Tor Fuglevik: En "tyv" med hjerte for klassisk musikk

Det er i disse dager 10 år siden NRK lanserte kanalen "Alltid Klassisk" - den første kanalen i verden som spilte klassisk musikk døgnet rundt. Ballade har i den anledning den store gleden av å presentere et rykende freskt intervju som Knut Skram og Lars-Jacob Krogh har gjort med tidligere radiodirektør Tor Fuglevik, som var mannen som sørget for at "Alltid Klassisk" ble en realitet. - I løpet av ganske kort tid ble "Alltid Klassisk" en viktig del av "sølvbestanden" i NRK, sier Fuglevik. - Daværende styreleder Kåre Willoch sa en dag til meg at "Tor, du skal vite det, at "Alltid Klassisk" er alene verdt hele lisensen".

30.05.2005 | Av: - Red.

Av Lars-Jacob Krogh og Knut Skram, Lytterforeningen for Klassisk Musikk

- Jeg fikk ideen fra min gamle venn Olli Alro i Helsingfors en gang i 1993 - og stjal den umiddelbart, forteller Tor Fuglevik. - Alro var direktør for kulturavdelingen i YLE og fortalte at han hadde tenkt å lage en helautomatisk, ubemannet radio for klassisk musikk hele natten. Det slo meg at dette kunne vi gjøre ikke bare på natten, men 24 timer i døgnet, året rundt.

- Etter hjemkomst forela jeg tanken for min sjef Einar Førde, som hadde raushet, innsikt, forståelse - og mot – nok til å gi klarsignal.

Slik gikk det til at Norge fikk VERDENS FØRSTE kanal som spilte bare klassisk musikk, døgnet rundt. Vi slo Sverige med 3 måneder og BBC med 4 måneder. Men veien dit var litt kronglete.

Førde hadde sagt at programmet måtte være billig (det kostet i starten 1.6 millioner kroner årlig av et totalbudsjett for NRK på 3.4 milliarder), det måtte ikke ansettes nye folk, og så skulle det være teknisk avansert, med tanke på fremtiden.

Det holdt på å ikke bli noe av i det hele tatt, for kravene fra TONO og GRAMO var slike at det hele holdt på å gå i vasken.

- Da ble Einar og jeg enige om å sende et par mann til New York for å finne innspillinger som var frie for slike bindinger. De fylte opp en stor Amerika-koffert med 1000 CD-innspillinger, og det var nok til å kunne holde oss gående i lang tid, uten at det ble for mange repriser.

- Etter en stund kom folkene fra TONO og GRAMO og ba om nye forhandlinger. De skjønte vel at det var bedre å få noe ut av det, siden vi åpenbart hadde tenkt å kjøre løpet. Og slik ble det da at torsdag den 1. juni 1995 kunne Einar Førde « klippe over mikrofonledningen » og få det hele i gang .

Men det var et meget « smalt» program, som det heter i NRK-sjargongen - hva var lyttertallet?

- Sammenlignet med de andre kanalene var det ikke så mange. Men - hva venter man seg egentlig av lyttertall på en kunstmusikk-kanal? Hver dag er det nå like mange som lytter på «Alltid Klassisk" , som det ville gå til å fylle Oslo Konserthus 30 ganger – hver dag gjennom hele året. Og da kan du begynne å regne på billettprisen – det er billig å gå på konsert i « Alltid Klassisk. »

Men likevel kom sparekniven fram, etter noen ganske få år. Det var vel en feilaktig tanke?

- La meg si det slik – jeg ville ikke ha begynt der hvis jeg som Kringkastingssjef måtte gå til innsparing. Jeg ville ha begynt et helt annet sted. For – i løpet av ganske kort tid ble « Alltid Klassisk » en viktig del av « sølvbestanden » i NRK. Daværende styreleder Kåre Willoch sa en dag til meg at – « Tor, du skal vite det, at «Alltid Klassisk »er alene verdt hele lisensen.

- Så jeg synes godt man kan diskutere klokheten i å skulle fjerne en slik kanal, som er en så sterk legitimeringsfaktor for hele lisensinstituttet ».

Nå gikk det jo bra da, og i mellomtiden var det kommet til andre « Alltid-kanaler » også, som du hadde tatt initiativet til.

