Beatniks – Beatnicks – New Beatnicks

06.08.2006

Rockeband fra Oslo dannet i 1961. I sitt første tiår gjennomgikk gruppen en rivende utvikling fra å være et rent instrumentalband à la The Shadows til å bli et progressivt rock-ensemble med nytt hjemland (Frankrike) og ny identitet (►Titanic). Underveis skiftet bandet skrivemåte i navnet fra Beatniks til Beatnicks, og i en periode kalte de seg også New Beatnicks. Rundt regnet 20 forskjellige medlemmer var innom bandet i løpet av 60-tallet. Beatnicks opphørte å eksistere i august 1969, da bandet emigrerte til Frankrike og skiftet navn til Titanic. Etter en mimrekonsert på Jordal Amfi sommeren 1982 valgte ►Svein Finjarn og Carsten Deberitz å gjenforene Beatniks slik gruppen opprinnelig var; et instrumentalband med et og annet vokalt nummer på repertoaret. De har siden holdt det gående som et orkester med like mye country som gammelpop og instrumentalrock på menyen, og er således et av Norges lengstlevende band.

Finjarn hadde spilt med en rekke band før han tidlig i 1961 ble medlem av The Lightnings, sammen med Stein Jordbrånen (rytmegitar), Truls Lorck (trommer) og Thore Fronth (bass). Han fant ordet beatnik i ei lommeordbok, og overtalte bandet til å skifte navn. Det nydøpte Beatniks vant en talentkonkurranse i Oslo våren 1961. Den første av mange utskiftninger i besetningen fant sted da Fronth ble erstattet av Carsten Deberitz.

Gruppen platedebuterte i 1962 med singlen «Flickorna i Småland»/«Stumbeling Guitars» på etiketten Viking Music. Single nummer to kom i september 1962 «Johan på Snippen» (med produsent ►Kjell Karlsen på piano)/«Mars One». De var også med i filmen Sønner av Norge kjøper bil, hvor de backet ►Grynet Molvig.

Med ny rytmegitarist, Oddvar Gundersen fra The Screamers, vant de skandinavisk mesterskap for shadowsband 31. mars 1963. De spilte tre låter i finalen – «Istanbul», «In A Persian Market» og «Sabre Dance» – og disse ble spilt inn for EP-en The Beatniks Fly Middle East, utgitt i mai 1963. Fjerde låt på EP-menyen var «Turkish Sallad». I september 1963 kom enda en single – «Under Paris himmel»/«Don’t Go Away». Ved inngangen til 1964 forandret de stavemåten i navnet til Beatnicks, og musikken ble nå dreid mot mer tidsriktig britisk rock. Et eget Beatles-show ble innøvd (gruppen hadde truffet The Beatles i Gøteborg høsten 1963), og ellers på repertoaret sto låter fra Kinks, Animals, Searchers og Rolling Stones.

Finjarn sluttet i mai 1965 for å bli medlem av ►Blue Secrets og ble erstattet av Freddy Lindquist fra Gibbons. Den nye besetningen rakk å spille sammen et år, før gruppen gikk inn i en periode dominert av utskiftinger. Deberitz og Lindquist trakk seg, og Svein Finjarn kom tilbake. Han inviterte med seg Kjell «Kjaperud» Asperud (vokal) og Finn John Andresen (sologitar). Med Arild Krosby som fast bassist, i hvert fall for et år, sto denne utgaven av Beatnicks for fabelaktige tolkninger av datidens hits.

Beatnicks tilbrakte stadig mer tid i Danmark. I 1968 var det bare Lorck og Kjaperud som var igjen av tidligere medlemmer. Finjarn hadde hoppet av for andre gang – nå for å bli medlem av ►Vanguards. Nye medlemmer var Janne Løseth (gitar) fra ►Pussycats, Kjell Aas (orgel) fra ►Mojo Blues og Tore Syvertsen (bass). Freddy Lindquist ga ut soloalbumet Menü i 1970.

I januar 1969 sluttet Janne Løseth, og Freddy Lindquist kom tilbake for et halvt års tid. Denne besetningen laget gruppens siste single; en versjon av Motown-slageren «Reach Out (I’ll Be There)», utgitt i Danmark. Deler av besetningen dannet gruppen ►Jumbo i Norge. Den resterende kvartetten – Lorck, Kjaperud, Aas og Løseth – flyttet til Tyskland, senere Frankrike, ansatte engelskmannen Roy Robinson som vokalist og etablerte seg først som Norwegian Wood, men landet på navnet Titanic.

22. august 1982 deltok en seksmannsutgave av Beatnicks på en stor konsert på Jordal Amfi. Dette inspirerte Finjarn og Deberitz til å starte opp igjen Beatniks – uten c. En ny besetning ble satt sammen, bestående av Finjarn, Deberitz, Per Bakkelund (trommer), Iain Snowdon (gitar, vokal) og Olav Færø (keyboards). Denne kvintetten laget LP-en Cadillac i 1985, produsert av Nils B. Kvam.

I 1986 møttes kvartetten Finjarn, Deberitz, Lorck og Gundersen i studio for å spille inn en ny versjon av «Istanbul» i anledning gruppens 25-årsjubileum. Innspillingen ble inkludert på en maxi-EP med fire kutt, der de øvrige tre kuttene var spilt inn med 86-utgaven av Beatniks. I 1992 laget gruppen en CD til en innsamlingsaksjon for båten M/TR Njord, som forliste utenfor Svalbard. Opplaget ble begrenset til 2000 eksemplarer, noe som gjør denne platen til den mest sjeldne i Beatniks’ diskografi. Martinsen og Amundsen trakk seg innen Beatniks gikk i studio for å lage neste plate. Nye medlemmer var Tom Arild Anderson (keyboards) og Kjell Jørung (vokal), og med ►Stephen Ackles som gjest ga gruppen ut Jukebox Swing i 1996. Platen innledet den mest aktive perioden i platekarrieren til Beatniks – 35 år etter starten!

Høsten 1996 gikk en gammel drøm i oppfyllelse: Beatniks fikk spille inn plate med to av musikerne fra Elvis Presleys første band – legendariske Scotty Moore (gitar) og D.J. Fontana (trommer) – samt vokalgruppen The Jordanaires. Albumet Elvis Pres­ley Is Alive And Well ble gitt ut i anledning Elvis’ fødselsdag 8. januar 1997. Stefan Parlowski (gitar) begynte i bandet, og to CD-er fulgte i 1999: Cross Country og Into The Shadows, som var den mest rendyrkede Beatniks-platen gruppen hadde laget siden EP-en i 1963. 40-årsjubileet ble feiret med en dobbel samle-CD inneholdende alle de beste opptakene og en rekke godbiter fra arkivene.

And Now! The New Beatnicks (Triola, 1967)
Norsk rock’s gyldne år (Sonet, 1981) samleplate
Cadillac (Tomato, 1985)
The Beatniks (Grappa, 1989)
Guitars Only! (Triola, 1990) samleplate
The Great Lost Beatnicks Album (Triola, 1996)
Jukebox Swing (Tylden & Co., 1996)
Elvis Presley Is Alive And Well (Tylden & Co., 1997)
Cross Country (Tylden & Co., 1999)
Into The Shadows (Tylden & Co., 1999)
40 Years Of Excellence (Tylden & Co., 2000) dobbel samle-CD

Kommentarer: