bandets hysteriske sceneopptredener, der instrumenter gjerne avgår ved døden alt under første nummer. Trioen kombinerer støy, garasjerock og stoner-trøkk med en musikalsk dødsforakt, og ble i 2001 Zoom-vinnere sammen med Surferosa og The Jessica Fletchers, noe som førte til opptredener på både By:Larm og Øyafestivalen. Som Puls.no skrev tidlig i høst: ”Camaros er virkelig et liveband av dimensjoner. Den sinnssyke duelleringen mellom de tre medlemmene utgjør en rå og intens kraft som få andre band makter å gjenskape.”

CDOASS (NIBAA Showcase)
NIBAA er en sammenslutning av små og uavhengige nordiske bookingagenter som har dratt igang en arena for samarbeid i et forsøk på å stå imot den økende monopoliseringen av bookingbransjen som bl.a.SFX/Clear Channel representerer. Under by:Larm har svenskene og danskene tatt med seg et band hver som presenteres sammen med norske Camaros. C.D.O.A.S.S. er fire fyrer fra Fagersta i Sverige som spiller musikk det er vanskelig å båssette. Ettersom dekommer fra nevnte lille by i sødre Dalarna og spiller gitar, trommer og bass, er det fristende å dra en parallell til The Hives. Bandene har imidlertid lite til felles annet enn hjemsted og kanskje scenebekledning. Som sine mer kjente landsmenn er også CDOASS alltid ulastelig antrukket når de går på scenen. “C.D.O.A.S.S. (Corporate Dancefall Of A Subjective Sister) har et sound som saknar motsvarighet i Sverige. Det är en kombination av monotont slammer, briljant utmejslade gitarrslingor, snabba pådrivande trummor och kluriga moog-effekter. Det är något så ovanligt som rockmusik som går att dansa till.”(Passagen.se)

Chime Poppers
Fem karer fra Trondheim som henter inspirasjon fra 60-tallet og ikoner som Radiohead, Byrds, Muse og The Beatles. Kjernen i bandet har holdt sammen siden barneskolen, og etter mange ulike bandprosjekter har Chime Poppers nå funnet sin form. Bandet har en EP bak seg på lokale Two-Zero records og har et album klart til våren. Aktive på konsertfronten i hjembyen, og deltakere på en mini-turne´sist høst i regi av Trondheim Underground Radio (TUR).

Conjacks
Conjacks kommer fra Oslo og har holdt det gående i fire år. Etter mange spillejobber i og utenfor hovedstaden har de rukket å imponere ange med sitt røffe og utrolig tighte show. Genremessig ligger Conjacks i landskapet punk/hardcore og sklir inn et sted mellom Silver og Gluecifer. ”Conjacks gikk på scenen etter en kort pustepause. Fire tøffe gutter begynte å spille punk á la Rancid, men i motsetning til settet til Umbrella var disse låtene en anelse mer variert. De gikk unna, og nakken min fikk seg også en tørn. Det var umulig å stå stille. Conjacks fenget og hadde et jævlig bra scenetekke, som jeg bare har sett Silver overgå.” (Spot.no)

Coydog
I den amerikanske midtvestens ørkenområder hender det at tilfeldige møter mellom ville coyoter og tamme bikkjer ender i avkom som lokalt går under navnet Coydog. Ikke noe dårlig bilde på denne akustiske duoens musikk som ligger et sted mellom blues, country og folkrock. Akkustiske gitarer, slide og lapsteel sender tankene i retning av Roy Harper, Fred Niel og det de selv kaller de tre store C´ er: Cohen, Cooder og Cash. Siden de dro sin første akkord i år 2000 har Coydog snekret mer enn 50 egne låter, og har bl.a. albumet ”Sleep Fast” bak seg, utgitt på tyske DoubleDaddy records.

Dadafon - ALARMNOMINERT
Dagbladets musikkredaksjon kåret nylig Dadafons ”Vistor” til årets andre beste norske utgivelse, rett i hælene på Jaga Jazzists ”The Stix”. Det har ellers haglet toppkarakterer og superlativer over denne utgivelsen, som er bandets andre album under Dadafon-navnet. Kristin Asbjørnsen har en stemmeprakt og en scenemessig tilstedeværelse som gjør henne til en av landets aller sterkeste frontfigurer, noe som bl.a. har fått tyske kritikere til å kalle henne for ”Bjørk for viderekommende” og ”en jazz-diva for det 21. århundret”. Dadafon er nominert i Alarms jazz-klasse, men kunne nok like gjerne vært plassert i pop- og rock-kategoriene, med en aldri sviktende teft for fengende temaer, inderlige arrangementer og rytmisk lekenhet. ”Asbjørnsens stemme er i seg selv et unikt instrument, og kombinasjonen av ulike vokaluttrykk, elektriske gitarer, cello og diverse mer eller mindre eksotiske perkusjonsinstrumenter gjør "Visitor" til noe av det mest forfriskende i norsk popmusikk siden Wunderkammer og Kaizer's Orchestra." (Terje Mosnes, Dagbladet)

Daniel B.
En ny og spennende artist med base i Bergen. Daniel Birkeland er oppvokst på gård i Fana, og lærte tidlig å gjøre ting på sin egen måte. På debutplata hans, som ble sluppet i januar på SuperDuperHeros records, er han derfor både låtskriver, artist og produsent. Den røde tråden er Daniels særegne vokal og låtskriving, kombinert med en interessant produksjon. Musikken ligger i pop/rock-genren med referanser til både psykedelia, bossa, glam og folk. Låta ”Tonight I see” har allerede fått en del radiospilling, både i Norge og i Australia.

Definite
Selv om 22 år gamle Definite enda ikke har hatt sin egen platedebut, har han likevel skaffa seg et navn i norsk hip hop man ikke kommer utenom. Siden han debuterte som gjesterapper på Jesters ”Science and fiction” album i 1998, har han bidratt på en drøss låter og utgivelser. De mer kjente bidragene hans finner vi bl.a. på Tungtvanns ”Hold det nede”, og sammen med artister som Apollo og URO. Aller mest kjent er han kanskje allikevel som tre ganger ”Norgesmester i rap”. En litt flåsete tittel kanskje, men mannen har uansett gått hen og vunnet samtlige tre nasjonale ”battles” som har vært arrangert i Norge, og på bakgrunn av dette blir Definite ofte omtalt som den dyktigste freestyle-rapperen vi har. Selv om merittlista er lang, føler Definite selv at han så vidt har kommet i gang som rapper, og han sikter nå mot platedebuten ”Inkasso”, som ikke er langt unna.

Deflower
Et band som har gjort seg bemerket i hjembyen Trondheim de siste åra. Bak seg har de albumet “The Wonders of Fat” og deltakelse på samleplaten “We Are Hello”, og lokale musikkjournalister har viet dem stor oppmerksomhet. Selv nevner de The Beatles, Joni Mitchell, Counting Crows, Radiohead og Supergrass som musikalske referanser.

Dibidim
Legenden forteller at historien om Dibidim startet allerede i 1986, da den fransk-etiopiske forretningsmannen Jaques L´Argent kjøpte den magiske modulære synthen av en tyrker i Dubai. Synthens kraft gjennomsyret mannen som senere ble utstøtt av sitt hjemland og erklært sinnssyk pga. sin musikk. Slik fant L´Argent og synthen veien til Kingsford i England der han gjemte instrumentet i flere år av frykt for dens påvirkningskraft. Mange år senere bestemte han seg for å legge sin fortid bak seg og averterte den til salgs. Slik gikk det til at tre norske LIPA studenter ringte på Mr. L´Argents dør for å ta synthen i øyensyn. Det oppsto straks en forståelse mellom de fire, og araberen utbrøt gledestrålende: “You are Dibidim. You must find the disco in the skies – then you will understand.”

Kilder: Norwegian Band Index, diverse presseskriv, nettaviser og ryktebørser. Disse mini-biografiene er hovedsaklig skrevet av Øystein Ronander og Henning Krane i by.Larm-organisasjonen, dels supplert av Ballade-redaksjonen.

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!