Leserett til åndsverk

- Rettssaken mot Jon Johansen har satt søkelys på balansen mellom opphavsrettigheter og forbrukerinteresser i digitale media, mener Elektronisk Forpost Norge (EFN), som er en rettighetsorganisasjon som jobber med medborgerskap og juridiske rettigheter i IT-samfunnet. EFN mener det er viktig å befeste leseretten til eksemplarer av åndsverk som er tilegnet på lovlig måte. Dette notatet beskriver bakgrunnen for problemstillingen og avslutter med et konkret lovforslag om endringer til åndsverkloven.

30.01.2003 | Av: - Red.

Bakgrunn:
Det har inntil nylig eksistert en fornuftig balanse mellom opphavsrettigheter og forbrukerinteresser i det norske lovverket. Opphavspersonens rettigheter var sikret ved lov, mens forbrukernes rettigheter ikke kunne innskrenkes på noen praktisk måte og derfor heller ikke trengte særlig lovbeskyttelse. Forbrukernes rettigheter er under sterkt press i en digital tidsalder, og det kan derfor være nødvendig å utvide lovverket for å fastslå forbrukernes rettigheter.

Teknologisk utvikling har gitt både opphavsmenn og forbrukere kraftigere verktøy enn tidligere, noe som øker sannsynligheten for konflikt. Internett og billig forbrukerelektronikk har gitt forbrukerne muligheter til kopiering og distribusjon som ikke eksisterte tidligere. Digitalisering av innholdet har gitt produsentene mulighet til å legge tekniske kontrollmekanismer og begrensninger på bruken av verket inn i det solgte produktet.

Opphavsrettighetene er allerede beskyttet av lovverket, men det mangler en klar definisjon av rettighetene til den som har kjøpt et åndsverkseksemplar. Åndsverkloven nevner adgangen til å ta kopier av åndsverk til privat bruk. Dette er en viktig, men ikke tilstrekkelig del av brukernes rettigheter.

Mens tradisjonelle åndsverk som bøker og musikk kan leses og forstås uten ekstra hjelpemidler, er digitale data avhengig av teknologi for å kunne tolkes. Dersom det er nødvendig med tilleggsinformasjon for å gjøre verket forståelig, sier man at verket er kodet. Eksempler på slik tileggsinformasjon er kodenøkler og formatspesifikasjoner. Denne informasjonen kan følge med verket som en registreringskode på innpakningen, eller den kan ligge bakt inn i leseutstyret.

Ved å holde denne informasjonen skjult, kan produsenten eller distributøren av verket legge sterke føringer på hvordan verket blir brukt. Produsenten kan binde leseren til å bruke et spesielt leseutstyr fra en spesiell leverandør, hindre kjøperen i å ta sikkerhetskopier, hindre videresalg, eller endog hindre flytting av produktet over landegrensene.

Ønsket om å legge slike føringer på bruken begrunnes gjerne med et behov for å forhindre ulovlig bruk. Samtidig legges hindringer i veien for fullt lovlig bruk av produktet.

Det synes derfor nødvendig å klargjøre hva som bør være forbrukernes rettigheter ved tilegnelse av et åndsverksekseplar, spesielt i forhold til den tilleggsinformasjonen som er nødvendig for å nyttiggjøre seg verket. Rettighetene det her er snakk faller under kategoriene sikkerhet, konkurransefrihet og forskningsfrihet. Til sammen utgjør de leserett til åndsverk.

Sikkerhet:
Forbrukerne er avhengige av å sikre de dataene de er i besittelse av ved å ta sikkerhetskopier. Det er imidlertid ikke nok å kunne ta en identisk kopi av dataene. Den teknologien som brukes til å vise dataene (f.eks. hjemmedatamaskiner, cd-spillere, tekstbehandlingsprogrammer) kan fort forsvinne fra markedet. Dette fører til at innkjøpte eksemplarer ikke lenger kan brukes fordi eldre maskintyper og programvare ikke lenger er i funksjon. Det er derfor viktig at en kan oversette dataene til nyere formater etterhvert som den teknologiske utviklingen går sin gang. Eksempelvis er det rimelig at LP-plater men har kjøpt kan kopieres til CD-plater.

Dette er også viktig for å kunne ta vare på vår kulturelle arv. Kunst og musikk som ligger lagret i digital form forsvinner når nye generasjoner avspillerutstyr overtar. Ansvaret for å oppdatere verkene kan ikke ligge på produsenten alene. Individuelle kunstnere dør. Forlag og plateselskaper forsvinner. Det er derfor essensielt at kjøperne av åndsverkseksemplarer kan oppdatere og derigjennom bevare disse. En viktig del av leseretten blir derfor å kunne kopiere til et selvvalgt format.

Konkurransefrihet:
Det er i forbrukernes interesse å kunne velge produkter fra ulike produsenter. Dette undergraves hvis innholdsprodusentene inngår strategiske allianser med produsentene av avspillingsteknologi og binder forbrukerne opp til en spesiell type teknologi. Lukkede dataformater fanger kunder ved at leverandøren får anledning til å plassere seg som monopolist overfor kundene. Et eksempel på et slikt konkurransevridende tiltak er enkelte nye CD-plater som bare kan spilles på CD-spillere fra visse produsenter.

Leseretten må innebære å kunne nyttiggjøre seg verket med den teknologien man velger selv.

Forskningsfrihet:
Det må være tillatt å åpne varer man har kjøpt for å se hva som finnes på innsiden. En må oppfordre til nysgjerrighet blant barn og unge mennesker. Verdifull næringsvirksomhet har blitt etablert av folk som begynte med å skru fra hverandre mopeder og platespillere, og dette må også være mulig og fullt lovlig når det gjelder åndsverk i digital form.