- Ja, først og fremst må jeg nevne «Alltid Nyheter » som kom på lufta i 1997. Den ideen stjal jeg også, faktisk, fra ABC i Australia. Der har jeg en god venn som er kringkastingssjef, og han hadde en kanal som de kaller News Radio i Sydney. Han ga meg hele konseptet sitt, og det rappet jeg hensynsløst. Men til gjengjeld inviterte jeg ham jo hit da vi åpnet "Alltid Nyheter" i april '97. Men det er en annen historie; vi skulle vel snakke om "Alltid Klassisk"?

Vel, poenget er jo at det etter hvert er kommet så mange slike nisjekanaler – den siste er « Alltid Folkemusikk »; hva med den?

- Den planla vi tilbake i 1997/98, men pengeproblemer gjorde at den ikke kom på lufta før nå i år. Dessverre rakk jeg ikke å få i stand «Alltid Jazz» mens jeg var radiodirektør – det håper jeg at NRK nå får til. Et samarbeid med Jazzradioen i Oslo var med i konseptet den gang. Hva de velger nå vet jeg ikke, men at den kommer, det er jeg ganske sikker på .

Selv om jazzinteressen tilsynelatende er stor i visse miljøer, så slår den ikke særlig ut på NRK’s statistikker, i hvert fall. Og for å holde oss til terminologien igjen – hvor smal kan en "Alltid-kanal» bli?

- Jeg tror at man trenger både horisontale kanaler som er veldig brede, som NRK 1, og vertikale kanaler som går i dybden. Det er i avbalanseringen mellom disse vi finner det riktige tilbudet til våre lyttere. NRK skal imøtekomme absolutt alle grupper, og det kan man ikke gjøre ved å ha bare breddekanaler; vi er nødt til å ha nisjekanaler. Jeg vil si at en kanal som når fram til 40.000 mennesker hver dag, det er ikke noen smal kanal i Norge. Når du i tillegg vet at innholdet er kunstmusikk - vel, det er bra det.

- Men hvis en kanal koster en del å lage, og du kommer ned i et lyttertall på noen ganske få tusen – under 10.000, da kan du nok stille det spørsmålet. Men det avhenger helt av hvilket innhold og hvilket publisistisk grunnlag vi snakker om ».

Er det ikke egentlig slik at det er den gamle folkeopplysningstanken som har ført til at vi har fått alle disse smale kanalene?

- Jo, det er det. Men det er ikke bare et ideologisk utgangspunkt for disse kanalene. Vi må være så ærlige å innrømme at det er den teknologiske utvikling som har gjort det mulig å lage det så billig. Her ser vi at når teknologien overtar behovet for bemanning, så går prisene radikalt ned. Det høres for eksempel ut som om det er mennesker på vakt om natten i "Alltid Klassisk"; det er det ikke. Det er bare en datamaskin som styrer annonseringene som er lest inn på forhånd, innimellom musikken. Så mikser den lydfilene, så det høres ut som om det sitter levende mennesker på vakt i studio. Men det gjør det ikke; opptakene er gjort på høylys dag, og vedkommende som gjør mellomstikkene har ikke hørt musikken i det hele tatt.

Vi i Lytterforeningen for klassisk musikk (LKM) er jo fortsatt litt opptatt av folkeopplysningstanken; og vi synes det er beklagelig at NRK nærmest har kuttet ut all klassisk musikk i P1, mens andelen stadig går nedover i P2. Er ikke det litt synd?

- Jo, det er det. Men jeg tror likevel at vi står og gråter ved feil grav hvis vi går løs på kunstmusikken slik. For – hvis vi skal tenke oss tilbake til den gamle radioen med populærmusikk og Mozart om hverandre, for ikke å snakke om Mahler – det er en tapt tid.

- Vi må innse at det er et koldtbord her, som man kan velge fra. Og så må vi tiltro publikum evnen til å søke seg dit de vil. Det som er mest beklagelig, det er at "Alltid Klassisk" ikke nå allerede sendes over hele landet. Det er ille.

