Moslet og Lillelien: - FONO avslører mindreverdighetskomplekser på vegne av norsk musikk

- FONO-leder Jan Paulsen framstår som en nedstøvet skikkelse fra norsk musikks mørke middelalder. Helt urettmessig angriper han NRK P1 og Petre for stemoderlig behandling av norsk musikk, skriver Marius Lilelien og Håkon Moslet i NRK Petre. Her understreker de Petres store betydning for norsk populærmusikk det siste tiåret, og advarer mot at "dilletanter med kalkulator" får innflytelse på programinnholdet. - Paulsens klagesang vitner om at de norskeide plateselskapene ikke får til en døyt, at de ligger nede med knekt nakke og knekt selvtillitt alle som én, skriver de - og spår "høyt støynivå på det neste styremøtet i FONO".

22.01.2004 | Av: - Red.

Av Marius Lilelien og Håkon Moslet, kanalsjef og musikksjef i NRK Petre

Fono-leder Jan Paulsen framstår som en nedstøvet skikkelse fra norsk musikks mørke middelalder. Helt urettmessig angriper han NRK P1 og Petre for stemoderlig behandling av norsk musikk.

Det er ganske sensasjonelt at veteranen Paulsen angriper P1 og Petre for ignoranse overfor den hjemlige musikkscenen, når faktum er at kanalene er de to fremste bastionene for norsk musikk i den norske mediefloraen. Dette vet Paulsens medlemsselskaper så inderlig godt.

Og Paulsen sliter med en katastrofalt dårlig sans for timing. Fordi; på tross av den harde radiokrigen, står P1 der som en påle for norsk kultur med 50 prosent norsk musikk i beste sendetid, og over 40 prosent i reell norskandel. Vi snakker om Norges største radiokanal.

Med tanke på hvilket lite land vi lever i, og hvor liten andel norske utgivelser utgjør av den totalte plateproduksjonen i verden, er dette ganske enestående.

En klar agenda

Petre har siden starten i 1993 hatt en klar agenda i forhold til norsk musikk; kanalen skal bidra til utvikling av den norske musikkscenen, og få fram nye talenter. Dette gjør vi gjennom en helt bevisst policy, men også gjennom et engasjement som ikke kan vedtas av forskrifter eller statlige pålegg.

Man må ha befunnet seg veldig langt unna den norske populærmusikken det siste tiåret, for å ha unngått å observere Petres påvirkningskraft i så måte. Vannskillet i norsk musikk på tampen av 90-tallet kom som en følge av Petres frontkjempervirksomhet for norsk musikk.

Fordi "statskanalens musikkmedarbeidere" (sitat Paulsen) brenner for norsk musikk, har Petre vært fødselshjelper til Bylarm og Alarm. Vi har hatt et tett samarbeid med sentrale festivaler som Quart og Øya gjennom en årrekke. Vi var medarrangør av Zoom-turneen gjennom et halvt tiår. Petres demokonkurranse Urørt på www.nrk.no/urort/ er pr. i dag hjem for 2 989 usignerte norske artister. 9. februar gir vi ut en cd med det beste fra Urørt-sidene - med "noko attåt" - kalt "Rørt & Urørt".

Sist fredag arrangerte vi National Rap Shows 10-årsjubileum på Rockefeller. Stedet var utsolgt. 14 av 16 artister på scenen var norske. Nå er riktignok hip hop en utpreget amerikansk sjanger, noe Paulsen gir tydelig uttrykk for at han misliker. Men verken Tommy Tee eller undertegnede eller de 1 100 som
hadde kjøpt billett - skal vi dømme etter stemningen - satt igjen med følelsen av at "norsk musikkultur er tranpiller", slik Paulsen hevder.


Prosentregning gir ikke mangfold

Petre spiller i dag 35% norsk musikk, noe høyere i beste sendetid, noe lavere på kveldstid.

Grunnen til det er følgende; hvis man vil, kan formateringsverktøyet brukes til å øke norskandelen. Det gjør vi i Petre. Med glede. På kveldstid er norskandelen noe lavere fordi vi sender en rekke spesialprogrammer - en vesentlig del av det med smal musikk som ikke blir presentert noen andre
steder.

Petre har for eksempel 10 timer i uka med elektronisk musikk. Her presenterer tre av de klart største kapasitetene på området - Erik Eriksson, Olle Løstgaard og Elin "Sunshine" Vister - spennende ny musikk som ellers ikke ville blitt spilt ,eller omtalt, i noe riksdekkende medium. Altså musikk et stort publikum ikke ville få høre uten Petre. Her blir problemet med å erstatte kulturforståelse med kalkuator tindrende klart: Selv om de nevnte Petre-dj'ene skulle spille samtlige norske låter som ble utgitt i sjangeren, rett og slett bare sette på alle nye norske plater i sin helhet (noe som ikke ville være veldig spennende radio og mildt sagt ujournalistisk) ville det være langt under 35%.

Enkelt og greit fordi at det ikke kommer ut drøyt tre timer - 35% av 10 timers sending - norsk elektronika i uka.

Petre kunne vært "flinke", og lagt ned disse programmene, og enkelt erstatte dem med sendinger med 35% norsk musikk i formateringen.

På samme måte kan man gå gjennom en rekke strålende radioprogrammer med tilbud til spesielt interesserte på både P2 og Petre, og legge dem ned fordi dilletanter med kalkulator trodde det var en god idè. Men det ville gitt kulturelt enfold, et dårligere tilbud til publikum og mye dårligere vekstmuligheter for den musikalske underskogen.

Mindreverdighetskomplekser

Det triste med Fono-leder Jan Paulsens innlegg er at det avslører store mindreverdighetskomplekser på vegne av norsk musikk.

Mindreverdighetskomplekser som hører hjemme i det framtidige "Institutt for norsk populærmusikk" - file under 70's and '80's.

Paulsens klagesang vitner om at de norskeide plateselskapene ikke får til en døyt, at de ligger nede med knekt nakke og knekt selvtillitt alle som én.

Når man vet at Paulsens medlemsmasse inkluderer oppegående selskaper som Racing Junior, C + C Records, CCAP, Tuba Records, Ephemera ANS, Waterfall Records, Rune Grammofon, kan man gjette seg til et relativt høyt støynivå på det neste styremøtet i organisasjonen.

Vi tar når som helst en musikkdebatt med Jan Paulsen, men da forventer vi at han har fått med seg at norskandelen i P1 og Petre er "forbløffende" mye høyere enn norskandelen av cd-salget her til lands.

Marius Lillelien, kanalsjef NRK Petre
Håkon Moslet, musikksjef NRK Petre

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!