Leseretten må innebære muligheten til å sette seg inn i kodingen av verket.

Alle de ovenstående punktene peker i retning av at forbrukere og uavhengige produsenter må ha anledning til å dekode kodete åndsverk, og til å gjøre seg forstått hvordan verket er kodet.

Dette innebærer en utvidet adgang til såkalt omvendt utvikling (reverse engeneering), i forhold til det som er nevnt i åndsverklovens §39i. Denne paragraf gir adgang til å oversette et datamaskinprograms kode til en annen form. Denne adgangen bør utvides til å gjelde ethvert åndsverk, ikke bare programmer. Dette innebærer at loven blir medieuavhengig. Det virker åpenbart at samme regelverk bør gjelde for ethvert åndsverk, uavhengig av hvordan det er kodet, og uavhengig av om det er snakk om tekst, musikk, lyd eller bilde.

Andre Forhold:

Fraskriving:
Det har blitt vanlig å legge ved en restriktiv kontrakt eller lisens ved salg av digitale åndsverk. For å sikre at leseretten ikke kan fraskrives ved kjøpstidspunktet, er det nødvendig å klargjøre at disse rettighetene ikke kan fraskrives ved avtale.

Svekket personvern:
En bieffekt av kontrollmekanismene i programvaren er at leverandørene kan bli sittende igjen med informasjon om brukerens preferanser og bruksmønster.

Avspillingsverktøyet vil vite hvilke filmer og musikkstykker som blir spilt når og hvor ofte. Over Internett kan dette rapporteres tilbake til leverandøren.

Forbrukerne har liten eller ingen mulighet til å beskytte seg mot kontrollmekanismene i leverandøreide program- og mediesystemer slik det er i dag. Også dette taler sterkt for at forbrukerne må sikres muligheten til selv å velge avspillingsutstyr.

Retten til å lese sitt åndsverkseksemplar uten å bli overvåket av avspillingsteknologien kan også sees som en del av leseretten.

En rekke lover er berørt av disse forholdene og bør vurderes etter det man i dag vet om muligheter for konkurransevridning og innskrenkning av forbrukernes rettigheter:

• åndsverklovens § 12 om vern av datamaskinprogrammer.
• åndsverkloven § 19 som definerer eiendomsretten til et eksemplar.
• konkurranselovens § 3 om utilstrekkelig veiledning m.v.
• konkurranselovens § 4 om tilgift.
• kjøpslovens § 17 om varens egenskaper.
• kjøpslovens § 18 om pplysning om egenskaper eller bruk.

I første omgang er det viktig å fastslå forbrukernes rettigheter i forhold til åndsverkloven.

EUs copieringsdirektiv (EUCD):
I henhold til EØS-avtalen vil et EU-direktiv om opphavsrett bli foreslått inntatt i det norske lovverket. Dette direktivet berører noen av de samme problemstillingene som her nevnes, og kan synes å komme i konflikt med de forbrukerrettigheter som er nevnt over. Direktivets kapittel 6 innebærer blant annet et forbud mot omgåelse av såkalte "tekniske foranstaltninger", men åpner også for at det nasjonale lovverket kan begrense opphavsrettighetene, og pålegger opphavsrettsinnehaverne å gjøre tilgjengelig de midlene som er nødvendig for å nyttiggjøre seg verket.

Retten til å ta kopier på selvvalgt format bør etter dette kunne sikres i det norske lovverket. Det springende punkt er her hva slags midler som er nødvendig for å gjøre dette. Det viktigste midlet må være en spesifikasjon av verkets koding. Hvis ikke en slik spesifikasjon er gjort tilgjengelig av opphavsrettsinnehaver, bør det være mulig å tolke direktivets kapittel 6 del 4 slik at en slik spesifikasjon kan gjøres tilgjengelig.

Det er forslagsstillers oppfatning at den klargjøringen av forbrukernes rettigheter som herværende lovforslag legger opp til, utgjør en nødvendig avgrensing av EU-direktivet, men ikke er i strid med det.


EFNs lovforslag:
På denne bakgrunn fremmes følgende lovforslag:

"Lov om opphavsrett til åndsverk m.v." (åndsverkloven) §12 endres ved å tilføye:
"Bestemmelsen i første ledd kan ikke fravikes ved avtale."

Dessuten utvides samme lov med følgende kapittel som blir kapittel 10:
10. Kapittel. Tolking av kodede eksemplarer

§62a Et eksemplar er kodet dersom det for å tolke innholdet av verket er nødvendig med hjelpemidler, i form av teknisk utstyr, kodenøkler eller formatspesifikasjoner.

§62b Enhver som på lovlig vis har ervervet et kodet eksemplar av et åndsverk har rett til å dekode all informasjon som er lagret i eksemplaret og er fri til å ta i bruk de tekniske hjelpemidler som måtte være nødvendig for å oppnå dette.

§63. Dersom spesifikasjonen av eksemplarets koding ikke er tilgjengelig står det enhver fritt å gjenskape en slik spesifikasjon og gjøre den tilgjengelig for almenheten. Tilsvarende står det enhver fritt å produsere, markedsføre og selge utstyr som dekoder åndsverk i henhold til tilgjengelige spesifikasjoner.

§64. Eksemplarer som er lovlig fremstilt i henhold til åndsverkloven kan lagres i valgfritt, kodet eller dekodet, format.

§65. Disse bestemmelsene kan ikke fravikes ved avtale.

Dette dokumentets originaladresse er http://www.efn.no/lovforslag.html, og er her gjengitt i sin helhet etter samtykke fra EFN.

Synspunkter? Innlegg? Har du en stemme som bør bli hørt i denne saken? Ta kontakt med Ballade!

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!