- Så vil jeg si at vi godt kan diskutere om det ikke burde være mer kunstmusikk i P2. Men det å la en bred folkelig kanal som P1 også drive oppdragende virksomhet ved å pumpe inn Mahler, det har jeg personlig ikke så stor tro på. Jeg skjønner hvorfor dere i Lytterforeningen for klassisk musikk hevder det, det er det lett å forstå. Men når man skal komponere en flerkanalsradio, så vil det kunne bli rart. Mozart – JA; Mozart spiller vi i Ønskekonserten i hvert fall. Men Mahler - N-e-e-i. Vel, det er mitt syn.

Skal vi til slutt se litt fremover, på det du driver med nå, som administrerende direktør i Norsk Televisjon. For det er vel en sammenheng med det vi har snakket om til nå?

- Ja, det er det. Det jeg holder på med nå, det er å få digitalisert fjernsynet gjennom det såkalte digitale kringkastingsnettet fra alle fjelltoppsenderne i Norge. Det er det eneste fjernsynsnettet som når ut til hele befolkningen. Det vil også bringe ut « Alltid Klassisk » i sin tid, sånn at når vi kommer ut med hele Norsk Televisjons (NTV) nett, så vil hele befolkningen kunne ta inn NRK « Alltid Klassisk », via TV-apparatet. NTV eies 50/50 av NRK og TV-2, og vi forventer å få konsesjon i løpet av høsten eller tidlig på nyåret ».

Når blir det snakk om sendinger her?

- Vi begynner med å fyre opp det digitale nettet region vis, og så stenger vi det analoge systemet etter 6 måneder. Vi begynner i 2007 og så er vi ferdig før juleklokkene begynner ringe i 2009.

- Vi er oppe i en liten krise akkurat nå, fordi vi var uforsiktige og satte døren litt opp på gløtt for Telenor. Vi skal komme igjennom den. Vi taper kanskje 6 måneder på hele prosjektet, men det er ikke verre enn som så. Jeg håper i hvert fall ikke det .

Men tror du da at når dere åpner, at radiokanalene kommer samtidig med TV-kanalene?

- Ja, det tror jeg. Nå er det selvsagt opp til NRK å svare bestemt på det spørsmålet. Men jeg har forstått NRK slik at de vil kjøpe seg inn på vårt nett og sende "Alltid Klassisk" og de andre kanalene fra dag 1. Teknisk er ikke det noe problem.

- Vi begynner altså i Bergensområdet i 2007, så går vi nedover kysten til Sørlandet og opp mot Oslo og Østfold, hvor vi er i 2008. Så til Midt-Norge, resten av Vestlandet, og til Nord-Norge. Vi avslutter med Oppland og Hedmark, for vi tror at hedmarkingene, som er så godt representert i Lytterforeningen for klassisk musikk, er de mest flegmatiske og tålmodige ».

Et spesialspørsmål helt til slutt – når kan vi gjøre oss håp om å få oppleve opera på TV hele døgnet, som for eksempel, i New York?

- Realistisk sett ligger det langt fram i tid. Hjemme i min stue sitter jeg nå og ser på høyoppløsnings-TV. Der ser jeg hvordan den nye teknologien gir en operaopplevelse som er helt unik. Jeg tror at det på et paneuropeisk plan er tilstrekkelig interesse for at vi kan ha en operakanal som går hele tiden – om ikke så lenge. Det vil selvsagt bli en del repriser, men det er absolutt mulig ».

Før det kan vi kanskje gjøre oss håp om en «Alltid Opera»-kanal på radio?

- Det har vi faktisk diskutert i EBU’s sammenheng tidligere, men det fikk vi ikke til den gang. Det endte i stedet opp med at vi fikk laget til en paneuropeisk nattradio. Og den nattradioen, det er den dere hører i "Alltid Klassisk", den går over hele Europa med samme meny .

Så i denne sammenheng er vi i Norge også et fullverdig europeisk land, da?

- Ja, det er vi i høyeste grad!

Lars-Jacob Krogh og Knut Skram sitter begge som styremedlemmer i det idealistiske foretaket Lytterforeningen for Klassisk Musikk, som i disse dager nærmer seg 1400 betalende og engasjerte medlemmer. Intervjuet er også publisert på Lytterforeningens egne hjemmesider, som interesserte finner på denne lenken. Her finner du også bakgrunnsstoff om foreningens arbeid, samt dybdeartikler, innspil og analyser. Også styremedlem Janusz Ziolko var med på intervjuet.

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!