Wallin, Rolf

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Rolf Wallin (©Eli Berge / fotofil.no)

Rolf Wallin (født i Oslo 7. september 1957) er en usedvanlig allsidig musiker, som ikke bare har avslørt seg som en av Nordens ledende komponister av i dag, men også som performance-kunstner og i sin tidligere karriære som trompetist i ensembler som spente fra tidlig musikk til eksperimentell jazz og rock. Som komponist kombinerer han fritt datagenererte systemer og matematiske formler med intuitive tilnærminger, og de komplekse og samtidig plastiske teksturene i hans musikk minner om komponister som Xenakis og Ligeti. Wallins verkliste inneholder både instrumentale og elektroakustiske verk, absolutt musikk og scenemusikk. Hans stadige kryssing av genregrenser og stiler har resultert i en rekke vellykkede kryss-befruktninger.

I 1987 mottok Wallin Norsk Komponistforenings pris “Årets verk” for “….though what made it has gone” for mezzo sopran og piano, et verk som spinner rundt Osip Mandelstams modernistiske dikt "Whoever finds a horseshoe". “...though what made it has gone” trekker også veksler på Luciano Berios vokalverker og mer harmonisk orienterte komponister som Olivier Messiaen, men det er også et solid vitnesbyrd om Wallins egen, originale tilnærming til musikalsk komposisjon – og ikke minst om hans evne til å kombinere konstruktive og intuitive tilnærminger på en estetisk vellykket måte.

En idé som har vist seg spesielt fruktbar for Wallin er bruken av såkalte ”fraktale” algoritmer til å utvikle musikalsk råmateriale, som han bearbeider ved hjelp av en vedvarende dialektikk mellom systematisk utregning og egen musikalsk intuisjon. Blant Wallins viktigste fraktal-baserte komposisjoner finner man verkene for kammerorkester, ”Onda di ghiaccio” (1989) og ”Boyl” (1995), orkesterverket ”Chi” (1991), og kammermusikkverkene ”Stonewave” (1990), ”ning” (1991), og ”Solve et coagula” (1992). Mange av disse har oppnådd internasjonal anerkjennelse og fremføres stadig i inn- og utland, - spesielt slagverkstykket ”Stonewave”, som ble kåret til Beste Verk under ISCM Verdensmusikkdagene i Warszawa i 1992.

I tillegg til bruken av fraktale algoritmer til å organisere prinsippene for rytme og melodi, har Wallin utviklet et harmonigenererende prinsipp han har gitt begrepet ”krystall-akkorder”. Disse harmoniske krystallene er basert på en tredimensjonal harmonisk modell, hvor tre hovedintervaller stadig gjentas, og dermed definerer tre dimensjoner av en krystall. Resultatet er syntetiske skalaer som gir Wallin en bred og variert harmonisk pallett som strekker seg fra ”konsonerende atonalitet” til skarpe dissonanser. Wallin har benyttet sinbe krystallakkorder i flere nyere verk: før nevnte “ning”, “Solve et coagula” og “Boyl”; orkesterverkene Klarinettkonsert (1996) og ”Tides” (1998);”Ground” (1997) for cello og kammerorkester og kammerverket ”Appearances” (2002).

Wallins senere verk har konsolidert hans internasjonale anseelse, noe som har resultert i flere bestillinger og fremførelser. I 1998 mottok han Nordisk Råds Musikkpris for sin Klarinettkonsert. Dette verket er representativt for Wallins nye, mer intuitive tilnærming til komposisjon, som også har ført til verk som “Twine” for xylofon og marimba (1995). Her har Wallin gitt musikerne en høy grad av frihet og lydverdenen er minimal.

I tillegg til hans mange orkester- og kammermusikkverk har Wallin komponert en rekke multimediaverk (som det populære performance-stykket “Scratch” for ballong og “Yo” for computer og controller-dress), og skapt electroakustisk musikk for flere av Norges fremste samtidsdans-ensembler, koreografer og billedkunst. Blant hans nyere komposisjoner finner man også to musikkdramatiske verk, som har mottatt gode kritikker: radiooperaen ”LautLeben”, for jazzsangeren Sidsel Endresen og 4-kanals lydbånd (1999), og kammeroperaen ”Manifest” (2000), basert på en samling tidliger modernistiske manifester. Som ”...though what made it has gone”, eksperimenterer disse verkene fritt med språk og ulike klangvalører i den menneskelige stemme, solo og i kombinasjon med andre medier.

Til tross for allsidigheten i Wallins komposisjoner, er alle hans verk, enten det er performance eller systembaserte komposisjoner, karakterisert av hans fascinasjon av alle typer bevegelser som påvirker mennesket så vel som naturen.

2002
-
Del artikkelen på:
                  |     Mer

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!

Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Siste fra forsiden





Hva skjer i dag:



Ballade · Postboks 2674 Solli, 0203 Oslo · Besøksadr: Henrik Ibsensgt. 110
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten